Akademisk frihet

Ny EU-lov vil kunne straffe brudd på akademisk frihet

Behovet for å verne om akademisk frihet klatrer stadig høyere på EU-politikernes agenda. — Nå har vi nok kunnskap, det er på tide å handle, sier professor Peter Maassen, som står bak rapport om akademisk frihet i EU.

Taler ved podiet foran stor skjerm med budskap om akademisk frihet og demokrati
Europaparlamentets president Roberta Metsola understreket betydningen av akademisk frihet som fundament for demokratiet.
Publisert Sist oppdatert

Brussel (Khrono): Det står langt bedre til med den akademiske friheten i EU-landene sammenlignet med resten av verden. Likevel foregår det en sakte nedbryting av den akademiske friheten også her, og noen land opplever en signifikant tilbakegang, viser den nylig publiserte rapporten Academic Freedom Monitor.  Som Khrono skrev nylig, gjelder dette blant annet Finland, Tyskland og Østerrike.

Rapporten peker på flere grunner til dette: 

  • Politisk polarisering som undergaver folks tillit til forskning og akademia
  • Det alvorlige politiske presset mot akademisk frihet i USA og konsekvensene det får for europeiske forskere. Noe som både representerer trusler og muligheter.
  • Den akademiske sektorens økende avhengighet av ekstern privat finansiering som henger sammen med store budsjettkutt i mange land.
  • Geopolitiske spenninger, uønsket påvirkning fra fremmede makter legger press på internasjonal forskning. 

FAKTA

Konferanse om akademisk frihet

      • Konferansen om akademisk frihet, Academic Freedom in Support of Democracy, ble arrangert av STOA, Panelet for fremtidens forskning og teknologi.
      • Panelet er en del av Europaparlamentet og arbeider med å gi uavhengige analyser av vitenskapelige og teknologiske spørsmål.
      • Studien om akademisk frihet, Akademic Freedom Monitor, som nylig ble publisert for femte år på rad, er bestilt av EU-parlamentet.

På en konferanse om akademisk frihet i Brussel onsdag understreket presidenten i Europaparlamentet, Roberta Metsola, viktigheten av akademisk frihet som en grunnleggende verdi for demokratier.

— I dag ser vi en erosjon i tilliten til forskning og akademia på grunn av desinformasjon. Dette truer demokratiet vårt.

Publikum i auditorium som sitter i stoler og klapper under et formelt arrangement.
UiO-professor Peter Maassen (andre fra venstre på første rad) sitter sammen med sine forskningskolleger fra Leiden universitetet og Universitetet i Milano under konferansen om akademisk frihet i Brussel denne uken.

Etterlyser handling

— Nå har vi i fem år avdekket situasjonen for akademisk frihet i EU, og nå er det på tide å implementere lover og regler for å bevare og forsterke den akademiske friheten, sier professor Peter Maassen ved Universitetet i Oslo (UiO) til Khrono.

Han har ledet forskningsprosjektet fra starten i 2022. Studien er et samarbeid mellom UiO, Universitetet i Leiden og Universitetet i Milano.

I rapporten kommer de med en rekke forslag til hva som konkret kan gjøres politisk. Maassen mener noe av det som haster aller mest, er å få på plass felles strategier og retningslinjer for forskningssikkerhet i Europa. I dag spriker strategiene og reglene fra land til land. 

Det kan se ut til at hans bønner er i ferd med å bli hørt. Sist fredag lanserte EU en Monitor for forskningssikkerhet, som viser til ulike sikkerhetsregler og tiltak innen forskning i Europa og jobber videre med å innføre et felles rammeverk.

— Jeg opplever at det er langt mer vilje og evne i EU til å beskytte den akademiske friheten nå, mange har fått en oppvåkning som følge av det som har skjedd i USA, sier Maassen. 

Bedre beskyttelse av forskningsfrihet

Nettopp angrepene på den akademiske friheten i USA blir også trukket fram av EU-parlamentsmedlem Christian Ehler. Han representerer Det europeiske folkepartiet og sitter i parlamentets komité for industri, forskning og energi (ITRE).

— EU ses på som en trygg havn for akademisk frihet. Dette gir oss også et ansvar for å styrke demokratiet og den akademiske friheten. 

Mann i dress taler fra podium under STOA-arrangement foran publikum.
EU-parlamentsmedlem Christian Ehler sier EU-parlamentet vil vedta regler i løpet av året som gjør det mulig å sanksjonere EU-land som knebler den akademiske friheten.

Ehler sier til Khrono at parlamentet jobber aktivt med å få på plass en ny EU-lov som gjør det mulig å sanksjonere land som ikke respekterer den akademiske friheten. Han mener den nye lovgivningen for Det europeiske forskningsrådet (ERA Act) som skal vedtas i parlamentet i sommer, vil bidra til dette. 

— Å vedta formuleringen om å beskytte forskningens frihet, vil gi oss mulighet til å håndheve dette på en helt annen måte enn i dag. Det vil også gi mulighet til å handle hurtigere, enn dersom sakene må gjennom rettssystemet, sier han.

Forordningen har som mål å beskytte vitenskapelig frihet, forskningsintegritet og institusjonell autonomi mot økende utilbørlig innblanding.

Ehler mener det er flere eksempler på knebling av akademisk frihet i EU, og trekker fram eksempelet med Polen som innførte en lov i 2018 som forbød å forske på Polens rolle i Holocaust. Med den nye EU-forordningen på plass vil dette være noe EU kan slå ned på.

Mann med mikrofon stiller spørsmål i en fullsatt konferansesal
Jan Palmowski, generalsekretær i forskningsnettverket The Guild, påpeker behovet for en felles definisjon av akademisk frihet. Her stiller han spørsmål under EU-konferansen.

Vil ha ombudsmann

Universitetsnettverket The Guilds generalsekretær Jan Palmowski understreker hvor viktig Academic freedom monitor har vært for å få politikerne på banen for å beskytte den akademiske friheten.

Han mener imidlertid at det aller første som må på plass i EU, er en felles definisjon. 

— Bare her i dag har vi sett mange ulike definisjoner på hva akademisk frihet inkluderer, sier han til Khrono.

— I tillegg trenger vi regler som kan håndheves, og The Guild har også tatt til orde for at vi trenger en egen ombudsperson som kan vokte den akademiske friheten i Europa.

 

Powered by Labrador CMS