Siste fra forsiden:
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
geopolitikk
Historikerens erkjennelse: — Verden slik vi kjente den, kommer ikke tilbake
Krig og uro: — Det største problemet er at vi ikke skjønner hva som skjer, noe som gjør det krevende å ta riktige beslutninger, sier historiker Karl Erik Haug.
Publisert
— Jeg pleier å si at jeg sprer mørke, sier historiker Karl Erik Haug og smiler.
Da Khrono intervjuet ham tidligere i vår, kom han rett fra et foredrag for en av NTNUs studentforeninger. Det var et frokostmøte med om lag 50 studenter som møtte opp.
Utenrikspolitikk. Sikkerhetspolitikk. Forsvarspolitikk. Denne miksen har Haug forsket på, med særlig vekt på Norges relasjoner til fremmede nasjoner. I en tid der vi sjokkert og bekymret observerer at verden brenner — med krig, kidnapping, trusler om å grabbe til seg areal og en uforutsigbar president i USA — er Haug en etterspurt foredragsholder.
— Jeg kunne ha holdt mange flere foredrag enn det jeg rekker, og som oftest handler det om å forklare Norges rolle i verden og hvordan det som skjer påvirker Norge, enten økonomisk eller sikkerhetsmessig, forteller Haug.
Historikeren er professor ved NTNU og arbeidet mange år ved Luftkrigsskolen i Trondheim.
— Rydder i hodet vårt
Mange trekker i dag tidligere historiske hendelser opp av hatten for å sammenlikne og advare om at historien kan gjenta seg.
Chamberlains ettergivelse overfor Tyskland med München-avtalen, blir ofte brukt for å argumentere for å støtte Ukraina økonomisk og med våpen. Videre trekker mange fram periodene før eller etter første verdenskrig som historiske paralleller til dagens ustabile verdenssituasjon.
Men så er spørsmålet: Gjentar historien seg, eller lurer vi oss selv når vi tror at historiske hendelser er relevante for der som skjer rundt oss nå?
— Historien gjentar seg ikke, men vi bruker paralleller for å rydde i hodet vårt. Når vi skal forklare hva som skjer i dag, så leter vi etter forklaringsmodeller og historiske hendelser som vi kan forholde oss til, sier Haug.
Kanonene pekte feil vei
Haug sier han er blitt glad i ordet persepsjon — den tolkningen vi gjør basert på de inntrykkene vi sitter med, altså vår oppfatning av verden.
Han bruker Hegra festning i Trøndelag som et eksempel. Festningen ble bygd for å forsvare seg mot et eventuelt angrep fra Sverige. Derfor vendte de fastmonterte kanonstillingene mot nabolandet da de sto ferdige i 1910. Da tyskerne okkuperte Norge i 1940, pekte kanonene feil vei, og de lot seg ikke snu.
— Persepsjonen etter 1905, etter unionsoppløsningen, var fortsatt at det var Sverige som var trusselen. Den tok ikke høyde for at det fantes andre trusler, eller at verden kunne endre seg. I mine foredrag om sikkerhet og beredskap bruker jeg å si at det største problemet er at vi ikke skjønner hva som skjer, noe som gjør det krevende å ta riktige beslutninger.
Historikeren sier at det i dag skjer så mye så fort at for eksempel den store diskusjonen om Grønland for noen måneder siden, allerede virker utdatert.
Dramatiske hendelser har stått i kø på kort tid. Haug nevner blant annet Gaza og Iran-krigen, der sistnevnte er vanskelig å skjønne hva handler om, noe Trump heller ikke gjør, tror han. En annen spektakulær hendelse var at president Maduro ble kidnappet av USA, noe som fort nesten ble glemt.
— Vi klarer ikke å henge med og klarer ikke å snu hodet vårt fort nok. Det går så fort at vi ikke kan snakke om verden og samtidig si at vi forstår hva som skjer.
Da alt gikk i riktig retning
Haug forteller at han bruker mye tid på å foredra om det lange 1990-tallet. Muren falt, verdenssituasjonen så lys ut og alt pekte i riktig retning. De som vokste opp på 1980- og 90-tallet, trodde at verden kom til å bli demokratisk og at globalisering var noe positivt.
Professoren viser til statsviteren Francis Fukuyama og boka «The End of History and the Last Man».
Fukuyama argumenterte med at liberalisme, basert på demokrati, rettsstat og kapitalisme, var blitt historisk rådende. Det ville ikke være rom for andre ideologier og Vesten kunne erklære seier.
— Vi trodde historien hadde en retning og at vi ville komme til et bedre sted, men så forsto vi ikke at vår verden og våre verdier ikke ble delt med resten av verden, sier Haug.
Så ikke truslene
Rett før intervjuet med Khrono har han lest Alexander Stubbs bok «En ny verden. Maktens triangel». Haug sier han ikke er enig i alt den finske statsministeren skriver om maktforholdene i verden, men mener Stubb kommer med relevante analyser.
Stubb skriver at vi lever i et interregnum, en overgangstid hvor vi er mellom en «gammel» og en «ny» verdensorden.
— Her tegner han opp en verden kliss lik slik jeg har sett på den og slik vi har forstått den. Vi har ikke oppfattet at det har vært noen trusler mot oss. Vi kunne dra til Afghanistan og føre krig, og så kunne vi dra hjem igjen og være ferdige med den. Det var en krig vi kunne velge.
Ifølge Haug er krigene vi nå står overfor, eksistensielle kriger. Dette er kriger vi ikke trodde vi skulle kjempe igjen i Europa. Det gjelder for Ukraina, og det kan også gjelde for det som nå skjer i Midtøsten.
— Her er det et betydelig eskaleringspotensial, som vi ikke har lyst til å tenke på. Det er mørkt nok allerede.
Bygde ned beredskapen
Når det gjelder krigen i Ukraina, mener Haug det ikke er tvil om at det er en krig vi for 20 år siden sa offentlig at den var utenkelig.
— Krig mellom nasjonalstater hørte fortiden til.
Dette førte til at det norske systemet tilpasset seg dette verdensbildet, sier Haug. I 1995 begynte Norge å lempe på kravet om å bygge tilfluktsrom og fra 2023 ble kravet fjernet i form av en forskrift. Verst i Europa, kaller han fraværet av tilfluktsrom.
— Vi har vel ikke bygget et nytt tilfluktsrom på 30 år.
Videre forteller han at regjeringa i 2024 formidlet en gladsak om at den skal bygge beredskapslager av matkorn med en opptrappingsperiode på over fem år. I 2029 skal Norge ha matkorn på lager tilsvarende tre måneders forbruk.
— Norge hadde en forskrift om beredskapslagring etter andre verdenskrig, som på et tidspunkt ble avviklet. Poenget var at vi kunne kjøpe mat når vi trengte det. Også Forsvaret trodde på at globale verdikjeder kom til å stå seg. Alle var enige om at dette var en god ting og vi så ikke globaliseringens bakside.
Slik Haug beskriver det, bygget vi velstand på olje, USA betalte for sikkerheten og vi kunne kjøpe billige varer fra Kina.
— Dette er fortsatt vår oppfatning av verden.
Grønt skifte som sårbarhet
I 2015 kåret Språkrådet «Det grønne skiftet» til årets nyord. Miljø og klima er den største trusselen på sikt, mener Haug, men har likevel noen ankepunkter til begrepet som fikk stort gjennomslag i den offentlige debatt og for politiske beslutninger.
— Problemet med det grønne skiftet er at det fører til at vi skaffer oss enda flere sårbarheter uten å tenke gjennom hva betyr.
Haug nevner digitalisering og elektrifisering.
— Når alle kjøper elbil, blir behovet for drivstofflager mindre siden det ikke vil være så mange biler som kjører på bensin eller diesel. I en krigssituasjon har vi bruk for enormt med transportkapasitet, men har vi da tilstrekkelig med drivstoff — på riktig sted — til å flytte de tingene vi skal flytte? Og motsatt — har vi bygd ut ladekapasitet for tyngre elektriske kjøretøy, som gjør at vi kan stole på logistikken, også når avstandene blir store?
Historikeren ser ikke bort fra at vi kanskje kan komme til et punkt der vi har nok batteri- og ladekapasitet som vil erstatte drivstoff, men i overgangsfasen er vi svært sårbare.
Varslene
Det var noen varsler allerede i 2008, som burde fått oss til å satse mer på beredskap, sier Haug. Da gikk Russland til krig mot Georgia. I 2014 annekterte Russland Krim-halvøya og separatister, med russisk støtte, tok kontrollen over to ukrainske fylker i Donbas-regionen.
— Vi burde ha reagert i 2008, men vi brydde oss ikke og gjorde ikke noe. I 2014 skjedde det heller ingenting i norsk tenkning omkring beredskap og krig. Vi fortsatte å bygge ned Forsvaret.
Nylig kom det en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt med en analyse om at krig og krise i Norge kan gi alvorlige brudd i forsyningene av mat og drivstoff.
— Rapporten viser hvor dårlig det står til, men det er ikke det som er det mest interessante. Det er at den kommer fire år etter at Ukraina-krigen brøt ut. Hva har vi brukt disse fire årene til?
Han legger til:
— På et tidspunkt sluttet vi å tenke beredskap og vokste opp med en forestilling om at verden er et fredelig sted. Nå sliter vi med å omstille oss når dette ikke er tilfelle. Vi vet noe om beredskapen i Norge, mens noe er gradert informasjon, men er det er dårlig stilt, det vet vi.
Fruktbare paralleller
Selv mener han at den historiske parallellen som er mest fruktbar for å forstå det som nå skjer av utenriks- og sikkerhetspolitiske hendelser, er det som skjedde før og etter første verdenskrig. Før krigen brøt ble verden stadig mer global og med mange avhengigheter. Det var fri vareflyt og tro på handel mellom landene.
— Så kom første verdenskrig med et motsvar etterpå som var preget av nasjonalisme og dekobling, slik Trump gjør nå med toll. Noe av det samme så vi etter første verdenskrig, det var tollbarrierer, nasjonalisme og sterke anti-globaliseringstrekk.
En annen parallell Haug ser, er perioden etter andre verdenskrig. Stormaktene samlet seg på Jalta og delte verden inn i interessesfærer.
— Dette har vi kommet vekk fra, men som Trump, Putin og kanskje Xi Jinping, ikke er fremmed for å gjenta på nytt.
— Skriver fasiten i ettertid
Ja, det er mange historiske paralleller, understreker historikeren. Han merker ikke noen økt interesse for historiefaget i seg selv på grunn av dette, men mange vil lære mer om forsvars- og utenrikspolitikk.
— Historikeren kan skrive fasiten i ettertid, mens statsviterne sliter med sine modeller som skal forklare det som skjer. I 1989 var det ingen av dem som forutså Berlinmurens fall, og slik er det litt nå også.
Det er vanskelig å skulle plassere Trump og hans politikk i en modell.
— Da er det enklere å bruke historiske paralleller, uten at det nødvendigvis gir oss bedre svar. Men det gjør — i alle falle noe — enklere å forstå.
Det var Haug som hadde ideen til en master i Krig og samfunn i regi av NTNU og Forsvaret. Masteren har vært et tilbud siden 2023.
— Gitt fortellinga om Norge som en fredsnasjon, var vår master det første eksempelet på en sivil utdanning i Norge som studerer krigen. Freds- og konfliktstudier har et helt annet utgangspunkt, og diskuterer i liten grad krigens kjerne og hva krig gjør med samfunn.
Nå tyr media til blant andre forskere for å forstå det villniset av utenrikspolitiske hendelser som på kort tid er kastet over oss.
— Problemet nå er at vi altså leter etter ulike forklaringsmodeller for å forstå og forklare oss det som skjer, men det går så fort. Mye er ganske enkelt utenfor vår virkelighetsoppfatning og vi sliter med å forestille oss at det faktisk kan skje.
Haug kommer igjen tilbake til Ukraina.
— Vi skjønte at Ukraina i 2022 var noe helt annerledes. Da jeg våknet 24. februar og så at krigen var i gang, var det med en slags erkjennelse av at verden av i går slik vi kjente den, ikke kommer tilbake igjen, sier historikeren.