Mener forskere bør holde seg unna våpenindustrien 

— Jeg ønsker å få fram at vitenskap kan brukes til fred, men det er lettere å finne eksempler på at vitenskapen brukes i våpenproduksjon, sier førstelektor og kjemiker Unni Eikeseth ved NTNU. 

I ei tid der geopolitikk er på alles lepper, Trump skremmer vettet av flere europeiske ledere og våpenopprustning skal gi oss trygghet, kommer Eikeseth med en brannfakkel av ei bok. 

fredsforskning

Han jobber i USA, fra Norge: — Mange forskere vil ut fra USA

Bør opp i styrene

Med Krigens laboratorium setter hun et kritisk søkelys på den tiltrekningskrafta våpenindustrien har på mange vitenskapsfolk. Hun argumenter for at forskere heller bør bruke kunnskapen til å finne løsninger på klima- og miljøproblem. 

I tillegg ønsker hun at universitetene tar stilling til om de skal samarbeide med våpenprodusenter, blant annet i universitetsstyrene. 

«Er det utdanningsinstitusjonane si rolle å bidra til å utvikle våpen? Og er det greitt å introdusere studentar for våpenprodusentar som potensielle arbeidsgivarar?», spør hun i boka. 

Eikeseth viser til de avtalene NTNU og Universitetet i Sørøst-Norge har hatt med Kongsberg Gruppen, som blant annet driver med våpenproduksjon. 

— NTNU, der jeg jobber, har mange gode formål og vil bidra til ei bærekraftig framtid. Kunnskapen skal bidra til en bedre verden. Da blir det et paradoks at universitetet skal introdusere studentene for en våpenprodusent og slik være med og normalisere det å delta i våpenproduksjon. 

— Dette er noe vi må diskutere, understreker hun. 

Lokkes dit pengene er

Forfatteren sier det ikke er selvsagt at det må være slik. I boka peker hun på at mange universiteter i Tyskland har en sivilklausul om at de kun skal drive med sivil forskning, dette som følge av andre verdenskrig. 

—Siden våpenprodusenter har så mye penger, blir det ikke et reelt valg hva forskere og studenter jobber med. Andre gode formål kan ikke friste med så store beløp til forskningsmidler. For min del ser jeg mange kritiske og problematiske sider ved å slippe inn våpenindustrien, og har landet på at det er riktig at forskere og høyere utdanningsinstitusjoner holder seg unna. 

Eikeseth sier hun i boka ikke tar stilling til om våpenproduksjon skal eksistere eller ikke. 

— Men vi må diskutere om våpenutvikling har en rolle innenfor universitetene og at det kan føre til at andre områder som er viktige blir skjøvet ut. Slik bidrar våpenindustrien, med sin gode økonomi, til undergrave akademisk frihet og hva forskere kan jobbe med. Det blir ikke et reelt valg. 

Debatt ● Kristin Bergtora Sandvik

Fredsforskning er ikke krigsforskning

— Gi studenter etisk ballast

Forfatteren argumenterer i boka mot NTNUs rektor, som har argumentert med at avtalen med Kongsberg Gruppen bare retter seg mot sivile aktiviteter. Hun viser til at flere bachelor- og masteroppgaver og ph.d.-avhandlinger gjort i samarbeid med konsernet, er knyttet direkte til våpenproduksjon. 

Videre skriver hun i boka om Storbritannia, der partnerskap og samarbeid mellom våpenprodusenter og universiteter mer utbredt. Der finnes organisasjonen dED, Demilitarise Education, som jobber for at utdanningsinstitusjoner skal bryte med våpenindustrien. 

Organisasjonen gjennomførte en undersøkelse for å finne ut hva britiske studenter med realfaglig bakgrunn foretrekker av sivilt eller militært arbeid, gitt at begge er tilgjengelige. 148 studenter ved 44 universiteter deltok. 66 prosent foretrakk sivilt arbeid, mens 15 prosent foretrakk militært. 18 prosent svarte at de ikke hadde noen preferanse. 

— Universitetene spiller en viktig rolle for å vise fram og hjelpe studentene til å se mulige arbeidsplasser i flere ulike profesjoner og industrier. Dessuten må de utstyre studentene med en ballast, slik at de kan tenke over etiske utfordringer med å involvere seg i våpenutvikling, sier Eikeseth. 

— Forskere kan advare

Selv er førstelektoren kjemiker og forstår den fascinasjonen forskere kan ha for å utvikle stadig mer avanserte våpen. 

— Det er spennende utfordringer og interessant det de jobber med, med gode forhold som gjør at de kan dykke ned i ulike problemstillinger. Men de må også tenke gjennom om de vil bidra til dette, reflektere over hva sluttproduktet er og om det er greit. 

— Du ønsker deg en vitenskap for fred, hvordan skal det foregå?

— Vitenskapsfolk har både vært med å lage problem, som da atomvåpen ble utviklet. Samtidig jobbet flere av vitenskapsfolkene som var med på å utvikle atombomben, resten av livet med å gjøre folk oppmerksomme på farene ved atomvåpen og for å få på plass nedrustningsavtaler, slik Joseph Rotblat gjorde.

Rotblat fikk Nobels fredspris i 1995 sammen med organisasjonen Pugwash, som han var nært knyttet til. 

Kristian Berg Harpviken

Fredsforsker Harpviken er klar for drømmejobben

— Lett å ta slagord for gitt

Eikeseth har vært i kontakt med flere fredsorganisasjoner i arbeidet med Krigens laboratorium. Det er to organisasjoner i Storbritannia hun spesielt vil trekke fram, den tidligere nevnte Demilitarise Education og Scientists for Global Responsibility (SGR). 

— Demilitarise Education jobber for at utdanningsinstitusjoner skal være forkjempere for fred. Det er interessant siden jeg ikke har hørt om noen liknede organisasjoner i Norge. 

Organisasjonen vil at universitetene skal forplikte seg til ikke å skrive under på nye samarbeidsavtaler med våpenindustrien. 

Ifølge Eikeseth har Scientists for Global Responsibility lenge advart mot at militære aktiviteter konkurrerer om både fagfolk og ressurser med klimasektorer som fornybar energi eller energiøkonomisering. 

«I dagens militariserte samfunn er det lett å ta slagorda og forteljingane vi blir serverte for gitt — slik som NATOs mantra om at våpen er vegen til fred. Men vitskapen si rolle er å stille dei store, kritiske og nysgjerrigheitsdrivne spørsmåla om krig og fred. Vi har til dømes bruk for ny kunnskap for å forstå korleis vi kan løyse konfliktar på fredeleg vis», skriver hun i boka. 

Militær forskning

Forskningsfront i krigen, varsler tettere samarbeid

Besøkte våpenindustrien

Unni Eikeseth besøkte Nammo, Chemring Nobel og Forsvarets forskningsinstitutt under arbeidet med bokprosjektet. Der ble hun møtt med åpne dører, vist rundt og fikk snakket med fagfolk. Forskere som var involvert i våpenutvikling forsvarte virksomheten med at dette er en måte å forsikre vår måte å leve på. Våpen kan også stoppe drap ved at fiendens våpen blir ødelagt og dermed ikke ha skadevirkende effekt. I tillegg kan våpen virke avskrekkende. 

— Jeg har forståelse for disse argumentene. I boka ønsker jeg å være åpen og spørrende og forstå hva de gjør og tenker. Jeg forstår at de kan se det på denne måten. En del av argumentene er at våre våpen berger våre soldaters liv, som jo er en måte å se det på. Men kanskje bør vi dvele mer over at andre liv går tapt, og at vi alle taper på et våpenkappløp som forbruker ressurser og ødelegger natur.