Kritisk til Sigrun Aasland: — En arbeidslivs­minister, ikke en student­minister

Det kan være langt fra trange studenthybler og livlige kollektiv, til kondisjonerte omgivelser som for eksempel Regjeringens representasjonsbolig i Parkveien i Oslo.

Men iblant er verden mindre enn man tror, og mandag formiddag rykket titalls studentledere fra hele Norge i de fornemme lokalene, invitert av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland til studentpolitisk toppmøte. 

Arbeidslivets behov

På agendaen stod både læringsmiljø, utdanningsløp, støtteordninger og kunstig intelligens. Under det fire timer langt seminaret fikk studentlederne flere anledninger til å utfordre statsråd Aasland på studentpolitikken. 

Milad Rezvan var en av de som grep sjansen. Som leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) representerer han 26.500 studenter. 

— Vi føler at Sigrun Aasland representerer en forståelse av studenten som handler om å bli ferdig med studieløpet fortest mulig. Hun fokuserer veldig mye på tida etter studiene og arbeidslivets behov, og mye mindre på hva universitetenes særegne preg på samfunnet skal være, sier han til Khrono.

Han mener prinsippet om at det er universitetene selv som skal stå for kunnskapsutviklingen, skyves til side med hennes politikk. 

— Dette blir for eksempel utfordret med kravet om ønske om arbeidslivsrelevans i Ph.d.-utdanningene. For oss er det veldig viktig at utdanningene studentene får, er laget og produsert av de som sitter med kunnskapen og er på bakken. 

— Jeg velger derfor å kalle henne en «arbeidslivsminister» framfor «studentministeren», fordi hun prioriterer da tida som kommer etter studiet. I politikken er det tydelig at hun ikke ønsker å gi studentene den frie kunnskapshegemonien som jeg mener institusjonene skal ha, sier Milad Rezvan.

Fansen

Mens studentene under fjorårets student-toppmøte i møte med daværende statsråd Oddmund Hoel stilte i vernehjelm og gule vester, var det i år tilløp til begeistring i rekkene.

— Sigrun Aasland er en god studentminister, mener Liva Gjeldvik, leder av Velferdstinget Vest. Sammen med studentlederkollegaer ville hun gjerne ha selfie med statsråden i lunsjpausen.

— Vi ser hos henne en genuin vilje og ønske til å samarbeide mer og mer med studentene, i motsetning til hva som har vært tilfelle med statsrådene før henne. Vi som er leder føler at vi blir sett og hørt på en annen måte enn tidligere. Hun er genuint interessert og opptatt av våre saker, sier Gjeldvik.

Misfornøyde ledere

Ikke alle studentledere stilte med samme optimisme under lysekronene. Studiestøtten økte med reelt 2,1 prosent i statsbudsjettet, mens prisveksten er på 2,2 prosent. Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) er tydelig på at studiestøtten må opp.

— Nå som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Rødt har vist sine kort, og vist at de ikke kommer til å prioritere noe økt studiestøtte i sin felles enighet — har vi tydelige forventninger til MDG og SV at de faktisk prioriterer studentene. At de viser at faktisk følger opp det de har lovt i valgkampen. 

Selv om statsbudsjettet nå er levert fra regjeringen til Stortinget, ber Næss Røtvold om at Sigrun Aasland følger opp i Arbeiderpartiets stortingsgruppe

— Vi har stilt tydelige krav om at statsråden nå må snakke med sine partikollegaer i Stortingets gruppe. Nå er det jo en enighet der om budsjettet, men det har ikke landet helt ennå likevel, for det er fortsatt to partier som står utenfor. Så vi har forventninger til at hun faktisk snakker med stortingsgruppa si, og får dem også til å prioritere studiestøtten i forhandlingene. 

NOU om studiestøtte

Sigrun Aasland understreket ovenfor studentene i salen at studiestøtten de siste fire årene med Arbeiderpartiet i førersetet har økt jevnt og trutt, og at årets statsbudsjett ikke representerer noen tilbakegang. 

— Studiestøtten kommer der med en økning som følger prisøkningen. Det er en teknisk justering som gjøres hvert år, og fordi den var 0,1 prosent høyere i 2025, er den 0,1 prosent lavere i 2026. 

— Men studentene hadde håpet på en økning utover det, vel? 

— Ja, det skjønner jeg. Det har de ikke fått med dette budsjettet, men støtten holder fortsatt følge med prisveksten. Og så kommer vi til å sette ned et utvalg som skal jobbe enda mer systematisk med dette, sier Aasland og viser til det nye offentlige utvalget som trer i kraft i løpet av januar. Det skal i løpet av 18 måneder etter planen skal rigge til framtidas løp for studielån og stipender i Norge. 

Aasland sier det er flere elementer som har utløst behovet for en NOU på dette området nå.

— Over tid har vi vært opptatt av å styrke studiestøtten for heltidsstudentene, og det har vi gjort de siste fire årene. Det arbeidet tror jeg det er viktig å systematisere.

Like viktig er det at vi ser en veldig stor vekst i fleksible studenter, sier hun.

— Eller kall det voksne studenter: folk som kombinerer arbeid og utdanning. De er allerede i jobb, har lån, hus, familie, og skal reise til og fra studier. For dem har vi egentlig ikke så gode ordninger i dag. Et sterkt økende studentmangfold som dette, representerer kanskje den viktigste grunnen til at vi nå setter i gang en offentlig utredning.

 I tillegg er det lenge siden sist vi gjorde en helhetlig gjennomgang. Vi har gjort gradvise endringer over tid — det har handlet om stipendordninger, om å motivere til spesifikke yrker, for eksempel lærere, og om å styrke studiestøtten litt fra år til år. Nå mener jeg det er lurt å ta en skikkelig og helhetlig gjennomgang.

Mellomtittel

— Milad Rezvan ved Studentparlamentet ved UiO omtaler deg som en arbeidslivsminister, og ikke en studentminister. Hva tenker du om hans ytring?

— Jeg er studentminister, og er opptatt av gode studievilkår for studentene. Men studentene skal ut i arbeidslivet. Det er et viktig poeng med å studere. Arbeidslivet og samfunnet trenger en stor bredde av fag for å løse ulike utfordringer fremover, og det er naturlig at vi har en god dialog med lærestedene om hva som bør prioriteres. Det vil også være bra for studentene å komme til et arbeidsliv der kompetansen deres er etterspurt, sier Sigrun Aasland.