Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
statsbudsjettet
Flytter 100 studieplasser i sykepleie fra nord til sør
UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet og Høgskolen i Molde har én ting til felles: De må gi fra seg studieplasser i sykepleie til læresteder i Oslo.
Publisert
Sist oppdatert
I forslag til statsbudsjett tilfører Kunnskapsdepartementet 155 studieplasser i sykepleie til tre utdanningsinstitusjoner i Oslo:
Lovisenberg diakonale høgskole får 75 plasser, OsloMet får 50 plasser og VID vitenskapelige høgskole får 30 ekstra studieplasser.
100 av disse studieplassene er tatt fra UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet og Høgskolen i Molde.
«Ser bort fra virkeligheten i distriktene»
Regjeringen har over lengre tid fulgt med på hvordan de ulike universiteter og høgskoler har klart å fylle opp sine studieplasser innen sykepleie, og de har truet med å inndra studieplasser hvis og når institusjonene ikke klarer å fylle sine plasser. I statsbudsjettet for 2026 er det første gang akkurat dette skjer.
— For å utnytte midlene bedre foreslår departementet derfor å redusere bevilgningen til noen institusjoner som har mange plasser som ikke er fylt opp, for å frigjøre midler til andre satsinger ved universiteter og høgskoler i 2026, heter det i forslag til statsbudsjett for Kunnskapsdepartementet.
— Begrunnelsen er at vi ikke fyller opp plassene. Det kan høres rimelig ut — men bare om man ser bort fra virkeligheten i distriktene, skriver de tre institusjonene som er rammet i en kronikk i Khrono.
Det er dekanene Gøril Ursin, Liv Bachmann og Gunbjørg Svineng ved Nord universitet, Høgskolen i Molde, og UiT Norges arktiske universitet som løfter fram denne flyttingen av sykepleierplasser fra nord og nordvest til svært sentrale strøk i sør.
— Å kutte finansiering av 100 studieplasser i sykepleie i Nord-Norge og i Nordmøre og Romsdal, og heller opprette nye studieplasser i Oslo-gryta, henger ikke sammen med målet om å utdanne flere sykepleiere til distriktene, skriver de tre.
Tilførte nye plasser under korona og i 2022
I forslag til statsbudsjett trekker regjeringen fram at de i 2022 utvidet kapasiteten i sykepleieutdanningene med 500 studieplasser. I tillegg var også 450 av plassene i Utdanningsløftet i 2020, som kom som følge av koronapandemien, innenfor sykepleie.
Departementet peker på at noen av utdanningsinstitusjonene ikke har hatt søkergrunnlag for en slik utvidelse av studieplasser. Dette kombinert med nedgang i søkertall har gjort at det er færre studenter i sykepleierutdanningene nå enn før de to nevnte satsingene.
Departementet lover likevel at dette tapet ikke nødvendigvis er for evig. I forslag til statsbudsjett heter det nemlig at dersom opptakene framover viser at plassene kan bli fylt igjen, så vil departementet vurdere å tilbakeføre midlene.
«For å ta høyde for dette foreslår departementet at halvparten av reduksjonen på 40 mill. kroner blir faset inn i 2026», skriver departementet.
Overrasket over kutt når trend er positiv
Gunbjørg Svineng er dekan ved UiT Norges arktiske universitet, og en av tre som har skrevet kronikken.
— Departementet har flere ganger sagt at dette kunne skje, at de nettopp ville inndra studieplasser?
— Det er riktig, men vi har problemer med å forstå timingen til departementet i denne saken. I fjor fjernet man karakterkravet som en prøveordning. I år ble dette gjort permanent, og vi har alle opplevd god vekst i våre søkertall, sier Svineng. Hun legger til:
— Så at dette kommer nå, er overraskende for oss.
Hun trekker også fram at det er spesielt i nord at sykepleiermangelen er stor. Så det at slik finansiering trekkes tilbake i disse områdene, henger etter hennes syn ikke helt sammen med de store behovene man har.
— Vi har jo jobbet fram flere ulike desentraliserte og fleksible studietilbud, nettopp for å nå flere ulike studentgrupper både med tanke på alder og hvor de er bosatt. Men å ha flere ulike tilbud er krevende. Det krever mer å ha tilbud på flere steder og med ulike modeller enn å ha ett fast tilbud på ett sted, sier Svineng.
— Vi er bekymra for at når finansieringen nå kuttes, kan det bli vanskelig for oss å opprettholde de tilbudene vi er blitt bedt om å utvikle, sier hun.
— Vi håper denne inndragningen blir snudd, og at man ser an utviklingen med tanke på den gode søkertrenden vi har sett i år, før man tar slike beslutninger, legger dekanen til.
Aasland: Mister penger fordi de har få søkere
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland sier at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett møter det store behovet mange norske kommuner har for flere sykepleiere.
— Det er viktig å understreke at vi ikke flytter studieplasser fra, eller legger ned, studieplasser i distriktene. Dette handler om at universitetene og høgskolene de siste årene har fått midler øremerket nye studieplasser i sykepleie, som noen av institusjonene ikke har klart å fylle på grunn av få søkere, sier Aasland.
Hun legger til at de har vurdert dette grundig, og de som mister noe penger, gjør det ikke fordi de ligger der de ligger, men fordi de har få søkere.
— For å utnytte ressursene best mulig i 2026, foreslår vi å omprioritere deler av finansieringen av kapasitet som ikke er utnyttet. Vi er helt tydelige på at ambisjonene for og antallet studieplasser ved disse institusjonene ikke tas ned, og at dersom disse institusjonene klarer å fylle plassene, så skal vi vurdere å tilbakeføre pengene. Dette er noe vi vil følge tett, sier Aasland.
— Ambisjonen er så mange sykepleiere som mulig – men vi kan ikke la studieplasser stå tomme i 2026, når vi vet at andre har svært mange kvalifiserte søkere. Det viktigste for å avdempe sykepleiermangelen i distriktene er at det faktisk utdannes nok sykepleiere, sier Aasland.
— Det er tross alt derfor vi har gitt universitetene og høyskolene midler til nye studieplasser. Samtidig hjelper det ikke kommunene i Nord-Norge at det står studieplasser ledige i nærheten. Vi vet også at mange ender opp med å bosette seg et annet sted enn byen de studerte i. Vi følger med på dette og vil vurdere situasjonen på nytt for 2027, sier Aasland.
— Forsterker en sentraliseringstrend
De tre dekanene trekker i sin kronikk i Khrono fram at regjeringen har vært tydelige på at utdanning skal tilbys i hele landet, og at det særlig innen helse skal være mulig å studere der man bor.
— Vi har svart på dette med fleksible modeller og desentraliserte tilbud. Samtidig vet vi at heltidsstudenter helst søker seg til byene. Det gjør at sentrale utdanninger fylles raskere enn de i distriktene, skriver de tre og legger til:
«Når regjeringen nå foreslår å flytte studieplasser fra universiteter i regioner med demografisk nedgang til OsloMet (50), Lovisenberg (75) og VID (30), så bidrar det til å forsterke denne sentraliseringen. Det blir færre tilbud i distriktene og flere i Oslo.»
De tre er også opptatt av det behovet man ser i helsetjenestene for langt flere sykepleiere i distriktene.
— Det skrikes etter flere sykepleiere, og vi har nå muligheten til å faktisk utdanne flere etter at antallet søkere nå heldigvis er på vei oppover. Kutt i finansiering fører til kutt i fagmiljø og kutt i studietilbudene innen sykepleie. Om regjeringen vil at befolkningen i distriktene skal ha lik tilgang til helsetjenester — ja da trenger vi politisk handling som vises i statsbudsjettet, skriver de tre.
Les forslag til statsbudsjett her (side 205)
Endringslogg
21.10.2025, kl. 16.45: Oppdatert med kommentar fra Sigrun Aasland.