Norge sist ut i Skandinavia med yrkesbachelor

Rapporten Høyere yrkesfaglig utdanning i vekst. En sammenligning av fagskolesektoren i Skandinavia ble denne uken lansert på et Fafo-seminar om fagskolenes rolle i framtidas arbeidsliv. 

De tre Fafo-forskerne Kaja Reegård, Hedda Haakestad og Anne Inga Hilsen har sett på likheter og ulikheter mellom fagskolesektoren i Danmark, Sverige og Norge. 

Forskjellene er store, men det er også noen likheter som aktørene i den norske fagskolesektoren vil like å høre. 

— Er på bachelornivå

— Både i Sverige og Danmark, med litt variasjon, er fagskoleutdanningene løftet opp på bachelornivå, så her er Norge sist ut når det gjelder å plassere fagskoleutdanninger på bachelornivå, sier Kaja Reegård. 

I begge landene er imidlertid de fleste fagskoleutdanningene plassert på nivå 5, som i Norge, det vil si mellom videregående opplæring og bachelornivå, opplyser Reegård. 

I Danmark har de overgangsordninger som gjør det mulig bygge videre til bachelornivå (nivå 6) og masternivå (nivå 7). 

I Sverige kan fagskolestudenter ta eksamen på bachelornivå (nivå 6).

I fjor fikk den norske fagskolesektoren gjennomslag for en utdanningsreform. Snart kan fagskolene tilby utdanninger som er plassert i en egen yrkesfaglig søyle parallelt med hvordan universiteter og høgskoler har bygd opp sine utdanninger. 

Det vil innebære at de fagskolene som ønsker det, kan tilby utdanninger på nivå med bachelor og master, på folkemunne kalt yrkesbachelor og -master. Samtidig skal de fortsette med utdanninger på dagens fagskolenivå, med korte, yrkesrettede utdanninger. 

fagskoler

Ny utdanningsreform vakte oppstyr. — Harde ord falt

Vil bygge bro

Reegård forteller at det er Danmark som har kommet lengst med hele fagskolegrader. Landet har en tettere kobling til høyere akademisk utdanning enn det som er ønsket i Norge. 

Fagskolesektoren i Norge har lagt stor vekt på at de to søylene for høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning skal være atskilt. Fagskolene skal tilby utdanninger som dyrker egenarten og unngå å bli for akademiske.

— Det er tettest kobling mellom de to søylene i Danmark. Landet har et veldig todelt system for grunnopplæring hvor systemet for fagopplæring står sterkt. Så prøver de som tilhører det høyere utdanningssystemet å brygge bro. Overgangene mellom systemer, mobilitet og den enkeltes mulighet til overgang fra det ene søylen til den andre, er et tema, sier Fafo-forskeren.

fagskole

Regjeringen åpner for mer avanserte fagskole­utdanninger

Kurs i sentrum

Det svenske fagskolesystemet er frakoblet akademisk høyere utdanning. Utdanningene de tilbyr på nivå 5 og 6, er mye mer på arbeidsgivernes premisser, forteller hun. 

— Kursene står i sentrum og utdanningene er mye mer fragmenterte.

Ifølge Fafo-forskeren har Norge inntatt en mellomposisjon mellom det danske og svenske systemet. 

— Svenskene ligger tett på arbeidslivets behov med korte kurs, mens det i Danmark er et veletablert system hvor fagskolesektoren er godt institusjonalisert og med hele fagskolegrader. 

Debatt ● Lill Sverresdatter Larsen

Arbeidsdelingen mellom høyere utdanning og fagskolene bør ivaretas

Vil ha flere på yrkesfag

Erhversakademiene det danske motsvaret til norske fagskoler. Sammen med danske profesjonshøgskoler har de altså en egen yrkesfaglig søyle i høyere utdanning.

Erhversakademiene tilbyr to- og treårige utdanninger helt opp på nivå med bachelor innen tekniske og merkantile fag, men skal også snart tilby grader på nivå med master.

Ifølge Fafo-rapporten er det i Danmark rekrutteringskrise til fagopplæringa og mangel på arbeidskraft. 

Dette har ført til en større omlegging av det danske utdanningstilbudet de siste årene, hvor erhversakademiene spiller en viktig rolle

Målet er å styre arbeidslivsrelevansen til utdanningene på alle nivåer for å være en motvekt til akademisering.?

Reformene satser på mer praksisrettede utdanninger på alle nivåer. Færre skal gå på universitetet, flere skal gå på erhverssakademier og profesjonshøgskoler. 

— Danskene er ivrige på reformer og ruller dem ut. De ønsker at det skal være utdanninger i distriktene og å dreie studentmassen mot yrkesfag og høyere yrkesfaglig utdanning. Dette skjer på bekostning av disiplinorienterte studier som filosofi og humaniora, som har opplevd store kutt. 

dansk akademia

Reform­tsunami i dansk akademia: — Ikke prøv dette i Norge

Også svensk vekst

I Sverige er yrkeshögskolan en arbeidslivsorientert modell for raskt å møte skiftende kompetansebehov i arbeidslivet. 

Samarbeidet med bransjer og arbeidsgivere er tett. Den svenske tosøylemodellen er fleksibel og etterspørselsdrevet. Yrkeshøgskolene opprettes og avsluttes i tråd med behovet for ulike typer arbeidskraft.

I 2024 vedtok Riksdagen en 15 prosent økning i bevilgningene til disse utdanningene over tre år. Også i Sverige er etterspørselen etter kompetanse stor, og utdanningene er sterkt knyttet til arbeidsmarkedets behov.

Yrkeshøgskolene tilbyr full høyere yrkesfaglig utdanning, men også kortere kurs. Fagskolestudenter kan ta to ulike eksamener som tilsvarer nivå 5, slik nivået er på norske fagskoler i dag, og på bachelor, som er på nivå 6. 

Forskerne skriver i Fafo-rapporten at yrkeshøgskolene har utviklet seg fra å være et ganske smalt yrkesutdanningstilbud til å bli et sentralt og høyt prioritert satsingsområde. 

Fagskoler

Viktige gjennom­slag for fagskolene. Vil ha raskt forslag om gradstitler

Kjappe endringer

Svenskene har en høyere yrkesfaglig søyle som er parallell, men uten videre overganger til universitets- og høgskoleutdanninger. Det er innført tiltak for å få til slike overganger, men mange hindringer står i veien. Dette kommer blant annet av manglende enighet mellom utdanningssystemene, heter det i rapporten. 

Det som virkelig skiller svensk høyere yrkesfaglig utdanning fra den norske, er et system i Sverige der utdanningene er mer fristilt utdanningsinstitusjonene. Hver enkelt utdanning godkjennes for en tidsavgrenset periode etter en søknad. 

Dette gjør at de ansatte har stor usikkerhet fordi de går på kortsiktige kontrakter. Dessuten våger ikke bransjer og arbeidslivet å investere i dyrt utstyr når de ikke vet hvor langvarig tilbudet blir, ifølge Fafo-rapporten.

I Sverige finnes det ikke noen permanente utdanninger innen høyere yrkesfaglig utdanning, og utdanningsinstitusjonene har ingen rett til å tilby utdanning over tid. 

Høyere yrkesfaglig utdanning ender med eksamen fra yrkeshøgskolen. Det kan søkes spesielt om å bli kvalifisert til opptak til høgskole- eller universitetsutdanninger. 

Debatt ● Gard Tekrø Rolid og Eirik Hågensen

Historisk vedtak om fagfolk for en ny tid

— Positivt med egen søyle

Felles for de tre landene er altså at fagskolesektoren er i vekst og at det er en ønsket politikk å satse på dem. 

— I Sverige er dette styrt av arbeidslivet, i Danmark med hard dimensjonering og kutt i disiplinfag, og i Norge er det en villet politisk vekst, sier Reegård. 

Når fagskolene etter hvert skal inn i en egen høyere yrkesfaglig søyle i Norge, er det på mange måter positivt, sier Kaja Reegård. 

— En fordel med den norske modellen er at det blir veldig synlig for studentene og søkerne. Høyere yrkesfaglig utdanning blir noe annet enn høyere akademisk utdanning, og egenarten blir tydeligere. Med bare én søyle kan det være en fare for at høyere yrkesfaglig utdanning drukner fordi universitets- og høgskolesektoren er så mye større. 

— Hva tror du fagskolesektoren vil like å høre fra denne Fafo-rapporten?

— De vil like at de andre landene gir fagskolestudenter mulighet til å ta utdanning på nivå med bachelor og tenke at det var på tide i Norge. Samtidig ønsker de nok at gratisprinsippet også skal gjelde fagskolestudenter, som det i praksis gjør i Sverige og Danmark. 

Skolepenger ved private fagskoler i Norge utgjør om lag en tredel av samlet finansiering av sektoren, opplyses det i rapporten. Svenske fagskoleutdanninger er i hovedsak statlig fullfinansiert gjennom årlige bevilgninger. De danske heltidstilbudene er fullfinansierte, mens de kortere kursene må deltakerne selv betale. 

Fagskoler

Krangler om hva barnet skal hete: — Handler om ulik kompetanse