statsbudsjett

Sp vil kutte 80 millioner kroner i Forskningsrådet

Senterpartiet vil kutte nær 200 millioner kroner i byråkratiet i Forskningsrådet, HK-dir og Kunnskapsdepartementet. — Ikke dramatisk, sier Erling Sande.

Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson, Erling Sande, mener forskning og høyere utdanning må kutte i byråkratiet på lik linje med alle andre. Her fra en debatt med Rødts Marie Sneve Martinussen i Stortinget tidligere i år. Fredag starter forhandlingene der de to partiene, sammen med resten av de rødgrønne, skal bli enige om neste års statsbudsjett.
Publisert Sist oppdatert

Denne uken sparkes forhandlingene om neste års statsbudsjett i gang. Det er ventet harde forhandlinger mellom Arbeiderpartiet (Ap) og «tutti-frutti»-partiene som Støre & co. er avhengig av for å få flertall for sitt budsjett. 

Tirsdag ettermiddag la Senterpartiet (Sp) fram sitt alternative statsbudsjett, og partileder Trygve Slagsvold Vedum har funnet fram sparekniven: Den tidligere statsråden har gått til krig mot pengebruken i offentlig sektor, og foreslår å kutte fire milliarder kroner i byråkrati og konsulentbruk. 

Han svinger også kniven over forskning og høyere utdanning. I forslaget vil Senterpartiet kutte 80 millioner kroner i byråkrati i Forskningsrådet, 80 millioner i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og 30 millioner i Kunnskapsdepartementet. 

Til sammen vil de altså fjerne 190 byråkratmillioner fra forskning og høyere utdanning.

— Det kommer til å svi?

— Vi forventer at vi må effektivisere forskning og høyere utdanning på lik linje med alle andre. Vi må ha en diskusjon om hvor mye som skal gå til å administrere i forhold til hvor mye som går til selve kunnskapsbyggingen, sier Erling Sande, utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet. 

— Lite kutt for en så stor organisasjon

Det er ikke mer enn tre år siden Forskningsrådet var gjennom en større nedbemanningsprosess etter at regjeringen kuttet bevilgningen i statsbudsjettet for 2023. 

Ledelsen sendte ut tilbud om sluttpakke til samtlige 460 ansatte, og til slutt endte 84 personer opp med å takke ja til tilbudet. Dermed unngikk ledelsen oppsigelser. 

— Norges forskningsråd har knapt kommet seg opp i knestående igjen etter forrige kuttrunde. Hvorfor vil dere de til livs?

— Vi vil de ikke til livs. Vi mener at de, som alle andre, må spare inn. Vi har ikke penger til alt, og hvis en ser samlet på det så er det et lite kutt for en så stor organisasjon, sier Sande.

Det foreslåtte kuttet i driftsbudsjettet til rådet er på 10 prosent sammenlignet med regjeringens forslag. For HK-dir er Senterpartiets forslag 15 prosent lavere enn regjeringens. 

— Det er ikke dramatisk, men vi har forståelse for at alle som får beskjed om at livremmen må strammes synes at det er kjipt, sier Sande. 

Vil betale mindre av livsvitenskapsbygget

Sande påpeker at en del av det å være politiker også er å holde igjen og ikke bruke for mye penger, og at partiet med dette budsjettet ikke legger opp til å øke oljepengebruken utover regjeringens forslag.

— Vi tror det er rom for effektivisering av mange områder i offentlig sektor. Det er det vi legger opp til.

Senterpartiet vil også redusere andelen staten skal dekke i budsjettoverskridelsen på Livsvitenskapsbygget, som skal stå ferdig i 2026—27. Partiet ønsker å spare 130 millioner kroner på denne posten. 

De mener også at Arbeiderpartiet legger opp til å bruke for mye på tiltak for internasjonalisering i høyere utdanning. Denne posten ønsker de å redusere med 90 millioner kroner. 

Mer til distriktene

I motsatt ende vil partiet flytte studieplasser i sykepleie til Tromsø, Molde og Bodø, gi mer til NMBU på Ås, øke tilskuddet til institusjoner med flere campus og gi Bergen noen av studieplassene i kvanteteknologi.

— Er dette et forsknings- og høyere utdanningsbudsjett eller et distriktsbudsjett?

— Det er helt klart at forskning og høyere utdanning er vektet tyngst. Med dette sikrer vi kompetanse i hele landet, og viser forskjellen på vårt og regjeringens opplegg. Vi vrir dette fordi vi mener at de store midlene vi bruker på utdanning skal komme hele landet til gode.

Regjeringen har foreslått en sentralisering, sier Sande, mens utfordringen er å sikre at en har fagfolk i både nord og vest. Da er det viktig å ha studieplasser i hele landet, ikke bare i Oslo, mener han.

— Du argumenterer med distriktspolitikk, ikke det beste for akademia?

— Men da legger du inn et radikalt prinsipp. Å si at det å plassere 50 studieplasser i sykepleie i Oslo er en satsing på akademia, mens det å plasser studieplassene rundt omkring er distriktspolitikk, det er et premiss jeg ikke er med på, sier stortingsrepresentanten mens dekningen på toget han sitter på blir stadig dårligere.

— Er du langt ute i distriktet?

— Nærmer meg Oslo S.

Powered by Labrador CMS