Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
stortingsvalget 2025
Vil ikke svare på om de vil gjeninnføre karakterkrav
Karakterkravene for sykepleiestudenter er fjernet, det er gitt dispensasjon fra karakterkrav for nesten alle lærerutdanninger. Det er innført studieavgift for utenlandske studenter, men ikke innført 12 måneder med studiestøtte. Hva skjer etter valget hvis det blir regjeringsskifte?
Publisert
Sist oppdatert
Den rødgrønne regjeringen fjernet karakterkravene i matematikk og norsk som gjaldt for opptak til sykepleierutdanningene.
Kravene for lærerutdanningene er ikke tilsvarende fjernet, men nesten alle utdanningene for grunnskolelærere har fått dispensasjon fra kravene.
Høyre og Fremskrittspartiet har vært imot dette, og Høyre skriver i sitt prinsipprogram at de vil øke kravene for opptak til lærerstudiene og til praktisk pedagogisk utdanning (PPU), samt begrense muligheten for at studiestedene kan få dispensasjon fra kravene.
— Må evaluere og vurdere
Dersom de Høyre og Fremskrittspartiet kommer i regjering etter valget, vil de da gjeninnføre karakterkravene?
— Dersom vi vinner valget vil det være naturlig å se på status i dag og vurdere ut fra det, sier utdanningspolitisk talsperson for Høyre Kari-Anne Jønnes til Khrono.
Himanshu Gulati har sittet i utdannings- og forskningskomiteen for Fremskrittspartiet, han svarer slik:
— Vi var imot senking av kravene da dette ble gjennomført. Etter valget må vi selvsagt foreta en evaluering og gjennomgang av mange av tingene de rødgrønne har gjennomført for å se om det er hensiktsmessig å snu det tilbake. Slik jeg forstår det har det vært både negative og positive erfaringer fra dette, og vi ønsker en kunnskapsbasert tilnærming.
Studieavgift internasjonale studenter
Det var Senterpartiet som, i motsetning til det som står i Hurdalsplattformen om gratisprinsippet, sørget for at den rødgrønne regjeringen innførte studieavgift, eller skolepenger, for studenter fra utenfor EU/EØS.
Da Arbeiderpartiet ble sittende igjen alene i regjering ble kravene lempet på, det vil si at det er opp til universiteter og høgskoler selv om de skal ta betalt eller ikke.
Det har ikke kommet noen signaler om at universiteter og høgskoler skal bli kompensert hvis de gjeninnfører gratis utdanning. I dag får universiteter og høgskoler beregnet et rammekutt på grunnlag av forventede inntekter fra studieavgiften.
I orientering om statsbudsjettet for 2025, står det at et halvårlig rammekutt er drøyt 80 millioner kroner. De universitetene og høgskolene Khrono så langt har snakket med sier at de avventer signaler knyttet til økonomi, før de bestemmer om eller hvor mye de skal ta betalt. Hvordan stiller Frp, Høyre og Venstre seg til dette nå?
Frps prinsipprogram tydelig på at de vil gjeninnføre studieavgiften slik den var. Høyres Kari-Anne Jønnes sier bare at det ikke står noe i deres program om dette, mens en annen borgerlig støttespiller, partiet Venstre, sier at partiet vil gjeninnføre gratisprinsippet for studenter fra land utenfor EØS.
KrF vil innføre stipendordninger for studenter fra land utenfor EØS, som nå må betale full studieavgift for å studere i Norge, særlig innen fagområder hvor det er mangel på arbeidskraft i det norske arbeidsmarkedet.
Blir det sletting av studiegjeld?
Med Senterpartiet (Sp) i regjering ble det innført et distriktstiltak knyttet til sletting av studiegjeld. Ordningen startet 1. januar 2025, men første sletting av studiegjeld vil skje fra 2026.
Ordningen er kostnadsberegnet 1,3 milliarder kroner per år fra 2026.
Om dagens rene arbeiderpartiregjering vil videreføre gjeldssletteordningen får vi først vite når statsbudsjettet for 2026 legges fram i oktober.
Marit Knutsdatter Strand og Kjerstin W. Funderud fra Senterpartiet sier at når Arbeiderpartiet og Senterpartiet innførte dette sammen, så regner de med det følges opp.
— Flere kan ha flyttet til mindre kommuner eller satt av mye ressurser for å ta høyere utdanning og forventet å få kompensert, så her kan ikke Ap svikte folk og arbeidsgivere i distriktene som har satset på høyere utdanning, sier de og legger til:
— Det er en klar forventning om at dette innfris, og kravene våre til statsbudsjettet og regjeringsforhandlingene vil være høyere og mer offensive enn å innfri allerede innført politikk.
Ikke fornøyd med indeksen
Høyres Kari-Anne Jønnes svarer at Høyre mener det er viktig å se på tiltak som stimulerer til jobbmuligheter og gode bo- og arbeidsvilkår i distriktene, og at avskriving av studielån kan være et relevant tiltak som bidrar til at ferdigutdannede velger å bosette seg ruralt.
— Vi mener imidlertid at dagens inndeling etter sentralitetsindeks 5 og 6 slår skjevt ut. Det bør heller ses på en ordning som i større grad bidrar til distriktenes behov for relevant arbeidskraft. Det er et stort behov for lærere og sykepleiere over hele landet, og denne mangelen avgrenses ikke til sentralitetsindeks 5 og 6, sier Jønnes.
— Vi har derfor fremmet følgende forslag i statsbudsjettet for 2025 «Stortinget ber regjeringen utrede en mer målrettet ordning for sletting av studiegjeld, for eksempel rettet mot bestemte yrkesgrupper som helsepersonell og lærere og kommuner med særskilte bemanningsutfordringer», sier Jønnes.
Da ordningen ble innført 1. januar i år lovet daværende statsråd Oddmund Hoel (Sp) at folk med studielån som vil flytte fra byene til distriktene vil merke det godt på lommeboka.
— Av erfaring vet vi at slike tiltak virker. Her er det mye penger å spare. For et par i etableringsfasen kan 50 000 kroner i året i sletting av studielån gi et kraftig påskudd for å flytte ut av byen. Det trenger distriktene våre, sa Hoel.
Tiltaket gjelder folk som bor i en av de 189 kommunene i sentralitetssone 5 og 6 i minst ett år, og går ut på at de skal få slettet 25.000 kroner av studielånet i året fra januar 2026. I Nord-Troms og Finnmark økes beløpet man kan få slettet per år fra 30.000 til 60.000.
I statsbudsjettet for 2025 har Stortinget bevilget 13 millioner kroner til utvikling av en løsning i Lånekassen, som skal sørge for at det blir enkelt å slette gjeld og at saksbehandlingen skal bli kortest mulig når søknadene om gjeldssletting skal behandles fra 1. januar 2026.
Knyttet til G før 2029
Et flertall i Stortinget stemte 26. mai i år for at studiestøtten skal knyttes til folketrygdens grunnbeløp G i løpet av neste stortingsperiode, det vil si før 2029.
Et forslag om dette fra Arbeiderpartiets Elise Waagen fikk støtte fra SV, Venstre, MDG, Senterpartiet, Frp, Rødt, KrF og Pasientfokus.
Det betyr at studiestøtten vil bli justert i tråd med lønns- og prisutviklingen i samfunnet.
Høyre stemte ikke for forslaget, men det gjorde altså de andre partiene i den borgerlige blokken.
— Hva hvis det blir en annen regjering etter valget til høsten, spurte Khrono Waagen i mai.
— Det er et viktig poeng. Dette vedtaket hadde stått seg bedre hvis Høyre også hadde støttet det, men uansett er dette et helt tydelig signal fra Stortinget, svarte hun.
For studieåret 2025—26 er studiestøtten på 166.859 kroner for en fulltidsstudent, og støtten utbetales i 11 måneder.
Lover økt studiestøtte
Høyre har i sitt program at partiet ønsker å øke studiestøtten, øke inntekts- og formuesgrensen for stipend- og låneordningen og åpne for ekstra studielån opp til 1,5 G.
FrP sier i sitt program at alle studenter skal få en studiestøtte som dekker levekostnadene og gir mulighet til å fullføre studiet på normert tid, mens Venstre har programfestet å knytte studiestøtten til 1,5 G. I 2025 ville det tilsvart 195.240 kroner.
Regjeringens løfte i Hurdalsplattformen om 12 måneders studiestøtte for heltidsstudenter med barn under 16 år er ikke gjennomført, ifølge en vurdering Aftenposten nylig gjorde av Støre-regjeringens løfter.
Det er ikke blitt 12 måneders studiestøtte, men regjeringen mener likevel punktet er delvis gjennomført fordi utdanningsstøtten er økt med 40.500 kroner, ifølge svaret avisen fikk.
Studentboliger
Et annet løfte fra regjeringen var å trappe opp studentboligbyggingen med mål om å få bygget 3000 boliger i året.
Aftenpostens vurdering er at dette ikke er gjennomført. Ifølge avisen lå tilskuddstildelingen til bygging på cirka 1650 boliger i året i årene 2022, 2023 og 2024.
Regjeringens svar er at målet var å trappe opp til 3000. I siste statsbudsjett er tallet på 3000, påpeker regjeringen, som dermed mener målet i Hurdalsplattformen er gjennomført.
I Arbeiderpartiets program for 2025—29 står det at målet fortsatt er å bygge minst 3000 studentboliger i året, særlig i pressområder. Det er et mål å bygge så mange studentboliger at ventelistene reduseres vesentlig, og fjerne flaskehalser som hindrer økt bygging, heter det.
Høyre på sin side tallfester ikke antall boliger, men sier at partiet vil sørge for raskere bygging av flere studentboliger gjennom å slippe til private og ideelle utbyggere, forenkle regelverket og fjerne fordyrende krav.