politikk
Nå starter «tuttifrutti»-forhandlingene
Senterpartiet ønsker store kutt i byråkratiet, mens SV og MDG ønsker flere hundre millioner kroner til universiteter og høgskoler. Blir de fem samarbeidspartiene enige?
Fredag klokken 14 gikk startskuddet for årets budsjettforhandlinger i Stortinget. For første gang skal hele fem partier møtes for å bli enige om et statsbudsjett: Arbeiderpartiet (Ap), Miljøpartiet De Grønne (MDG), Sosialistisk Venstreparti (SV), Senterpartiet (Sp) og Rødt.
I tur og orden har Arbeiderpartiets samarbeidspartnere lagt fram sine alternative budsjett denne uken, og sist ut var MDG. De la fram sitt forslag kun få timer før forhandlingene startet.
De Grønne ønsker å øke basisbevilgningen til universiteter og høgskoler med 170 millioner kroner. De foreslår også å øke bevilgningen til de private høgskolene med 30 millioner kroner. Studentene skal også få mer, og MDG foreslår å øke studiestøtten til 1,4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Prislappen er på 377 millioner kroner.
For å balansere budsjettet ønsker MDG betydelige kutt i petroleumsforskning.
«Vi kutter støtten til petroleumsforskning, unntatt forskning på HMS og reduserte utslipp av klimagasser (148 mill. kroner). Vi øker støtten til sjøfuglovervåkning (20 mill. kroner)», står det i partiets alternative budsjett.
Mer penger?
Om forskning og høyere utdanning blir en viktig sak for partiene i forhandlingene, gjenstår å se.
Tre av de fire samarbeidspartiene har ønsket å gi mer til studentene, og det er spenning knyttet til om studiestøtten vil bli knyttet til grunnbeløpet i folketrygden.
Senterpartiet har på sin side ønsket å kutte vesentlig i byråkratiet.
Et stridstema som kunne blitt til en betent sak mellom partiene, er sletting av studiegjeld i distriktskommuner.
Kritikken haglet mot Arbeiderpartiet da statsbudsjettet for neste år ble lagt fram i oktober fordi partiet foreslo å redusere ordningen og kuttet 101 kommuner fra listen.
Senterpartiet steilet og kunngjorde at det var uaktuelt med budsjettforhandlinger før Ap hadde snudd. Det gjorde partiet kun få dager senere.
Men det er knyttet spenning til hvordan Arbeiderpartiet og budsjettpartnerne skal finne 900 millioner kroner for å betale for tiltaket. Mange universitets- og høgskoletopper frykter at regningen vil tilfalle dem.
Dette ønsker partiene
I sitt alternative statsbudsjett foreslår SV å øke rammebevilgningene til universiteter og høgskoler med 300 millioner kroner, samt avskaffe studieavgiften for utenlandske studenter.
For å finansiere dette ønsker SV å hente midler ved å kutte tilskuddet til NLA Høgskolen med 340 millioner kroner, nesten hele institusjonens foreslåtte statsbevilgning for 2026.
Motivasjonen bak forslaget er at NLA Høgskolen har et verdigrunnlag som SV mener er i strid med prinsippet om like rettigheter for alle. SVs utdanningspolitiske talsperson Sunniva Holmås Eidsvoll uttaler at staten ikke bør bruke fellesskapets penger på institusjoner som bygger på holdninger de mener er diskriminerende.
Partiet foreslår også å øke studiestøtten med 10 prosent og knytte støtten til grunnbeløpet i folketrygden (G). Prislappen anslår de å være 296 millioner kroner. Med SVs budsjett betyr det 1517 kroner mer i måneden å rutte med neste studieår.
Flere studentboliger skal det også bli. SV ønsker å doble antallet nye studentboliger som ligger inn i regjeringens forslag til 4.000 nye boliger. Prislappen er på 261 millioner kroner.
Sp: Mindre byråkrati
Senterpartiet har i sitt alternative statsbudsjett foreslått å kutte totalt 190 millioner kroner fra byråkratiet i forskning og høyere utdanning: 80 millioner kroner fra Forskningsrådet, 80 millioner kroner fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og 30 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet.
— Vi forventer at vi må effektivisere forskning og høyere utdanning på lik linje med alle andre. Vi må ha en diskusjon om hvor mye som skal gå til å administrere i forhold til hvor mye som går til selve kunnskapsbyggingen, sa Erling Sande, utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet, til Khrono tidligere denne uken.
Det foreslåtte kuttet i driftsbudsjettet til Forskningsrådet er på 10 prosent sammenlignet med regjeringens forslag. For HK-dir er Senterpartiets forslag 15 prosent lavere enn regjeringens.
— Det er ikke dramatisk, men vi har forståelse for at alle som får beskjed om at livremmen må strammes synes at det er kjipt, sier Sande.
I motsatt ende vil partiet flytte studieplasser i sykepleie til Tromsø, Molde og Bodø, gi mer til NMBU på Ås, øke tilskuddet til institusjoner med flere campus og gi Bergen noen av studieplassene i kvanteteknologi.
Rødt: Mer til studentene
I sitt alternative statsbudsjett for 2026 foreslår Rødt å styrke studentøkonomien betydelig.
Partiet ønsker blant annet å øke frikortgrensen fra 100.000 til 150.000 kroner slik at studenter som jobber ved siden av studiene får beholde mer netto lønn. De setter også av midler til studentvelferd, 10 millioner kroner, og planlegger bygging av 1000 nye studentboliger med en prislapp på 130 millioner kroner.
— I dyrtiden har studentene blitt rammet hardt. De jobber mye, men har lite tid til å være studenter, sa utdanningspolitisk talsperson for Rødt, Hege Bae Nyholt, til Khrono tidligere denne uken.
— Vi mener at det er et politisk ansvar å sørge for at studenter kan betale regningene sine og ha den tiden som faktisk trengs til å studere, fortsetter hun.
Ifølge partiet ville studentene kunne fått opptil cirka 20.000 kroner mer i året hvis alle forslagene deres ble gjennomført.
