Regjeringen lovet lavere studieavgift nå. Men det blir ikke før i 2026

Før sommerferien slo Arbeiderparti-regjeringen på stortromma. Den ville revitalisere arbeidet med internasjonalisering i norsk høyere utdanning og forskning. Et viktig tiltak var at de ville reversere loven som krever at universiteter og høgskoler tar betalt av studenter fra utenfor EU/EØS og Sveits. Loven slår fast at studentene skal betale det utdanningen faktisk koster. 

Regjeringen fresmtilte det som at universiteter og høgskoler nå skulle få lov å ta mindre betalt av studentene. Det ble ikke sagt når dette skulle skje, om universiteter og høgskoler blir kompensert hvis de tar mindre betalt, og om de kan la være å ta betalt.

Det er ingen hemmelighet at det var Senterpartiet som jobbet hardt for at loven om studieavgift for internasjonale studenter ble foreslått og innført. Hurdalsplattformen og partiprogrammet til Arbeiderpartiet sa noe annet.

regjeringen

Foreslår å endre pengekrav for utenlandske studenter

Trodde det var rett rundt hjørnet

Universiteter og høgskoler venter på mer informasjon, men den lar vente på seg. Regjeringen må nemlig først få endret loven, og det vil tidligst kunne skje gjennom lovvedtak i Stortinget våren 2026. Lovforslaget er ennå ikke sendt på høring. 

Internasjonale studenter som trenger oppholdstillatelse for å studere i Norge har som regel søknadsfrist til sin utdanning 1. desember. Noen utdanninger har søknadsfrist i november, andre i februar.

Det råder stor usikkerhet i sektoren om hvordan den uavklarte situasjonen om betaling og nivå på betaling skal håndteres. Flere peker på at dette eventuelt først vil  kunne ha virkning fra opptaket høsten 2027, som vil være 2,5 år etter at regjeringen lovet endring.

Andre forbehold handler om at regjeringen blir sittende, og at den får med seg flertallet i Stortinget.

SAIH: — Vi er skuffet

Leder for SAIH — Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, Henriette Johnstone, trekker fra at når pressemeldingen til regjeringen sa «Nå skal universitetene og høyskolene selv få velge hvor mye utenlandske studenter skal betale for å studere i Norge», så tolker man naturlig nok at dette er en endring som trer i kraft nå, eller i alle fall i nær fremtid.

— Ola Borten Moe brukte et drøyt halvår på å egenhendig torpedere gratisprinsippet i norsk høyere utdanning, Aasland burde sikte på å være minst like effektiv. Vi heier på regjeringens intensjon om å endre kravene til studieavgiftene, men vi mener at det eneste riktige er å fjerne det fullstendig og gjeninnføre gratisprinsippet for alle. Dette har vi også gjentatte ganger løftet i dialogen med regjeringen, sier Johnstone til Khrono.

Hun peker på at antallet internasjonale studenter falt med 80 prosent etter innføringen av studieavgift.

— Dette taper norske institusjonene taper grovt på. Vi mister verdifulle perspektiver, kompetanse og kvalitet, og det har vi ikke råd til, sier hun og legger til:

— Og ja, vi føler oss lurt, og det tror vi flere i sektoren og offentligheten også gjør, sier Johnstone.

— Både Khrono og Aftenposten måtte i juni revidere sine nyhetsartikler etter publiseringen fordi det opprinnelige budskapet fra regjeringen enkelt kunne misforstås. Nå må regjeringen gjøre det den kan for å leve opp til forventningene den selv skapte gjennom sin overskriftsvennlige kommunikasjon. I Norge skal høyere utdanning være gratis for alle, sier hun.

Mener det kan skje endring i 2026

Kunnskapsdepartementet opplyser til Khrono at å fjerne kravet om at studieavgiften må være minst kostnadsdekkende, krever endringer i universitets- og høyskoleloven. Departementet arbeider nå med et forslag til lovendring. Forslaget skal etter planen sendes på høring i løpet av høsten slik at forslaget kan fremmes for Stortinget til våren. Siktemålet er at endringen skal tre i kraft fra neste studieår. 

Departementet legger til at forslaget vil innebære at institusjonene selv må ta stilling til om de ønsker å kreve lavere egenbetaling enn full kostnadsdekning for tredjelandsstudenter på sine utdanninger. 

Kunnskapsdepartementet opplyser at de i høringen vil informere institusjonene om at de kan planlegge for eventuelt å ta redusert egenbetaling allerede fra studieåret 2026/2027, med forbehold om Stortingets tilslutning.

— Institusjonene kan dermed legge dette til grunn i informasjon til studenter som søker opptak med studiestart høsten 2026. Ved innføringen av studieavgiften fulgte dette en tilsvarende prosess, skriver departementet til Khrono.

UiS: Uoversiktlig

Studiedirektør Bjarte Hoem ved Universitetet i Stavanger (UiS) sier at de ikke har fått informasjon fra Kunnskapsdepartementet om endring av kravene om studieavgift, utover pressemeldingen som ble lagt ut på regjeringens nettsider i juni. 

— Vi registrerer nå at Khrono har fått nye opplysninger fra departementet. Vi opplever prosessen som noe uoversiktlig, slik vi også opplevde den ved innføringen av studieavgiften, sier han.

Hoem påpeker at ettersom opptaket til internasjonale studieplasser fra høsten 2026 starter 1. november 2025, må kunngjøringen av studieprogram og priser skje tidlig i høstsemesteret. 

— UiS har derfor allerede startet en prosess med å vurdere nye priser på alle eller noen studieprogram, slik at dette kan kunngjøres ovenfor potensielle søkere i tide. Siden vi foreløpig ikke har fått informasjon fra KD eller at det er sendt ut en høring om saken, er dette en vanskelig øvelse, sier han.

Hoem sier at det for eksempel fremdeles er uklart om regjeringen vil reversere noe av summen på 30 millioner kroner UiS fikk som budsjettreduksjon ved innføringen av studieavgiften i 2023. Videre at det også er uklart om en redusert egenbetaling fra studentene vil påvirke den resultatbaserte finansieringen som rapportering av studiepoengproduksjon.

NSO: — Det er synd

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Røtvold, sier til Khrono at det er synd at det tar lengre tid enn forventa.

— Men: Det er ikke dette som gjør at vi føler oss lurt. Vi følte oss imidlertid lurt da regjeringa la frem statsbudsjettet for 2023 og brøt med sin egen regjeringsplattform, sier Røtvold.

— Vi i NSO har vært tydelige helt siden Ap/Sp-regjeringen likviderte gratisprinsippet i 2023 og innførte skolepenger for studenter utenfor EU/EØS, om at skolepengene skal fjernes helt. Selv om det å redusere prislappen på studier i Norge er et steg i riktig retning, er det ikke mer enn et for lite plaster på et blødende sår. Å sørge for at gratisprinsippet gjenoppstår, er det eneste tiltaket som fullt ut vil bidra til å dekke opp det fremtidige kompetanseunderskuddet i Norge, sier Røtvold.

— Det stortingsflertallet vi får etter 8. september er nødt til å sikre kvalitet og kompetanse for framtiden, ved å fjerne skolepenger for internasjonale studenter en gang for alle, sier NSO-lederen.

NMBU: — Skaper usikkerhet

Solve Sæbø er ny rektor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).

— Dette er en viktig sak for oss som et universitet med lange røtter for internasjonalt samarbeid og ut/inn-veksling. Vi er kjent med at det er behov for en lovendring før dagens ordning kan endres igjen, og vi — som resten av sektoren — venter på avklaringer fra Kunnskapsdepartementet, sier Sæbø.

Han legger til at inntil videre er de pålagt å ta studieavgift fra studenter utenfor EU/EØS.

— Dette skaper en del usikkerhet, og vi forstår at det oppleves krevende både for studentene og for oss som institusjon. Hvordan dette vil se ut framover, avhenger av de politiske avklaringene som kommer, og det er for tidlig å si noe om hvordan eventuelle endringer vil slå ut for oss. Vårt hovedfokus er å sikre forutsigbarhet for studentene og kvalitet i utdanningstilbudet vårt, sier Sæbø.

Endringslogg

4.september 2025, kl 09.05: Ved en misforståelse siterte vi feil person i SAIH. Sitatene er de samme.