Rapport: Utfordrende å bruke dagens avtaler til styring av sektoren

Utviklingsavtalene for universiteter og høgskoler ble innført fra 2017 og består av mål og styringsparametre som er spesifikke for den enkelte institusjonen, på områder der den har behov for å utvikle seg eller sette inn ekstra innsats. 

Innen mars 2026 skal alle 21 statlige universiteter og høgskoler levere utkast til hvilke mål de ønsker å sette seg i de nye avtalene. På forhånd har Kunnskapsdepartementet gjort det klart at de nye avtalene ikke bare skal brukes i styring av det enkelte universitet eller høgskole, men også være et styringsverktøy for å få dekket nasjonale prioriteringer og samfunnets kunnskapsbehov.

I forkant av at nye avtaler skal inngås, har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) laget en rapport med tittelen «Utviklingsavtaler — et strategisk styringsverktøy?». Den gir innsikt i hvordan dagens utviklingsavtaler fungerer for de statlige høyere utdanningsinstitusjonene. 

Direktoratet har gått gjennom avtalene som gjelder for perioden 2023-2026, årsrapporter, tilbakemeldingsbrev fra den årlige etatsstyringen, samt innspill som institusjonene kom med før et møte i Kunnskapsdepartementet om nye utviklingsavtaler 18. juni i år.

Fungerer delvis

— De fleste institusjonene opplever at dagens utviklingsavtaler gir gode rammer for styringsdialogen fordi avtalene er tett koblet til institusjonenes egne strategier. Men, de fungerer ikke så godt som et verktøy for arbeidsdeling, samarbeid og styring av sektoren, sier Kristine Offerdal, divisjonsdirektør i HK-dir.

I rapporten drøfter direktoratet hvordan avtalene best kan utformes i den nye perioden, om de i større grad kan bidra til styring av hele sektoren, og ikke bare som i dag i styringen av den enkelte institusjon.

— Framover blir det viktig å avklare hvilket formål avtalene skal ha. Ett alternativ er å videreføre dagens praksis og rendyrke avtalene som dialogverktøy. Et annet alternativ er å bruke avtalene mer som virkemiddel for sektorstyring, slik det er skissert i Styringsmeldingen, sier Offerdal.

I rapporten formuleres dette slik: «Fra et nasjonalt styringsperspektiv synes det utfordrende å bruke dagens utviklingsavtaler til sektorstyring. Det skyldes blant annet at variasjonen i mål og rapportering gjør det krevende å få et nasjonalt overblikk og følge utvikling av sektoren over tid.»

utviklingsavtaler

Vil at utviklingsavtalene skal gi styring og selvstendighet

Nye forventninger

På møtet med alle de statlige universitetene og høgskolene 18. juni gjorde Kunnskapsdepartementet det klart hva som forventes i de nye avtalene. De skal bidra til styrket mangfold, samarbeid og arbeidsdeling i sektoren, og de skal bidra til fortsatt utvikling og god omstilling i institusjonene og i sektoren.

— Det er viktig for oss at vi i departementet og institusjonene blir omforent om hva disse utviklingsavtalene skal være, og hvordan de kan hjelpe oss til mer samarbeid og kvalitet i sektoren, sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Eileen Fugelsnes, til Khrono etter møtet.

Diskusjonen om det skal knyttes økonomi til avtalene, altså om man skal få økonomisk uttelling for å nå mål i utviklingsavtalene, er lagt død.

— Debatten om å koble penger på avtalene og oppfølgingen av disse, ligger fortsatt død. Da i betydningen direkte regelstyrt kobling mellom avtalene og finansiering, sa hun. 

styring

Omstridte avtaler evaluert. Uklart hva de skal brukes til

Etterlyser analyser

Et av funnene i HK-dirs rapport er at det stor variasjon i hvordan universiteter og høgskoler rapporterer på målene i utviklingsavtalene.

Alle bruker både kvalitative og kvantitative data i rapporteringen, men hovedvekten av rapporteringen er kvalitative beskrivelser. Dessuten handler rapporteringen mer om hvilke aktiviteter man har gjennomført, mer enn av analyser av i hvilken grad man har nådd målene.

Kunnskapsdepartementets tilbakemeldinger i etatsstyringen viser at departementet har gitt en form for «korrigerende tilbakemelding» til 20 av 21 institusjoner. Departementets absolutt vanligste tilbakemelding var at det ønsker en analyse eller vurdering av måloppnåelse på utviklingsavtalen fra institusjonene og forventer at dette er på plass, går det fram av rapporten.

Debatt ● Christen Krogh og Tanja Storsul

Hvor like er egentlig norske universiteter og høgskoler?

Innadrettede mål

Av de 18 universitetene og høgskolene som leverte innspill til sektormøtet i juni, er flertallet tydelig på at utviklingsavtalen slik de ser ut i dag, ikke bidrar til samarbeid eller arbeidsdeling i sektoren. Mange peker på at de samarbeider mye med andre høyere utdanningsinstitusjoner nasjonalt, men at utviklingsavtalen ikke er en driver for slikt samarbeid. 

OsloMet uttrykker for eksempel at universitetet er «mer skeptisk til om utviklingsavtalene er gode verktøy for å fremme en bestemt utvikling i sektoren om for eksempel mer eller mindre samarbeid og/eller arbeidsdeling».

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høgskulen i Volda og Universitetet i Innlandet peker alle på at utviklingsavtalen i hovedsak bidrar til intern organisasjonsutvikling. Fokus er innadrettet og det handler i mindre grad om å plassere egen institusjon i en større sektorkontekst, går det fram av innspillene.

Generelt sett er det ikke formuleringer som dreier seg om utvikling av profiler som kan gi ytterligere arbeidsdeling eller samarbeid i sektoren i dagens avtaler, ifølge HK-dirs rapport.

Kobles til strategi

Andre innspill fra universiteter og høgskoler er at målene og styringsparameterne i utviklingsavtalene må være konsistente med de enkelte institusjonenes strategi.

De som har en slik tydelig kobling, blant andre NHH og UiT Norges arktiske universitet, mener dette er svært viktig.

Også de som ikke har en slik kobling, blant dem Universitetet i Agder (UiA) og OsloMet, mener dette er viktig. Ellers blir utviklingsavtalene noe som kommer i tillegg, og både UiAS og OsloMet stiller spørsmål ved om merverdien av avtalene overstiger tilleggsarbeidet, går det fram av innspillene.