politikk
Kontrollkomiteen gransker regjeringen i sak om studiegjeld
Stortings kontrollkomité har stilt forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland tre spørsmål om gjeldssletteordningen.
Det var opptil flere Senterparti-politikere som satte den metaforiske kaffen i halsen da Arbeiderpartiet la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026.
Knapt et år tidligere hadde de to partiene, som da var i regjering sammen, lagt fram et nytt distriktspolitisk tiltak:
Alle uteksaminerte studenter som var bosatt i en av de 189 kommunene i sentralitetssone 5 og 6 i minst ett år, og var i arbeid, skulle få slettet 25.000 kroner i året av studiegjelden fra og med 1. januar 2026. Opptjeningstiden startet 1. januar 2025.
Blant dem som valgte å flytte til en av distriktskommunene var Hege Ringdal fra Hellesylt.
Da statsbudsjettet for neste år ble lagt fram i oktober var derfor overraskelsen stor da Arbeiderpartiet foreslo å redusere ordningen og kutte 101 kommuner fra listen.
Kritikken haglet fra opposisjonen, som påpekte at både statsminister Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiets nestleder Jan Christian Vestre skrøt av det nye tiltaket i valgkampen — selv om de på dette tidspunktet visste at de ville foreslo å kutte i tilbudet i statsbudsjettet.
Se valgkamp-videoen av Vestre som skryter av ordningen:
Tre spørsmål
Nå har kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget stilt flere spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) om saken.
I et brev stiller komiteens leder Per-Willy Amundsen (Frp) tre spørsmål til Aasland.
- Hva gjorde at regjeringens forlag til regler for ordningen ble fastsatt først i statsbudsjettet og ikke tidlig i 2025, som varslet?
- Hvor lang tid gikk det fra regjeringen bestemte seg for å endre ordningen til dette ble kommunisert til de som var i gang med opptjeningstiden?
- Hvordan omtaler regjeringen og Lånekassen nå ordningen med sletting av studiegjeld?
Aasland har fått svarfrist 18. november. NTB omtalte brevet først.
— Når statsministeren og flere statsråder har vedgått at de har gjort feil, er det naturlig at Stortinget kontrollerer hvordan dette kunne skje. Og ikke minst at folk som har rett på sletting av studiegjeld, nå får god informasjon, sier Geir Pollestad, Senterpartiets medlem i kontrollkomiteen, til NTB.
Snudde
Da statsbudsjettet ble lagt fram, forsvarte Aasland beslutningen og mente regjeringen måtte gjøre prioriteringer.
— Det er krevende økonomiske tider, og regjeringen har måttet gjøre prioriteringer. Vi mener den nye ordningen fortsatt bidrar til å styrke distriktene. Nå gjør vi det lettere for hver fjerde kommune og store deler av Distrikts-Norge å tiltrekke seg folk med riktig kompetanse, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Det tok likevel ikke mange dagene før Arbeiderpartiet snudde og tok inn igjen de 101 distriktskommunene i varmen. Det sa fraksjonsleder for Arbeiderpartiet i finanskomiteen, Tuva Eli Moflag, på en pressekonferanse 21. oktober.
Hvor Arbeiderpartiet skal finne 900 millioner kroner for å betale for tiltaket, hadde hun ikke et svar på, og mange universitets- og høgskoletopper frykter at regningen vil tilfalle dem.
