Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
studieplasser
Truer med å inndra studieplasser
Universiteter og høgskoler høster kritikk fra Kunnskapsdepartementet for manglende oppfølging etter tildeling av studieplasser.
Publisert
Sist oppdatert
Kunnskapsdepartementet kritiserer flere universiteter og høgskoler for å ikke følge opp bevilgninger og studieplasser de har fått godt nok.
De har særlig rettet søkelyset mot situasjonen ved landets sykepleierutdanninger, men også noen medisinutdanninger høster kritikk.
Riset bak speilet er at departementet vil ta bevilgninger fra de som i henhold til departementets krav ikke leverer godt nok, og gi pengene til andre utdanninger eller institusjoner.
— Vi har tatt opp flere studenter enn planlagt denne høsten og strukket oss så langt vi har klart, sier prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Anne-Grethe Naustdal til Khrono.
Truet med det samme i 2022
Truslene om å inndra studieplasser dukket opp allerede i tildelingsbrevet for 2023. Der skrev departementet: «Kunnskapsdepartementet registrerer at opptaket ved sykepleierutdanningene i 2022 for de fleste institusjonene ikke er økt i tråd med forventningene …»
I kjølvannet av revidert nasjonalbudsjett i år ble det i begynnelsen av juli sendt ut et ekstra tildelingsbrev.
Der gjentas truslene om at studieplasser kan bli inndratt.
«Som understreket i tildelingsbrevet for 2025 vil departementet vurdere omdisponering av midler fra institusjoner med dårlig måloppnåelse i budsjettet for 2026.»
Mener det blir tatt opp for få studenter
Konkret handler kritikken fra departementet mot universiteter og høgskoler om at de ikke tar opp nok studenter innenfor utvalgte fagområder som regjeringen og departementet har prioritert. Dermed leverer ikke universiteter og høgskoler så mange kandidater ut til samfunnet innen disse fagområdene som departementet sier det er gitt penger til, og dessuten er gitt klare signaler om at man skal prioritere.
Et viktig moment her er at alle utdanninger har frafall og departementet peker på at universiteter og høgskoler ikke tar nok høyde for dette. Altså at de ikke overbooker nok i opptaket.
Sett med sykepleierutdanningenes øyne handler situasjonen i dag også om dårlige opptak i 2022 og 2023. Noe av bevilgningen knyttet til studieplassene kommer i nemlig med 2 års etterslep. Det de leverte av studiepoeng i 2023 blir premiert i budsjettet for 2025. Færre studenter gir færre studiepoeng og mindre penger i kassa for utdanningene.
Når man hadde dårlige år for 2—3 år siden, peker institusjonene på at det blir for lite penger i kassa nettopp til å ta opp flere enn man egentlig har plasser til.
Konkrete krav til Høgskulen på Vestlandet
I tildelingsbrevet fra juli 2025 heter det at Høgskulen på Vestlandet (HVL) de siste årene ikke har nådd resultatkravene ved sin sykepleierutdanning.
Departementet trekker fram at summen av de planlagte plassene for opptaket på bachelorutdanning i sykepleie i 2025 er en reduksjon fra året før.
Departementet skriver at HVL må øke opptaket i sykepleierutdanningene i 2025 og framover slik at produksjonen økes sammenlignet med nivået før 2020, i tråd med kravene departementet har stilt for å utvide kapasiteten.
Dette konkretiseres med å skrive at for 2025 utgjør kravet en økning på 245 60-studiepoengenheter (SPE) fra nivået før 2020.
HVL skriver til Khrono at de er litt usikker på hva denne formuleringen fra departementet egentlig betyr, men langt på vei kan det være riktig å si at departementet krever at HVL etablerer ytterligere 82 studieplasser i sykepleie.
Stort sprik mellom forventning og finansiering
Anne-Grethe Naustdal ved HVL sier at de har tatt opp flere studenter enn planlagt denne høsten.
— Vi klarer likevel ikke å oppfylle kravet til departementet i inneværende år. Dette har vi hatt god dialog med departementet om, legger Naustdal til.
Hun beskriver at opptaket til sykepleie bedret seg i 2024 etter et par år med svakere rekruttering, og dermed vil studiepoengproduksjonen på sykepleie øke i årene framover takket være gode opptak i 2024 og 2025.
— Det er utfordrende at det er differanse mellom departementets forventning til resultat- og kapasitetsøkning, og faktisk finansiering av studieplasser til sykepleierutdanningene, sier Naustdal.
Hun legger til:
— For at vi skal kunne utdanne flere, er det behov for flere praksisplasser i kommuner og på sykehus. Halvparten av sykepleierutdanningen er praksis. Vi har god dialog med kommuner og sykehus i vår region og håper vi sammen nå kan mobilisere med tanke på flere praksisplasser.
Heller ikke fornøyd med Agder og Stavanger
Departementet skriver i brevet at verken Universitetet i Agder (UiA) eller Universitetet i Stavanger (UiS) i 2024 har nådd resultatkravene knyttet til studieplasstildelinger til sykepleierutdanning.
For UiS skriver departementet at dette ikke bare gjelder i 2024, men de siste årene.
Helt konkret beskriver departementet at det ved UiA i 2024 bare ble tatt opp 74 studenter flere enn i 2016 innenfor sykepleie, målt i såkalte heltidsekvivalenter (det en heltidsstudent leverer), mens det er tildelt til sammen 89 studieplasser siden den gang.
Universitetene får beskjed om at de må ta opp tilstrekkelig med studenter i sykepleierutdanningene i 2025 og fremover.
Når det gjelder UiS trekker departementet fram at antallet planlagte plasser på bachelor i sykepleie ble redusert både i 2022 og 2024, og de får samme beskjed som UiA: Opptaket må økes allerede fra høsten 2025 og framover.
Departementet reagerer på at ikke frafall er med
Når det gjelder medisinutdanningene, både ved NTNU, Universitet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO) og UiT Norges arktiske universitet, får de noenlunde samme beskjed.
Departementet noterer seg at universitetene bare har økt kapasiteten nøyaktig med det antall nye studieplasser de har fått tildelt, og dermed ikke har tatt høyde for frafall i utdanningen.
NTNU, UiB, UiO og UiT Norges arktiske universitet må ta opp tilstrekkelig med studenter til medisinutdanningen slik at resultatkravet nås framover, skriver departementet.
For UiO trekkes det i tillegg fram at for opptaket i 2024 var det bare omtrent 30 studenter mer enn gjennomsnittet for 2018—19, mens det var tildelt midler til 40 studieplasser.
Departementet registrerer også at UiO kun har økt antallet planlagte studieplasser med nøyaktig like mye som departementet forventer i økt studiepoengproduksjon per kull. UiO må ta opp tilstrekkelig med studenter til medisinutdanningen slik at resultatkravet nås framover, heter det.
Departementet beskriver også konkrete tall fra UiT som etter deres syn viser at UiT ikke leverer på de kravene og tildelingene de har fått innen medisinutdanningen