Reagerer på «voksenkjeft» og mer detaljstyring.
— Paradigme­­skifte

Kunnskapsdepartementet har i sitt supplerende tildelingsbrev til universitetene og høgskolene poengtert at de er klare for å omdisponere ressurser hvis ikke utdanninginstitusjonene leverer slik departementet forventer.

Norges største universitet er blant dem som får mest «voksenkjeft» i tildelingsbrevet som ble sendt ut i juli.

NTNU får kritikk for ikke å ha tatt opp nok sykepleie- og medsinstudenter.  De de får også kritikk for ikke å ha fulgt regjeringens pålegg om å prioritere helse- og teknologifag etter at de nedskalerte studieplassene de fikk under koronapandemien.

— Jeg og vi anerkjenner Kunnskapsdepartementets fulle rett til å styre oss. De er våre eiere og det forholder vi oss til. Når det er sagt: Vi opplever at detaljeringsgraden i styringen har blitt betydelig større de siste årene, sier Tor Grande.

Han er rektor ved NTNU og også leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR).

— Vi kan gå så langt som å si at det har skjedd et paradigmeskifte på dette området, sier Grande.

studieplasser

Truer med å inndra studieplasser

Mer styring

Torsdag skal styret for UHR diskutere disse nye signalene både fra departementet og fra flere ulike politiske hold. 

Gjennom de rødgrønnes regjeringstid har det kommet betydelige signaler gjennom ulike meldinger og uttalelser om at de har ønsket sterkere styring og detaljregulering av hvilke studier og fagområder universiteter og høgskoler prioriterer.

I valgkampen har debatten om styring blitt satt på spissen av Høyres Peter C. Frølich som dro i gang en debatt om det han kalte tullestudier.

politikk

Høyre-topp vil «tulle­studier» til livs: — Er det keiserens nye klær?

Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe ønsket en total makeover av sektoren og lanserte utstynsmeldingen i 2023. Deretter fulgte profesjonsmeldingen som ble lagt fram av daværende minister, også fra Senterpartiet, Oddmund Hoel. 

I utsynsmeldingen får universiteter og høgskoler beskjed om å øke antall studieplasser innen IT, helse og utdanninger som er nødvendig for det grønne skiftet. Dette skal skje ved at de omprioriterer ressurser innenfor sine egne budsjetter til disse utdanningene, går det fram av meldingen.

Regjeringen varslet også en rekke grep for å få utdannet nok folk med kompetansen Norge trenger i årene framover.

— Utdanningssystemet kan ikke bare vokse i alle retninger. Det er et behov for å prioritere utdanninger som er etterspurt fra både studentene og arbeidslivet, og som gir kompetanse som er nødvendig for Norge, sa Borten Moe.

Intervju

Ola Borten Moe lover en «total makeover» i 2023

NTNU: — Andre forventninger enn oss

NTNU får i tildelingsbrevet som ble sent ut i sommer kraftig kritikk på flere punkter. Blant annet for hvordan de har redusert studieplasser som kom under pandemien.  

Kritikken går ut på at NTNU ikke har skjermet utdanninger som det er stor etterspørsel etter i arbeidsmarkedet.

— Vi mener at vi har fulgt de signalene som er gitt med tanke på reduksjon av studieplasser, men noterer oss at Kunnskapsdepartementet hadde andre forventninger, sier rektor Grande.

NTNU får også kritikk for å ikke ta inn nok sykepleiestudenter og medisinstudenter når de får tildelt nye studieplasser.

— Det å beregne riktig antall i opptaket er krevende. Vi bygger våre opptak på mange år med erfaringer og statistikk, men vi ser også svingninger i adferden til studentene fra år til år, som også styres av utenforliggende faktorer. Her gjør institusjonene så godt vi kan med den kunnskapen vi har, men vi treffer ikke alltid, sier Grande.

Grande mener at departementet ikke helt har tatt inn over seg at utdanningene innen helsefag i stor grad er avhengige av situasjonen ellers i helsesektoren, da praksis i utdanningene står helt sentralt.

— Skal vi øke kapasiteten, må vi også få fram flere praksisplasser. Her er vi avhengig av et godt samspill mellom kommuner, helsevesen og utdanningene. Her må flere departementer på banen, sier Grande.

— Helt konkret skal vi overbooke på medisin, for å kompensere for at ikke alle møter opp ved studiestart og for framtidig frafall, så må universitetssykehuset være klar for å ta imot ekstra studenter de også, legger han til. 

Samtidig sier Grande at han deler regjeringens bekymring for at man ikke har nok helsepersonell i årene framover.

Mer styring gjennom utviklingsavtaler

— Du er ikke bare rektor ved landets største universitet, du leder også Universitets- og høgskolerådet. Dere skal også diskutere styring denne uka?

— Hele sektoren var i juni invitert til møte med departementet for å diskutere utformingen av nye utviklingsavtaler. Det står tydelig at disse avtalene vil være sentrale i departementets styringsdialog med sektoren videre framover, sier Grande.

I sakspapirene til UHR skriver generalsekretær Nina Sandberg følgende:

«På grunn av signalene fra KD om sterkere styring av utdanningskapasiteten og tettere kobling til nasjonale prioriteringer, foreslår generalsekretæren at styret diskuterer signalene fra møtet 18. juni og i supplerende tildelingsbrev datert 2. juli. Hvordan ønsker styret at UHR følger opp dette videre?»

Grande trekker fram at dimensjonering av studier kommer til å være et viktig element i både utviklingsavtaler og når det kommer til styring.

— Vårt samfunnsoppdrag er også å levere den kvalifiserte arbeidskraften samfunnet trenger. Men oppdraget er videre enn som så, og vi skal ikke bare forholde oss til et fluktuerende arbeidsmarked. Man skal også merke seg at gang på gang viser kandidatundersøkelser at folk i Norge med høyere utdanning får relevant jobb. Noen bruker litt lengre tid, rett nok, sier Grande.

Han peker på at universiteter og høgskoler også skal inneholde utdanninger som ikke er spesifikt rettet mot et bestemt yrke, slik profesjonsutdanningene er.

— Det er som oftest fag innenfor humaniora som det blir skutt etter, og som blir kalt «tullestudier». Vi trenger humanister også framover, og å holde på slike prioriteringer uavhengig av hva som etterspørres av kompetanse akkurat nå, er også en viktig del av oppdraget vårt, sier Grande.

— Sløseri

Norges for tidens nest største parti, Frp og deres leder Sylvi Listhaug, mener det er sløseri å prioritere en rekke fag som i dag er etablert på universiteter og høgskoler.

Til Khrono sa Listhaug under Arendalsuka blant annet:

— Jeg er jo helt enig i at det finnes en del studier som vi ikke burde bruke offentlige penger på. Dette er en del av den store sløsedebatten. 

Hun ble spurt om hva slags studier det handler om og hun svarte: Kjønnstudier og den type ting. Og på spørsmål om hva «den type ting» er svarte hun studier som er svært smale og som ikke er etterspurt i arbeidsmarkedet. 

— Men det jeg kan si er at Norge trenger å utdanne nok ingeniører, lærere, sykepleiere, leger og jurister og andre utdanningsretninger som trengs i arbeidslivet med de offentlige midlene i utdanningssektoren. Og der bør ikke kjønnsforskning og en del andre fag ha samme prioritet, sa Listhaug.

valgkampintervjuet

FrP-lederen advarer mot knebling. — Ytrings­­frihet må gå alle veier

Flere enn NTNU er kritiske

Ved Universitetet i Stavanger har de også reagert på innholdet i brevet fra dapartementet.

Bjørg Oftedal, prorektor for utdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS), stiller spørsmål om Kunnskapsdepartementets beregninger.

— Universitetet i Stavanger stiller spørsmål ved Kunnskapsdepartementets beregninger i supplerende tildelingsbrev i juli og er i ferd med å ta kontakt med departementet om dette, sier Oftedal.

Hun fortsetter:

— Vi finner det også feil fremstilt at antallet planlagte plasser i sykepleierutdanningen ble redusert i 2022 og 2024. Dette var ikke tilfelle. I disse årene tok vi opp 30 studenter til distriktsvennlig sykepleie i henholdsvis Ryfylke og Dalane. Opptaket gjennom Samordna opptak ble redusert tilsvarende, uten at det var nedgang i antall studenter ved UiS, sier Oftedal.

— Er dette et eksempel på at det kan gå galt når departementet går for langt inn i detaljene, og går seg vill i tallene?

— Det kan nok være et uttrykk for at tall og grunnlag tolkes ulikt, sier Oftedal.

Vil styre studietilbudet

Både Høyre og Arbeiderpartiet ønsker å styre studieplasser inn mot arbeidslivets behov.

Ifølge partiprogrammene vil Arbeiderpartiet trappe opp antall nye studieplasser på områder som er viktige for arbeidslivet. Høyre på sin side vil også i større grad tilpasse antall studieplasser og studieprogrammer ved universitetene og høgskolene til arbeidslivets behov. Høyre vil dessuten jobbe målrettet for å øke andelen studenter innenfor realfag og tekniske fagområder, heter det.

Selv om begge partier ønsker å styre studietilbudet inn mot arbeidslivets behov, legger de også vekt på at styringen skal være overordnet. Arbeiderpartiet påpeker at detaljstyring og målrapportering tar verdifull tid fra utdanning og forskning og vil vise mer tillit til fagmiljøene, ifølge programmet. 

Høyre går inn for å utvikle et nytt rammeverk for finansiering og dimensjonering som legger vekt på institusjonens autonomi, mangfold og arbeidsdeling, ifølge partiets program.

Vektlegger desentralt og arbeidsrelevant

Da Senterpartiet gikk ut av regjeringen, reverserte Arbeiderpartiet noen av tiltakene Senterpartiet hadde fått gjennom i kunnskapsektoren. Særlig handlet dette om internasjonalisering.

I denne valgkampen har Geir Pollestad friskt fremmet forslag om at Senterpartiet vil flytte 5000 studieplasser ut i distriktene.

Khrono har spurt Kjerstin W. Funderud og Marit K. Strand om hvilke krav partiet vil ha innenfor universitets- og høgskolesektoren hvis de skal inn i regjering igjen.

— Vi vil ha mer desentralisert og fleksibel utdanning i hele landet, og dermed mer tilgjengelig kunnskap for flere, svarer de to. De legger til:

— Vi vil også ha mer arbeidsrelevans og anvendt forskning i hele landet, og vi ønsker bedre gjennomføring i høyere utdanning og videre satsing på studentvelferd, men også at flere statlige funksjoner må flyttes ut av Oslo, sier Strand og Funderud.

Stortingsvalget 2025

Senterparti-topp vil ha 5000 færre studieplasser i Oslo