Sier nei takk til strammere styring

Voksenkollen (Khrono): Signalene om strammere styring av universiteter og høgskoler var tema da styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR) møttes torsdag. Det skjedde på Soria Moria konferansesenter på Voksenkollen i Oslo, og var første møte i det nye styret.

I et supplerende tildelingsbrev har Kunnskapsdepartementet gjort det klart at studieplasser kan bli inndratt og omdisponert hvis ikke utdanningsinstitusjonene leverer slik departementet forventer.

I tillegg er nye utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og universiteter og høgskoler på gang, og disse avtalene skal brukes mer aktivt i styringen av universiteter og høgskoler.

styring

Reagerer på «voksenkjeft» og mer detaljstyring. — Paradigme­­skifte

Reagerer på tonen

I UHR-styret var tilbakemeldingen unison: Universitetene og høgskolene ønsker ikke strammere styring. De mener de er fullt ut i stand til både å prioritere ressurser internt og til å inngå samarbeid med andre institusjoner, om nødvendig.

— Det er oppsiktsvekkende at dette brevet kom og tonen det har, sa styremedlem Arne Benjaminsen, universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo.

— Autonomi bør stå høyt, det er viktig at vi tar ansvar selv for å disponere ressursene våre. Vi vil ikke at noe tverrsektorielt organ skal sitte og ta beslutninger som vi ikke har kontroll over, sa han.

Som Khrono har skrevet, kaller leder i UHR, NTNU-rektor Tor Grande, de nye styringssignalene for et paradigmeskifte, og han advarer mot detaljstyring.

Flere får kritikk

I tildelingsbrevet får flere universiteter kritikk for ikke å levere godt nok på departementets krav om at de skal prioritere studieplasser innen helse, IT og det grønne skiftet.

Blant annet får NTNU kritikk for ikke å ha skjermet utdanninger som det er stor etterspørsel etter i arbeidsmarkedet, da de ekstra studieplassene som ble tildelt under pandemien skulle nedskaleres.

Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder får kritikk for ikke å ha tatt opp nok sykepleiestudenter, mens Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT får kritikk for at de ikke overbooker på medisin, for slik å sikre at nok kandidater går ut.

Flere i styret påpekte at det ikke er «bare, bare» å ta opp mange flere studenter enn man har plasser til, særlig ikke ved utdanninger der det er mye praksis, slik som i sykepleie. Det skyldes blant annet manglende kapasitet både ved sykehusene og i kommunene til å ta imot studenter i praksis.

studieplasser

Truer med å inndra studieplasser

I stuss over tall

Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder (UiA) og nå styremedlem i UHR, lurte på hvor departementene har fått tallene sine fra, for eksempel om masterstudenter var inkludert.

— Jeg blir litt i stuss om hvordan de har kommet fram til disse tallene, sa hun.

I tildelingsbrevet skriver departementet at UiA ikke har nådd resultatkravene, og at det bare ble tatt opp 74 flere studenter i 2024 enn i 2016 innenfor sykepleie, mens det er tildelt til sammen 89 studieplasser siden da. 

Universitetet i Stavanger mener at tallene departementet serverer, er feil. Prorektor Bjørg Oftedal opplyser at de ikke har redusert antall plasser innen sykepleie i 2022 og 2024, slik det står i tildelingsbrevet.

— Dette var ikke tilfelle. I disse årene tok vi opp 30 studenter til distriktsvennlig sykepleie i henholdsvis Ryfylke og Dalane. Opptaket gjennom Samordna opptak ble redusert tilsvarende, uten at det var nedgang i antall studenter ved UiS, sa hun til Khrono 3. september.

politikk

Høyre-topp vil «tulle­studier» til livs: — Er det keiserens nye klær?

Kan ordne det selv

Signalene om sterkere styring gjennom utviklingsavtalene vekker også bekymring, spesielt signaler om mer styring av samarbeid og arbeidsdeling mellom institusjonene.

— Hvis vi trenger å samarbeide med noen, så bør vi kunne ordne det oss imellom. For eksempel er det bare UiO og UiB som tilbyr portugisisk, og hvis det er behov for det kan vi avklare om vi skal sortere enkelte fagområder mellom oss. Det trenger vi ikke hjelp til, sa Benjaminsen.

Tor Grande påpekte at NTNU har jobbet med riktig dimensjonering av utdanningene lenge, men har bestemt seg for å ikke gjøre noen dramatiske grep før i 2027. Da skal grepene være basert på kvantitative kriterier som fyllingsgrad og gjennomføring på studiene, og dessuten kvalitative krav som hva som er best for Norge.

— Det handler også om attraktiviteten til yrket vi utdanner til, hvis ikke yrket er attraktivt hjelper det ikke å bare dytte inn flere studenter, sa han.

studieavgift

Regjeringen lovet lavere studieavgift nå. Men det blir ikke før i 2026