Aasland krever tydeligere prioriteringer fra høg­skolene og universitetene

Regjeringen vil at universitetene og høgskolene skal ta et større ansvar for å tilpasse utdanningskapasiteten til behovene i arbeidslivet. 

— Nå må det prioriteres tydeligere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

utviklingsavtaler

Vil at utviklingsavtalene skal gi styring og selvstendighet

Sender brev med krav

I dag sender Kunnskapsdepartementet ut brev til landets statlige universiteter og høgskoler om arbeidet med nye mål for neste fireårsperiode.

Les hele brevet her.

— Tilgang på relevant kompetanse er avgjørende for å lykkes med verdiskaping, velferd og trygghet. Nå ber vi universitetene og høyskolene om å arbeide med prioritering og arbeidsdeling, slik at samfunnet og arbeidslivet får den kompetansen som trengs, både på kort og lang sikt, sier Aasland.

Flere eldre, teknologiske endringer, en krevende sikkerhetspolitisk situasjon, behov for grønn omstilling og endringer i næringsstrukturen er blant utfordringene som universitetene og høgskolene må bidra til å løse.

styring

Sier nei takk til strammere styring

Tema også på Stortinget

Torsdag leverte Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget sin innstilling om statsbudsjettet. Hovedtallene for universiteter og høgskoler er uendret, de slapp unna å betale for den mye omtalte ordningen for gjeldslette.

Arbeids- og næringslivsrelevans har vært tema i komiteens arbeid med statsbudsjettet.

I den foreløpige innstillingen trekker komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fram at kvalitet og relevans i høyere utdanning må styrkes gjennom bedre praksis, tettere kobling til arbeidslivet, økt gjennomføring og flere fleksible studietilbud. 

I innstillingen heter det også at flertallet mener det er et mål at flest mulig velger å ta studiene på campus, men de understreker samtidig at det er mulig å styrke campus samtidig som man opprettholder et mangfold av fleksible og tilgjengelige utdanningstilbud av høy kvalitet over hele landet.

Under kapittelet om Forskningsrådet viser det samme flertallet fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre til innspill om behovet for sterkere kobling mellom forskning og næringslivets innovasjonsbehov, og mener forskningsmidler må rettes mot områder som bidrar til konkurransekraft og nye arbeidsplasser. Flertallet vil fremheve at satsing på både kortsiktig og langsiktig forskning og ny kunnskap er grunnlaget for å finne løsninger på disse utfordringene.

Får frist til mars

Hvert fjerde år inngår Kunnskapsdepartementet avtaler med universitetene og høgskolene om mål for neste fireårsperiode, såkalte utviklingsavtaler. Nå får lærestedene frist til mars med å komme med forslag til hvordan de kan bidra på områder der samfunnet og arbeidslivet har særskilte kompetansebehov. Arbeidet startet før sommeren i år, og det legges opp til tett dialog ut 2026 før nye avtaler for perioden 2027–2030 skal tre i kraft.

— Med tydeligere prioriteringer må lærestedene redusere kapasiteten på noen områder for å kunne øke den på andre. Dette handler ikke om at noen utdanningsområder ikke er viktige eller ikke trengs, men om å se helhetlig på alle utdanningstilbudene og prioritere opp områder som det trengs mer av, sier Aasland.

I pressemeldingen trekker departementet fram at regjeringen de siste to årene har blant annet har økt rammebe­vilgningen til universitetene og høgskolene med 320 millioner kroner til fleksible og desentraliserte utdanningstilbud. 

I tillegg har regjeringen også økt utdanningskapasiteten innenfor blant annet teknologi- og helsefag.

— De siste årene har vi prioritert opp teknologifag, sykepleierutdanning, psykologi og medisin. Det skal vi fortsatt gjøre. Samtidig må vi sørge for at også mindre og smalere fag blir tatt vare på, selv om de ikke skal være like store. Mange av de store oppgavene vi skal løse fremover trenger vi bredde av fag for å forstå, sier statsråden.

styring

Reagerer på «voksenkjeft» og mer detaljstyring. — Paradigme­­skifte

Reagerte på «voksenkjeft» tidligere i høst

I sitt supplerende tildelingsbrev til universitetene og høgskolene poengtert departementet i sommer at de er klare for å omdisponere ressurser hvis ikke utdanningsinstitusjonene leverer slik departementet forventer.

— Jeg og vi anerkjenner Kunnskapsdepartementets fulle rett til å styre oss. De er våre eiere og det forholder vi oss til. Når det er sagt: Vi opplever at detaljeringsgraden i styringen har blitt betydelig større de siste årene, sa NTNU-rektor Tor Grande, som også leder Universitets- og høgskolerådet (UHR), til Khrono september.

— Vi kan gå så langt som å si at det har skjedd et paradigmeskifte på dette området, sa Grande da.

Universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo, var også tydelig i sin reaksjon.

— Det er oppsiktsvekkende at dette brevet kom og tonen det har, sa styremedlem Arne Benjaminsen, universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo.

— Autonomi bør stå høyt, det er viktig at vi tar ansvar selv for å disponere ressursene våre. Vi vil ikke at noe tverrsektorielt organ skal sitte og ta beslutninger som vi ikke har kontroll over, sa han.

Debatt ● Helge Holden

Den evige «tulledebatten» og universitetenes autonomi

— Universitetene er ansvarlige for å utdanne den arbeidsstyrken Norge trenger. Dersom det ikke skjer, tror jeg folk har liten forståelse for vår autonomi, og politikerne vil gripe inn, skrev Helge Holden, på den annen side i en kronikk i Khrono.