Griller Aasland om studiegjeld. — Svaret var ganske unnvikende

— Svaret var ganske unnvikende, og hun svarte ikke på det som ble spurt om i brevet. Jeg er ikke imponert over måten Arbeiderpartiet har håndtert dette på, sier Geir Pollestad. 

Senterpartiets (Sp) mann i kontroll- og konstitusjonskomiteen er fremdeles ikke fornøyd med svarene han har fått av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap). 

To uker har gått siden komiteen bestemte seg for å stille Aasland en rekke spørsmål om hva som skjedde da regjeringen foreslo å kutte i ordningen for sletting av studiegjeld i distriktene i sitt budsjettforslag. 

Et av spørsmålene komiteen ønsket svar på var hvor lang tid det tok fra Arbeiderpartiet (Ap) hadde bestemt seg for å kutte i ordningen, til dette ble kommunisert ut til befolkningen.

Svaret som Aasland serverte i forrige uke imponerte verken Pollestad eller komiteens leder Per-Willy Amundsen (Frp), og på tirsdagens møte i kontrollkomiteen bestemte komiteen seg for å stille ytterligere tre oppfølgingsspørsmål til Aasland.

Når skjedde det?

I brevet komiteen sendte til Aasland blir hun nok en gang spurt om en begrunnelse for hvorfor regjeringen ikke kommuniserte ut til befolkningen at ordningen skulle kuttes etter at dette ble besluttet på regjeringens budsjettkonferanse i august. 

Komiteen ønsker også å vite når Ap bestemte seg for å endre ordningen.

Budsjettforslaget ble møtt med massiv kritikk, blant annet fordi statsminister Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiets nestleder Jan Christian Vestre skrøt av det nye tiltaket i valgkampen — selv om de på dette tidspunktet visste at de ville foreslå å kutte i ordningen i statsbudsjettet.

— Det er dette som er hovedankepunktet. Fra siste halvdel av august til midten av oktober lå det ute informasjon på regjeringens og Lånekassens side, som ikke stemte, sier Pollestad.

Et annet spørsmål Pollestad og co. ønsker svar på, er om regjeringen kommuniserte til befolkningen da de lanserte ordningen at det kom med et forbehold om midler over statsbudsjettet for 2026. 

I brevet påpeker komiteen at regjeringen la ut på sine nettsider 11. oktober 2024 at «regjeringen vil sette av penger i budsjettet for 2026. I oktober neste år vil regjeringen legge fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Kostnaden er anslått til 1,3 mrd. kroner, og regjeringen vil inkludere denne summen i sitt forslag til dette budsjettet.»

«Fremgår det noen andre steder, der opptjeningstiden omtales, at det lå en slik forutsetning», spør komiteen. 

politikk

Nå starter «tuttifrutti»-forhandlingene

— Krevende økonomiske tider

Pollestads parti var med på å legge fram ordningen, da som medlem av regjeringen, høsten 2024. 

Det distriktspolitiske tiltaket lød som følger: Alle uteksaminerte studenter som var bosatt i en av de 189 kommunene i sentralitetssone 5 og 6 i minst ett år, og var i arbeid, skulle få slettet 25.000 kroner i året av studiegjelden fra og med 1. januar 2026. Opptjeningstiden startet 1. januar 2025.

Da statsbudsjettet for neste år ble lagt fram i oktober var derfor overraskelsen stor da Arbeiderpartiet foreslo å redusere ordningen og kutte 101 kommuner fra listen.

— Det er krevende økonomiske tider, og regjeringen har måttet gjøre prioriteringer. Vi mener den nye ordningen fortsatt bidrar til å styrke distriktene. Nå gjør vi det lettere for hver fjerde kommune og store deler av Distrikts-Norge å tiltrekke seg folk med riktig kompetanse, sa Aasland i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Det tok likevel ikke mange dagene før Ap snudde og tok inn de 101 distriktskommunene i varmen igjen.

Hvor Arbeiderpartiet skal finne 900 millioner kroner for å betale for tiltaket, er foreløpig ubesvart, og mange universitets- og høgskoletopper frykter at regningen vil tilfalle dem.

Politikk

Frp-Amundsen om Aaslands svar: — På ingen måte imponert