Foreslår å endre pengekrav for utenlandske studenter

«Regjeringen foreslår å fjerne kravet om at studieavgiften må være minst kostnadsdekkende. Det vil gi universitetene og høyskolene bedre muligheter til å prioritere og til å strategisk innrette rekrutteringen av internasjonale studenter i tråd med samfunnets kompetansebehov. Med større fleksibilitet i fastsettelsen av studieavgiften for de ulike studieprogrammene vil institusjonene kunne gjøre løpende tilpasninger sett opp mot skiftende rekrutterings- og kompetansebehov.»

Det skriver Kunnskapsdepartementet i en e-post til Khrono tirsdag formiddag.

Aftenposten skrev først at regjeringen foreslår å fjerne kravet om at norske høyere utdanningsinstitusjoner skal ta skolepenger fra studenter utenfor EU, EØS og Sveits. Kunnskapsdepartementet har i etterkant gått ut og meldt at dette ikke er helt korrekt.

Kravet om at institusjoner skal kreve skolepenger for å dekke inn hele utgiften til studenten fra land utenfor EØS og Sveits, foreslår de å skrote. I dagens lov er kravet at avgiften skal være minst kostnadsdekkende.

Kunnskapsdepartementet kan per nå ikke si noe om det vil være mulig for en institusjon ikke å ta betalt, eller om det vil være en minstesats å forholde seg til. Dette vil det komme mer informasjon om på et senere tidspunkt, informerer departementet.

Handlefrihet

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, sier til Khrono at dette er en gledelig melding fra regjering.

— Dette gir institusjonene handlefrihet til å tilby utdanning mot en avgift de mener er rimelig, både for institusjonen og for studentene, eller også å avstå fra avgift der hvor vi mener det er mest tjenlig, sier Olsen.

Skolepenger for nevnte studentgruppe ble innført høsten 2023, da tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) trosset 87 negative høringsinnspill til forslaget.

I kjølvannet av dette er antallet internasjonale studenter fra land utenfor Europa redusert med nesten 80 prosent.

— Når det kommer til verdien av internasjonalt samarbeid i utdanningen, er vi nok uenige med Senterpartiet, sier Sigrun Aasland til Aftenposten i dag.

stortinget

Håper at regjeringen fjerner studieavgiften

— Ulik betalingsvilje

Regjeringen lanserer nå tre tiltak for å få fart på nettopp det internasjonale samarbeidet i sektoren. 

Det første er at institusjonene får fleksibilitet til å kunne sette studieavgiften lavere enn i dag. Det vil gi større handlingsrom for universiteter og høyskoler til å tiltrekke seg dyktige internasjonale studenter.

Det andre er at norskkompetanse for internasjonale forskere skal fjernes, og det tredje er at kravet om at utenlandske doktorgradsstipendiater må ha penger på konto, senkes fra 325.000 kroner til 80.000 kroner, skriver Aftenposten.

Dag Rune Olsen peker på at de ved UiT har hatt studieprogrammer hvor det er en egen verdi at studentene kommer fra ulike deler av verden og kulturer.

— Dermed er det også ulik betalingsvilje. Studenter fra det globale sør har for eksempel uteblitt på grunn av kostnader. Her står vi nå altså friere, sier UiT-rektoren, som legger til at han håper på en rask avklaring i Stortinget.

Debatt ● Fem studentorganisasjoner

Gjeninnfør gratisprinsippet — fjern skolepenger for internasjonale studenter

Leder i SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond), Selma Bratberg, er glad for at regjeringen nå ønsker å ta grep.

— Det at regjeringen nå tar grep for å snu en flerårig trend der internasjonalt samarbeid i akademia har blitt systematisk nedprioritert, er veldig bra, sier Bratberg.

Hun fortsetter:

— Dette er en veldig god dag for alle studentorganisasjoner, universiteter og andre som i lang tid har jobbet for at studieavgiften for internasjonale studenter skrotes. Vi skulle sett at studieavgiften fjernes helt, og kommer fremdeles til å jobbe for det, men dette er virkelig et steg i riktig retning.

NMBU: — Gledelig og viktig

— For oss på NMBU er internasjonalt samarbeid helt avgjørende. Det handler ikke bare om studenter som kommer hit, men også om å være en del av et globalt kunnskapsfellesskap.

Det sier rektor ved NMBU, Siri Fjellheim, til Khrono.

Hun forteller at søkertallene, særlig fra det globale sør, har stupt de siste årene.

— Det er alvorlig – både for mangfoldet i klasserommene og for kvaliteten på utdanningen vår, sier Fjellheim.

— Internasjonale studenter bringer med seg erfaringer og perspektiver vi aldri kunne skapt alene. De store samfunnsutfordringene innen klima, matsikkerhet og energi er globale. Løsningene må vi skape sammen. Derfor er disse signalene fra statsråden så gledelig og viktig, fortsetter hun, før hun understreker:

— Vi forventer at kuttene til institusjonene tilbakeføres.

NSO: — Må fjernes helt

— Norge er et lite land med store kompetansebehov. Derfor er det avgjørende med tiltak som gjør det attraktivt å studere og jobbe akkurat her. Internasjonale perspektiver er helt nødvendig for at norsk utdanning og forskning skal være i verdensklasse, sier leder av Norsk Studentorganisasjon, Kaja Ingdal Hovdenak. 

— Derfor må muligheten for å kreve skolepenger fjernes helt. For studentbevegelsen er ikke kampen over før høyere utdanning er gratis for alle, men en endring i skolepengekravet er et viktig steg i riktig retning. Nå venter vi i spenning på å se helheten i lovendringen. 

Leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, har følgende kommentar til dagens melding fra regjeringen:

— Dette er et skritt i riktig retning. Vi er glade for at statsråden er enige med UHR i synet på internasjonalisering. Internasjonale studenter bidrar til et mer mangfoldig akademia, de er en berikelse for læringsmiljøet, bringer inn nye perspektiver og bidrar til økt kvalitet på utdanningene. Vi forstår at saken må utredes, og UHR bidrar gjerne i det arbeidet.

Endringslogg 17. juli kl. 12:30: Saken er oppdatert flere ganger utover formiddagen med kommentarer fra Dag Rune Olsen, Selma Bratberg, Siri Fjellheim, Kaja Ingdal Hovdenak og Sunniva Whittaker.