Akademisk frihet

Stortings­flertallet sier nei til å grunnlovs­feste akademisk frihet

Et flertall på Stortinget sier foreløpig nei til SVs forslag om å grunnlovsfeste den akademiske friheten. Men Forskerforbundet gir ikke opp kampen.

— Akademisk frihet lar seg vanskelig avgrense presist i en grunnlovsbestemmelse, og risikoen er at vi skaper uklarhet snarere enn en styrking, sier Arbeiderpartiets Øystein Mathisen. Her fra en høring i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Sverre Gunnar Haga
Sverre Gunnar Haga Tekst Sverre Gunnar Haga Sverre Gunnar Haga
Publisert Sist oppdatert

Sist uke startet Forskerforbundet og Norsk studentorganisasjon (NSO) aksjonen La forskningen være fri, som går ut på å få støtte for SVs grunnlovsforslag fra 2024 om å grunnlovsfeste den akademiske friheten.

Partiet og aksjonistene venter på svar fra kontrollkomiteen på Stortinget om hvorvidt saken blir behandlet i denne stortingsperioden.

— Det er veldig bra at forskere og studenter mobiliserer for dette, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, som representerer SV i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

FAKTA

SVs grunnlagsforslag

SV la fram forslag om grunnlovsendring i juni 2024, og foreslår ny paragraf 117: 

  • Alternativ 1: Statens myndigheter skal respektere den frihet som er nødvendig for vitenskapelig forskning. 
  • Alternativ 2: Vitenskapens frihet skal respekteres. 
  • Alternativ 3: Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for fri vitenskapelig forskning. 

— Akademisk frihet er en grunnpilar i demokratiet vårt, og derfor mener SV den også må beskyttes i Grunnloven. Når forskningsfrihet utfordres flere steder i verden, er det viktig å styrke vernet også i Norge. Derfor fremmet SV forslag om å grunnlovsfeste akademisk frihet, sier Eidsvoll.

— Blir ikke større om vi grunnlovsfester den

Men navnet til tross, hun vil ikke få noen snarvei til grunnlovsfesting. En grunnlovsendring krever 2/3 flertall, og klare signaler så langt tyder på at SV ikke vil oppnå dette. Både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er negative. De to partiene har til sammen godt over halvparten av mandatene på Stortinget.

— Jeg er i tvil om en grunnlovsendring vil være det riktige virkemiddelet, sier Arbeiderpartiets Øystein Mathisen til Khrono.

— Akademisk frihet lar seg vanskelig avgrense presist i en grunnlovsbestemmelse, og risikoen er at vi skaper uklarhet snarere enn en styrking. Den viktigste garantien for akademisk frihet er sterke institusjoner, en tydelig universitets- og høyskolelov og en politisk kultur som respekterer forskningens uavhengighet. Den kampen må vi ta hver dag, sier Mathisen.

Han får støtte fra partikollega og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

— Akademisk frihet er grunnleggende viktig, og den skal vi hegne om. Det har vi lovfestet i Norge. Den akademiske friheten blir ikke større av at vi i tillegg grunnlovsfester den. Jeg mener vi heller bør bruke kreftene på å jobbe for en god ytringskultur, trygge arbeidsforhold, internasjonale forskningssamarbeid og sterke uavhengige forskningsmiljøer, sier Aasland.

— Ikke behov

Heller ikke Fremskrittspartiet støtter tanken om en grunnlovsfestet, akademisk frihet. 

— Akademisk frihet er forankret i universitet- og høyskoleloven, og ytringsfriheten er forankret i Grunnloven, sier stortingsrepresentant Lill Harriet Sandaune.

— I utgangspunktet mener Fremskrittspartiet at den rent lovmessige beskyttelsen som akademisk frihet har i dagens lovgivning er tilstrekkelig, og at det ikke er behov for å grunnlovsfeste dette, men vi har ikke landet på noe endelig standpunkt her, sier Sandaune.

Hvis Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet alene sier nei til SVs grunnlovsforslag, vil forslaget falle ved en votering. Den uvanlige kombinasjonen av Frp og Ap som stemmekamerater vil alene gi 100 av 169 stemmer, og altså forhindre det 2/3 flertallet som kreves for en grunnlovsendring.

Feilt stilt spørsmål

Leder Steinar A. Sæther i Forskerforbundet er ikke overrasket over at grunnlovsforslaget per nå møter motstand på Stortinget.

— Vi har jobbet med dette spørsmålet i mange år, så det er ikke noe nytt for oss at vi må jobbe mer med stortingspolitikere for å få gjennomslag. Og det er derfor vi nå har startet denne kampanjen, og vi skal ha mange møter framover med politikere. Men det er en stor jobb som må gjøres.

Nær 850 personer hadde mandag skrevet under på underskriftskampanjen, som er en del av La forskningen være fri. Sæther sier han ofte får spørsmål om hva som er den mest umiddelbare trusselen mot akademisk frihet i Norge nå.

— Det mener jeg er et feil spørsmål. Grunnen til at vi må gjøre noe med dette nå, er at vi må gjøre det før det blir for seint. Vi må bygge bolverk i tilfelle det blir store, politiske omveltninger, slik at vi har et vern for den frie forskningen hvis det skulle bli nødvendig framover.

Ikke dekkende nok med ytringsfriheten

— Hva er det med dagens ytringsfrihetslovgivning som ikke gir et godt nok vern, mener du?

— Forskningens frihet er noe litt annet enn bare ytringsfrihet. Dette dreier seg ikke bare om friheten til å ytre seg i det offentlige rom, men om forskernes frihet til å kunne velge metode og tema innenfor visse rammer.

— Dette er kjempeviktig, fordi slik situasjonen er i dag, finnes det ikke noe slikt vern for de mange forskerne som jobber på forskningsinstitutter utenfor universitets- og høgskolesektoren, de som jobber i helseforetak, og de forskerne som typisk driver med oppdragsforskning. Og dette er kanskje noen av de forskerne som er mest utsatt for utidig press fra oppdragsgivere, fra politikere og fra opinionen. 

Det er de som trenger dette vernet, mener Sæther.

— Slik det er i dag, er akademisk frihet grunnfestet i universitets- og høyskoleloven, men det omfatter jo bare de vitenskapelig ansatte der.

— Så ytringsfriheten er ikke dekkende nok?

— Nettopp.

øystein mathisen arbeiderpartiet akademisk frihet lill harriet sandaune sv nyheter frp
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Fire vil bli dekan i Innlandet

    Hege Larsen

    Stillingen som dekan ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB) ved Universitetet i Innlandet blir ledig ved utgangen av 2026.

    Da går dagens dekan, Maria Hörnell Willebrand, av etter to åremålsperioder i stillingen.

    Stillingen er utlyst, og da fristen utløp hadde det meldt seg fire søkere. To av dem jobber ved fakultetet i dag, instituttleder Rasmus Verner Illeborg Sørensen og prodekan Peder Lombnæs.

    Dette er søkerne:

    • Emil Øvretveit, student
    • Peder Lombnæs, Prodekan forskning ALB
    • Rasmus Verner Illeborg Sørensen, Instituttleder, ALB
    • Søker unntatt offentlighet
    Blæstad utenfor Hamar er et av steder fakultetet er lokalisert. De to andre er Evenstad og Hamar.

  • Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia

    Joar Hystad

    Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.

    Det skriver Times Higher Education.

    I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.

    Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.

    NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.

    Biletet viser eksteriør frå Universitetet i Oxford
    Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep.

  • Skal samarbeide med Oxford

    Joar Hystad

    Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.

    Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:

    Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.

    — Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

    Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.

    — Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.

    Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.

  • UiO-topp går til PST

    Mats Arnesen

    De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.

    Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.

    Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene.

    – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.

    Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.

    Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.

    – PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.

  • Skal drøfta høgare løn med direktøren

    Hilde Kristin Strand

    Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.

    Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.

    Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene.

  • Forskings­fartøy i hamn på Sri Lanka

    Njord V. Svendsen

    Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.

    «Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.

    «Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet.

    – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.

    Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.

    Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.

    Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.

    Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.

  • Kan miste retten til å drive fagskole

    Joar Hystad

    Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.

    Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.

    Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.

    Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.

    Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.

    Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives.

  • Disse to får Fridtjof Nansens belønning

    Joar Hystad

    Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

    Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.

    Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.

    I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:

    — Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.

    Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».

    Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».

    Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.

    Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Powered by Labrador CMS