Europeiske studiepoeng kan splitte fagskolene

Nå foreligger rapporten om hvordan fagskolene kan koble seg til systemet med europeiske studiepoeng, ECTS, som er et sterkt ønske for fagskolesektoren. Nifu-forskerne foreslår fire ulike måter det går an å gjennomføre denne reformen på (se faktaboks).

Der pekes det blant annet på ett viktig funn: Alle alternativene vil kunne få store konsekvenser for fagskolesektoren slik den er i dag. Konsekvensene kan ramme sektoren ulikt og påvirke enigheten i sektoren, heter det i rapporten. 

— Rapporten viser at dette ikke er så rett fram som mange har trodd. Vi må være forsiktig når vi skal behandle ECTS-tilkobling videre. ECTS er et system utviklet for universiteter og høgskoler, sier leder Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne. 

Arbeidstakerorganisasjonen for folk med høyere utdanning har vært skeptisk til at høyere yrkesfaglig utdanning skal innlemmes i dette europeiske systemet for merittoverføring og akkumulering (ECTS). Den har også tatt klart til orde for at yrkesfaglig høyere utdanning ikke bør bli for lik høyere akademisk utdanning og derfor ikke bør bruke betegnelser som yrkesbachelor og yrkesmaster. 

Fagskoler

Viktige gjennom­slag for fagskolene. Vil ha raskt forslag om gradstitler

— Ikke rett fram

— Vi er ikke beroliget, men redd og usikker på hvordan dette skal slå ut i praksis. I rapporten slås det fast at siden ECTS er tilkoblet høyere akademisk utdanning, kan det føre til akademisering hos fagskolene, sier Randeberg. 

Rapporten er grundig og interessant, mener lederen i Akademikerne. Hun har fått med seg det som står i rapporten om at innføring kan få store strukturelle og institusjonelle konsekvenser. 

— Fagskolene selv ser ikke så mange av ulempene når de er intervjuet i rapporten, mens det i resten av rapporten kommer godt fram at dette ikke er rett fram, ganske så komplisert og kan bli utfordrende. 

Randeberg beskriver fagskolene som svært ulike, noe som kan forsterkes når de får egen søyle for høyere yrkesfaglig utdanning og kobles til europeiske studiepoeng. 

— Det er et strekk i laget. Fagskolene i dag har en utrolig bredde og et stort mangfold. Egenarten og arbeidslivsrelevansen henger sammen med denne bredden og mangfoldet, som det er viktig å ta vare på. Strekket i laget gjør at de har ulike behov og ønsker, og det er derfor ikke sikkert at det finnes plass til alle, sier Randeberg.

Debatt ● Gard Tekrø Rolid og Eirik Hågensen

Historisk vedtak om fagfolk for en ny tid

— Kvalitet og tilsyn — krevende øvelse

Fagskolene fikk store gjennomslag da Stortinget i mai vedtok fagskolemeldinga. Et enstemmig storting gikk inn for en alternativ yrkesfaglig søyle på nivå med bachelor og master. Det var også flertall for at fagskolene skal få koble seg til europeiske studiepoeng, European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). 

Fagskolesektoren ønsker en slik tilkobling for å styrke studentmobilitet og internasjonalisering. ECTS gjør det mulig å sammenlikne norske utdanninger på tvers av land og utdanning og at studiepoeng lettere kan brukes over landegrensene. 

Regjeringa ble bedt om å komme tilbake med forslag til hvordan dette skal gjøres.

Jon Furholt, forsker i Nifu, forklarer hva konsekvensene kan bli:

— La oss anta at vi innfører ECTS under de samme vilkår og forventninger som i dag, der europeisk og norsk oppfatning er at disse er knyttet til Bologna-verktøy og europeiske standarder for kvalitetssikring. Det å gjennomgå et stort tilsyn og tilfredsstille de europeiske kvalitetskravene, er en krevende øvelse, sier han. 

fagskoler

Skrev dikt til statsråden da Stortinget vedtok fagskole­reform. — Knallbra!

Et alternativ: Todelt fagskolesektor

Forskeren peker på at det er stor variasjon mellom fagskolene i dag, fra de store fagskoler til de bitte små. Skal tilkobling til ECTS være noe de større fagskolene gjør, eller skal alle fagskolene koble seg på?

— Kan de store og de små bli splittet og gå hver sin vei, hvis rammeverket rundt ECTS stiller strenge krav til kvalitet?

— Noen vil antakeligvis tilfredsstille kravene og kunne inngå i det høyere utdanningssystemet, da vil dette bli lettere for dem. Vi ønsker å formidle at fagskolesektoren og myndighetene må ta stilling til hva som skal skje med sektoren, og særlig de små. Skal de rustes opp og tilfredsstille kvalitetskrav, eller blir de overlatt til å finne ut av dette selv og lage et eget spor, sier Furholt. 

To av de fire alternativene Nifu-forskerne presenterer i rapporten, innebærer nettopp en todelt fagskolesektor ved ECTS-tilkobling. I alternativ tre kan kravene til blant annet kvalitetssikring gjøre at de mindre fagskolene ikke greier å oppfylle dem. Alternativ fire går ut på at de største kobler seg på, mens de andre havner i en yrkesfaglig etter- og videreutdanningssektor. 

fagskoler

Student­leder. Vil heve statusen til høyere yrkesfaglig utdanning og innføre ECTS

— I retning akademisering

Fagskolesektoren har hele tida insistert på at den vil være en alternativ søyle for høyere yrkesfaglig utdanning som ikke skal konkurrere med universiteter og høgskoler. Ett poeng forskerne i rapporten trekker fram, er risikoen for at sektoren likevel kan bli mer lik universitets- og høgskolesektoren. 

— Selv om fagskolene i dag ikke har noen ønsker om akademisering, så er det en logikk, dynamikk og incentiver som de uten videre ikke rår over, som likevel trekker dem i denne retninga. Det er nærliggende å tro at når de legger seg tettere på verktøy og samarbeid med høyere utdanning, så vil det bidra til å trekke fagskolene i den retninga, sier Furholt.

Den letteste måten å gjøre ECTS-kobling på, er å se på systemet som et rent konverteringsverktøy for studiepoeng, ifølge forskeren. 

— Men det er få i Norge og Europa som ser slik på det. Det er rom for å gjøre dette, men da må Norge velge en løsning på tvers av andre land og hva som er forventningene her i landet, slik det er nå. Det vil i så fall være et skifte i hvordan Norge ser på sammenhengene i disse verktøyene. 

— Blir det forvirring om hva som er forskjellen mellom fagskolene og høyere akademisk utdanning?

— Det kan oppstå forvirring. Den finnes allerede knyttet til studiepoengene i universitets- og høgskolesektoren og fagskolenes studiepoeng, men vel så mye vil det være utfordrende for Norge å velge en annen tolkning enn de andre gjør. Vi kan gjøre det, men det vil ha følgekonsekvenser, sier Nifu-forskeren.

— Kan bli strekk i laget

Elin Dahling, daglig leder for interesseorganisasjonen for offentlige fagskoler, HØY,  er fornøyd med rapporten fra Nifu til tross for de problemene forskerne peker på.

— Vi anser denne rapporten som god og understøttende for vedtaket i Stortinget og ser fram til videre utredning av de ulike alternativene, sier hun. 

Etter å ha lest rapporten, er det alternativ tre hun mener er den mest realistiske, at også fagskolene blir en del av Bologna-rammeverket med krav til kvalitetssikring. Ifølge rapporten kan alternativet føre til at de mindre fagskolene ikke får være med. 

— Vi er ikke bekymret for de offentlige fagskolene. Vi har over lengre tid utviklet gode kvalitetssystemer og ønsker en kvalitetshevende utvikling. Det er velkomment for hele sektoren, sier Dahling. 

Men i likhet med Randeberg ser hun hva konsekvensene kan bli. 

— Konsekvensene med alternativ tre og fire er at det vil bli vanskelig for enkelte institusjoner å klare å tilfredsstille kravene som følger med. Fagskolesektoren er heterogen, så det har ligget i lufta lenge at det kan bli strekk i laget. 

— Den største fella

Akademikernes leder vektlegger at fagskolesektoren ikke må kopiere universiteter og høgskoler når de skal innføre høyere yrkesfaglig utdanning på nivå med bachelor og master, og koble seg til ECTS. 

— Det er den største fella i videre utvikling. Det er lett å kopiere det vi har og vet hva er. En ordentlig utredning og bred involvering må til hvis dette skal bli bra. Det er viktig at vi avklarer hvordan vi skal gjøre kvalitetssikring, hvilke krav som skal stilles til fagskolene og hvilken kapasitet de enkelte fagskolene har før innføring av ECTS. 

Randeberg viser til hva rapporten sier om erfaringene fra Sveits og Danmark, hvor det ikke har vært entydig at ECTS-kobling har ført til internasjonalisering og studentutveksling for høyere yrkesfaglig utdanning. 

— Vi må ha et realistiske bilde av hva ECTS faktisk kan bidra til og om det gir en merverdi for studenter og arbeidslivet. Det må ikke bare bli et symbol og en strukturendring som kan bli mer smertefull enn konstruktiv. Det er ikke noe som er gjort i en fei, dette. 

— Det er fire alternativer som blir skissert i rapporten, hvilket foretrekker Akademikerne?

— Det viktigste er at man finner en løsning som ivaretar egenarten til fagskolene. Alle de fire alternative har noen betydelige utfordringer og noen fordeler. Det er fare for mer byråkrati og at fagskolene ikke vil greie å oppfylle kravene. Vi er i tvil om hva som er best av alternativene og må diskutere dem mer.