Ny utdanningsreform vakte oppstyr. — Det var harde ord som falt 

I 2013 var Arvid Ellingsen på et jobbintervju i LO. Intervjueren var ikke imponert over at statsviteren hadde bakgrunn fra Universitets- og høgskolerådet, Forskerforbundet og som studentleder. 

— Men hva har du egentlig gjort, spurte han.

— Jeg har arbeidet på bondegård, i fabrikk på Jæren og vært på lofotfiske, svarte den overraskede jobbsøkeren. 

— Ja, da kan du få jobben, kom det kontant. 

fagskoler

Skrev dikt til statsråden da Stortinget vedtok fagskole­reform. — Knallbra!

Tidligere studentleder

Arvid Ellingsen er full av slike anekdoter. Han er en humørfylt og likendes jærbu med diplomatiske evner. Disse egenskapene fikk han bruk for som studentleder da han gjorde «Hernes må fjernes» til sentralt slagord under tidenes største studentdemonstrasjon i 1993. Ikke minst har de kommet godt til nytte de siste årene når spesialrådgiveren i LO målrettet har arbeidet for å få gjennomslag for høyere yrkesfaglig utdanning på høyere nivå enn i dag — sammen med NHO og deler av fagskolesektoren. 

Ellingsen har de siste årene ledet Nasjonalt fagskoleråd, som jobber for å utvikle og styrke fagskolene. 

Fagskoler

Viktige gjennom­slag for fagskolene. Vil ha raskt forslag om gradstitler

Historisk reform

Khrono møter ham i LOs lokaler på Youngstorget. Før intervjuet vil han ta med seg journalisten inn i maktas hule, i sekretariatsrommet til LO, der viktige beslutninger fattes. Her møtes ledelsen og forbundslederne ukentlig, og her har Ellingsen flere ganger holdt innlegg til støtte for fagskolene. 

2025 var året da en historisk utdanningsreform fikk flertall på Stortinget. Dette var året det ble bestemt at høyere yrkesfaglig utdanning skal bli enda høyere, med mulighet for etter hvert å tilby utdanning på nivå med bachelor og master. Nå jobbes det også attpåtil med å koble fagskolene til europeiske studiepoeng (ECTS). 

Dette skjedde ikke uten motstand. 

fagskoler

Samlet UH-sektor setter foten ned for fagskolenes bruk av bachelor og master

— Trøkk uten like

Flere forkjempere for fagskolereformen snakker med gru om det som skjedde på da utdannings- og forskningskomiteen i april arrangerte høring om forslagene i fagskolemeldinga. Da troppet svært skeptiske arbeidstakerorganisasjoner i akademia opp. 

— Der var det to leire. Det var som å være tilbake i EU-kampen i 1994. Det var harde ord som falt. Det har nesten aldri vært så mange tilhørere til stede og det var et trøkk uten like. Dette var ei fagskolemelding, men likevel møtte hele den andre siden opp. De mobiliserte som bare det, forteller Ellingsen. 

Akademikerne, Unio, Tekna og Sykepleierforbundet var blant organisasjonene som ville ha et ord med på laget. 

— De ordene de sa under høringa var rimelig drøye. Det var en som sa at vi representerer forskningsbasert utdanning som er framtida, mens dere representerer ei erfaringsutdanning som er fortida, forteller Ellingsen. 

— Prøver å holde oss nede

Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg viste i Khrono til høringa og slo fast at en samlet sektor ikke vil ha noe av fagskolenes bruk av bachelor og master. Det var særlig begrepene yrkesbachelor og yrkesmaster som var en rød klut for organisasjonene. Det vil bare skape forvirring for studenter, mente de. At fagskolene ville koble seg til systemet rundt europeiske studiepoeng, var de også skeptiske til. 

Daglig leder i HØY, interesseorganisasjonen for offentlige fagskoler, Elin Dahling, slo tilbake. 

— Det oppleves som at de forsøker å holde oss nede. For eksempel er et ingen fra fagskolene som dukker opp på akademias høringer for å drive med lobbyisme, sa hun. 

fagskoler

Fagskoler og universiteter krangler. Parterapi har løst opp i flokene

Akademiker ble LO-mann

Arvid Ellingsen opplevde likevel at fagskolene fikk mye støtte fra akademia, særlig for tosøyle-systemet, der høyere utdanning utgjør den ene søylen og fagskolene den andre. Mens universiteter og høgskoler skal tilby bachelor- og masterutdanning i den ene søyla, skal fagskolestudentene i framtida få mulighet til å ta ei utdanning på nivå med disse i den parallelle søyla.

At Universitets- og høgskolerådet, med Sunniva Whittaker i spissen, og Norsk studentorganisasjon støttet et tosøylesystem, bør gi dem en del av æren, ifølge diplomat og LO-mann Ellingsen. 

Med utdanning som statsviter, bakgrunn som studentleder og arbeidserfaring fra Universitets- og høgskolerådet og Forskerforbundet, er det rart at superakademiker Ellingsen endte opp med å bli en slik varm forsvarer for fagskolene. 

— Jeg ble headhuntet av LO. De ville bygge opp området høyere utdanning og forskning fordi de innså at de måtte vinne de med høyere utdanning for å forbli store i framtida. 

— Uutviklet område

Etter ett års arbeid dette området, ble han kontaktet av noen forbundsledere i LO og spurt om han kunne tenke seg å jobbe med fagskoler i tillegg.

— De ville ha noen som kjente til akademia, som den gangen kjempet mot fagskolene. Jeg kunne ingenting om fagskolene da jeg startet og begynte fra bunnen av. 

På denne tida, for ti år siden, fant aldri fagskolene helt sin plass, de var verken videregående eller høgskole. 

— Det var et trøblete og uutviklet område, der det ble diskutert om det skulle satses på fagskolene eller ikke. 

Ellingsens visjon var å bygge bru mellom akademikere og fagarbeidere. Her fikk han igjen brukt de diplomatiske evnene. Han hadde mange støttespillere. En av dem var Frank Aarebrot, som han kjente fra studiene ved Universitetet i Bergen og hadde ei stund som veileder. 

— Aarebrot ringte meg og sa at han var så stolt av meg som jobbet med en så viktig sak. Det viste seg at faren hans hadde fagskoleutdanning. Han mente at Frank passet best til fagskoleutdanning fordi han var best med hendene. Det er rart å tenke på nå.

Fagskoler

Europeiske studiepoeng kan splitte fagskolene

Ville vinne kampen

De siste årene har fagskolene vært i skuddet som aldri før. Det har vært nye studieplasser, forbedret finansiering og fagskole­studentene har fått et nasjonalt studentombud. 

Ellingsen trekker fram samarbeidet mellom LO og NHO som en viktig faktor for fagskolenes enorme vekst. I 2014 satt sjefens hans, Trude Tinnlund i det offentlige utvalget Fagskolen — et attraktivt utdanningsvalg. Allerede da hadde hun en visjon om en høyere yrkesfaglig utdanning. Hun fikk NHO med på laget, men ikke flertallet. 

— Da startet de kampen, som Trude sa de skulle vinne. 

fagskoler

Vil bli blant de første med å tilby «yrkesbachelor»

— Reiste rundt som predikant

Hva som skjedde deretter beskriver han som å bygge stein på stein. En god støttespiller var nå avdøde Per Nyborg, tidligere leder av Forskerforbundet og generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet. Han viste seg å bli en viktig person for fagskolene, også med et inngående kjennskap til akademia. 

— Da han hørte at jeg jobbet med fagskolene, besøkte han meg på LO-kontoret. Han sa at han hadde jobbet for universiteter, høgskoler og forskning, men hadde forsømt fagskolene. Jeg må gjøre urett rett og vil hjelpe deg. Deretter reiste han rundt som en predikant rundt til fagskolene og var med på å bygge utdanninga til topps, forteller Ellingsen. 

Nyborg hadde også jobbet i Kunnskapsdepartementet og i Bologna-sekretariatet. Han bidro med formuleringer inn i den nye loven som ble hetende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. 

— Tittelen er nok provoserende for universiteter. Jeg har hørt at enkelte rektorer har argumentert for at de må endre navn på universitets- og høgskoleloven, slik at den også omtaler «høyere utdanning». 

fagskoler

Advarer mot at fagskolene blir for akademiske. — Et faresignal

Fant de nasjonale strategene

At fagskolene endte med å drive fram en fagskole­reform, mener Ellingsen skyldes samarbeidet mellom LO og NHO. Han viser dessuten til Rune Slagstads bok «De nasjonale strateger». Nasjonale strateger er de som vil bygge noe mer enn egen institusjon. 

— Jeg fant de nasjonale strategene i fagskolesektoren. Det var viktig å bygge god kontakt med dem.

Strategene han nevner i denne sammenhengen, er rektor Torbjørn Mjelstad fra Fagskulen Vestlandet, Eirik Hågensen, Fagskolen Viken, Gard Tekrø Rolid, Fagskolen Innlandet, Gunnbjørg Tveiten Engehagen, Fagskolen Agder og Svein Ove Dyrdal fra Trøndelag høyere yrkesfagskole. 

På det private planet har Ellingsen hatt en far som har heiet fra sidelinja. 

Faren begynte å jobbe ufaglært på fabrikk og fikk lyst til å lære mer. Da tok han fagbrev og gikk videre på Ingeniørhøgskolen i Stavanger og NKI kombinert. 

— Han heiet på meg fra start. Han sier at den innsatsen LO og jeg har lagt ned, har betydd så enormt for mange. Før fikk de ikke denne muligheten, mens nå kan de ta høyere yrkesfaglig utdanning. Han er kritisk til at jeg gjør så mye forskjellig og bør konsentrere meg om det viktigste, som er fagskolene, sier Arvid Ellingsen.

— Han er stolt av meg.