Stortings­flertallet sier nei til å grunnlovs­feste akademisk frihet

Sist uke startet Forskerforbundet og Norsk studentorganisasjon (NSO) aksjonen La forskningen være fri, som går ut på å få støtte for SVs grunnlovsforslag fra 2024 om å grunnlovsfeste den akademiske friheten.

Partiet og aksjonistene venter på svar fra kontrollkomiteen på Stortinget om hvorvidt saken blir behandlet i denne stortingsperioden.

— Det er veldig bra at forskere og studenter mobiliserer for dette, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, som representerer SV i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

— Akademisk frihet er en grunnpilar i demokratiet vårt, og derfor mener SV den også må beskyttes i Grunnloven. Når forskningsfrihet utfordres flere steder i verden, er det viktig å styrke vernet også i Norge. Derfor fremmet SV forslag om å grunnlovsfeste akademisk frihet, sier Eidsvoll.

akademisk frihet

Samler under­skrifter for grunnlovsfesting av akademisk frihet

— Blir ikke større om vi grunnlovsfester den

Men navnet til tross, hun vil ikke få noen snarvei til grunnlovsfesting. En grunnlovsendring krever 2/3 flertall, og klare signaler så langt tyder på at SV ikke vil oppnå dette. Både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er negative. De to partiene har til sammen godt over halvparten av mandatene på Stortinget.

— Jeg er i tvil om en grunnlovsendring vil være det riktige virkemiddelet, sier Arbeiderpartiets Øystein Mathisen til Khrono.

— Akademisk frihet lar seg vanskelig avgrense presist i en grunnlovsbestemmelse, og risikoen er at vi skaper uklarhet snarere enn en styrking. Den viktigste garantien for akademisk frihet er sterke institusjoner, en tydelig universitets- og høyskolelov og en politisk kultur som respekterer forskningens uavhengighet. Den kampen må vi ta hver dag, sier Mathisen.

Han får støtte fra partikollega og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

— Akademisk frihet er grunnleggende viktig, og den skal vi hegne om. Det har vi lovfestet i Norge. Den akademiske friheten blir ikke større av at vi i tillegg grunnlovsfester den. Jeg mener vi heller bør bruke kreftene på å jobbe for en god ytringskultur, trygge arbeidsforhold, internasjonale forskningssamarbeid og sterke uavhengige forskningsmiljøer, sier Aasland.

Akademisk frihet

Ny EU-lov vil kunne straffe brudd på akademisk frihet

— Ikke behov

Heller ikke Fremskrittspartiet støtter tanken om en grunnlovsfestet, akademisk frihet. 

— Akademisk frihet er forankret i universitet- og høyskoleloven, og ytringsfriheten er forankret i Grunnloven, sier stortingsrepresentant Lill Harriet Sandaune.

— I utgangspunktet mener Fremskrittspartiet at den rent lovmessige beskyttelsen som akademisk frihet har i dagens lovgivning er tilstrekkelig, og at det ikke er behov for å grunnlovsfeste dette, men vi har ikke landet på noe endelig standpunkt her, sier Sandaune.

Hvis Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet alene sier nei til SVs grunnlovsforslag, vil forslaget falle ved en votering. Den uvanlige kombinasjonen av Frp og Ap som stemmekamerater vil alene gi 100 av 169 stemmer, og altså forhindre det 2/3 flertallet som kreves for en grunnlovsendring.

akademisk fridom

Retten til å forske og undervise fritt er under press i Europa

Feilt stilt spørsmål

Leder Steinar A. Sæther i Forskerforbundet er ikke overrasket over at grunnlovsforslaget per nå møter motstand på Stortinget.

— Vi har jobbet med dette spørsmålet i mange år, så det er ikke noe nytt for oss at vi må jobbe mer med stortingspolitikere for å få gjennomslag. Og det er derfor vi nå har startet denne kampanjen, og vi skal ha mange møter framover med politikere. Men det er en stor jobb som må gjøres.

Nær 850 personer hadde mandag skrevet under på underskriftskampanjen, som er en del av La forskningen være fri. Sæther sier han ofte får spørsmål om hva som er den mest umiddelbare trusselen mot akademisk frihet i Norge nå.

— Det mener jeg er et feil spørsmål. Grunnen til at vi må gjøre noe med dette nå, er at vi må gjøre det før det blir for seint. Vi må bygge bolverk i tilfelle det blir store, politiske omveltninger, slik at vi har et vern for den frie forskningen hvis det skulle bli nødvendig framover.

akademisk frihet

— Aktører ville stoppe munnen på meg

Ikke dekkende nok med ytringsfriheten

— Hva er det med dagens ytringsfrihetslovgivning som ikke gir et godt nok vern, mener du?

— Forskningens frihet er noe litt annet enn bare ytringsfrihet. Dette dreier seg ikke bare om friheten til å ytre seg i det offentlige rom, men om forskernes frihet til å kunne velge metode og tema innenfor visse rammer.

— Dette er kjempeviktig, fordi slik situasjonen er i dag, finnes det ikke noe slikt vern for de mange forskerne som jobber på forskningsinstitutter utenfor universitets- og høgskolesektoren, de som jobber i helseforetak, og de forskerne som typisk driver med oppdragsforskning. Og dette er kanskje noen av de forskerne som er mest utsatt for utidig press fra oppdragsgivere, fra politikere og fra opinionen. 

Det er de som trenger dette vernet, mener Sæther.

— Slik det er i dag, er akademisk frihet grunnfestet i universitets- og høyskoleloven, men det omfatter jo bare de vitenskapelig ansatte der.

— Så ytringsfriheten er ikke dekkende nok?

— Nettopp.