Fagfolk for en ny tid — kompetanse er ikke farlig!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Stortinget har denne uka skapt utdanningshistorie. 

Det som skjedde på Stortinget i dag, 15. mai 2025, markerer et vendepunkt for norsk utdanningssektor. Med vedtaket om å løfte høyere yrkesfaglig utdanning opp på nivå 6 og 7 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR), er det etablert en ny, tydelig plass for fagskolene i det norske utdanningssystemet. 

yrkeshøgskole

Denne yrkeshøgskolen tilbyr allerede bachelor, men med en egen vri

Dette er et historisk øyeblikk for alle som er opptatt av utdanning. Fagskolene har lenge vært selvstendige høyere utdanningsinstitusjoner, men har ofte blitt behandlet som en mellomting mellom videregående opplæring og universitets- og høyskoleutdanning. 

Dette har gjort fagskolenes rolle utydelig som tilbydere av høyere yrkesfaglig utdanning. Nå får fagskolene muligheten til å tilby utdanninger på høyere nivåer, noe som vil åpne flere dører for yrkesfaglig utdannede og gi dem den anerkjennelsen de fortjener. 

Vi ser på dette som en mulighet til å komplementere den akademiske utdanningen fra UH-sektoren, ikke konkurrere med den. Økt kompetanse for de som er tilknyttet yrkesfagene er altså ikke farlig — det er kun et gode for landet vårt og et solid bidrag for å styrke omstillingsevne og sikre konkurransekraft. 

Fagskoler

Viktige gjennom­slag for fagskolene. Vil ha raskt forslag om gradstitler

Denne reformen tar for seg sektorielle utfordringer og skisserer store og små tiltak som vil bringe utdanningssektoren framover. Den offentlige debatten har i hovedsak vært dominert av tre sentrale punkter. Dette innlegget handler særlig om disse: 

1. Høyere nivåer for yrkesfaglig utdanning: Fagskolene får nå mulighet til å tilby utdanninger på nivå 6 og 7, tilsvarende yrkesbachelor og yrkesmaster. Dette er en viktig seier for oss som lenge har jobbet for å løfte fagskoleutdanningens status og gi yrkesfaglig kompetanse den plassen den fortjener i samfunnet. Dette gir også studentene mulighet til å utdanne seg på høyere nivåer innenfor fagområder der dette er helt nødvendig. Videre etterspør arbeidslivet slike utdanningsmuligheter for alle kategorier av sine ansatte, også de som har valgt å gjøre en karriere innenfor yrkesfagene. 

2. Tilkobling til ECTS: Vi mener det er avgjørende at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til det europeiske systemet for studiepoeng (ECTS). Dette vil sikre internasjonal sammenlignbarhet og anerkjennelse, noe som er viktig for både studenter, arbeidsliv og sektoren som helhet. Internasjonalisering er et satsingsområde for myndighetene og er tydelig adressert i fagskolemeldingen. Det vil også komme som et krav når fagskolene søker om institusjonsakkreditering. Det er da helt unaturlig å holde fagskolene utenfor Bologna-rammeverket som legger til rette for internasjonale samarbeid og mobilitet.

3. Gradsbetegnelser som gir tydelig verdi: Gradsbetegnelser som «yrkesbachelor» og «yrkesmaster» vil kommunisere utdanningenes nivå og verdien de representerer på en klar måte. Dette er i tråd med praksis i flere andre europeiske land, og vil bidra til å fjerne forvirringen om hva høyere yrkesfaglig utdanning faktisk er. Vi er trygge på at arbeidslivet og studentene vil omfavne og forstå terminologien. Den er sammenlignbar med tilsvarende betegnelser i Norge og Europa for øvrig. 

Vi blir av og til møtt med påstanden om at dette handler om å «akademisere» den yrkesfaglige søylen. Dette er feil. Vi ønsker å bevare fagskolenes egenart, som bygger på erfaringsbasert læring, der praksis kombineres med teori. Vi ønsker ikke å bli forskningsinstitusjoner, men vi vil fortsette å bruke forskning og innsikt fra arbeidslivet for å utvikle relevante og praksisnære utdanninger som møter samfunnets behov. 

Dette er et historisk skritt mot et mer rettferdig, moderne og inkluderende utdanningssystem der yrkesfaglig kompetanse blir verdsatt på lik linje med akademisk kompetanse. 

Debatt ● Sveinung Skule og Carl Endre Espeland

Ikke kall det bachelor og master før vi vet hva vi snakker om

Det handler ikke om å flytte folk fra den ene søylen til den andre, men om å gi alle muligheten til å klatre — også de som har valgt yrkesfag. Vi tror dette vil styrke både arbeidslivet og samfunnsutviklingen på lang sikt. 

Takk til alle som har jobbet med å realisere denne historiske endringen. Vi ønsker særlig å takke engasjerte politikere som har forstått viktigheten av utviklingen som har ført fram til vedtaket i dag. Vi ønsker også å takke arbeidslivsorganisasjoner, bedrifter og virksomheter som ønsker dette for sine ansatte, fagskolenes eiere og styrer som har støttet utviklingen, studentorganisasjoner som har ønsket det beste for sine medlemmer og til alle andre som har bidratt på sin måte i positiv retning.

Når vedtaket følges opp med konkrete tiltak, så vil vi om noen år kunne se tilbake på denne perioden som tiden da vi virkelig løftet yrkesfaglig utdanning i Norge. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Debatt ● Arvid Ellingsen og Ketil Solbakke

Fagskoledebatten: Yrkesbachelor og yrkesmaster må aksepteres