Viktige gjennom­slag for fagskolene. Vil ha raskt forslag om gradstitler

Det var på forhånd knyttet stor spenning til hva utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget vil mene om særlig to stridstema i fagskolemeldinga: Bruk av bachelor og master i gradstitlene og tilkobling til det europeiske systemet for studiepoeng.

I dag kom komiteen med sin innstilling, som skal opp til diskusjon og vedtak i Stortinget 13. mai.

Komiteen innstiller på tilkobling til europeiske studiepoeng, en innstilling som ikke er hyggelig lesing for regjeringa, som vil ha vurdert eventuelle konsekvenser av en slik eventuell tilkobling.

— Historisk

— Dette er et historisk gjennomslag for fagskolestudentene. Omsider er det tatt en politisk beslutning som innebærer at høyere yrkesfaglig utdanning anerkjennes på lik linje med høyere akademisk utdanning, jubler Thea Tuset i Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF). 

ONF trekker blant annet fram at en enstemmig komite nå åpner for høyere yrkesfaglig utdanning på bachelor- og masternivå. 

Fagskolesektoren har et sterkt ønske om å bruke titler som yrkesbachelor og yrkesmaster når de i nær framtid trolig kan tilby høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 (bachelor) og nivå 7 (master). Dette har universitets- og høgskolesektoren motsatt seg kraftig fordi de mener det vil skape forvirring for studentene. 

Regjeringa foreslår i fagskolemeldinga at begrepsbruken skal avklares etter en gjennomgang. Dette støtter komiteen, men den vil samtidig ha styring på tidsbruken og skjele til hva andre land gjør. Dette kan bli førende for hva titlene til slutt blir.

Fagskoler

Krangler om hva barnet skal hete: — Handler om ulik kompetanse

— Viktig å tidfeste

Komiteens enstemmige vedtak er:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen utgangen av stortingssesjonen 2025—2026 med forslag til benevnelser for fullført og bestått fagskoleutdanning på nivå NKR 6 og 7 som er i tråd med benevnelsene i de andre europeiske landene Norge samarbeider mest med.»

Saksordfører Kari-Anne Jønnes i Høyre har vært en sterk tilhenger av at fagskolene skal ha bachelor og master som del av nye gradstitler, ikke minst fordi andre europeiske land gjør det samme. Hun er glad for den tidsramma som er satt. 

— Det er halvannet år til utgangen av 2026. Vi har ønsket å tidfeste ting for å få framdrift. Dessuten er det et valg før da, der ingen vet hvem som sitter i regjering til høsten. Da er det viktig med forpliktende vedtak, som må følges opp uansett sammensetning.

Jønnes viser til at Tyskland bruker bachelor professional og master professional. Nederland snur litt på ordene og bruker professional bachelor og professional master. Frankrike har vocational bachelor og vocational master. 

De partiene i komiteen som klart vil bruke navnene yrkesbachelor og -master er: Høyre, Rødt, SV, Frp og Venstre. 

— Høyre vil ikke droppe utredning

Et klart flertall i utdannings- og forskningskomiteen vil at fagskolene skal få koble seg til det europeiske systemet for studiepoeng, kalt ECTS. Dette går på tvers av hva regjeringa går inn for i fagskolemeldinga. Regjeringen vil heller undersøke og redegjøre for konsekvenser av eventuelt å ta i bruk ECTS. 

Dette er en viktig sak for studentorganisasjonen ONF fordi en slik tilkobling gjør utveksling og internasjonalisering enklere. 

I flertallesinnstillingen står det:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS. Utredningen som er igangsatt knyttet til tiltakspunkt 25 i Meld. St. 11 (2024—2025) må utrede og bidra med forslag til hvordan en ECTS-tilkobling best kan etableres og implementeres i løpet av stortingssesjonen 2025—2026.»

— Jeg er glad for at Høyre har fått solid flertall for ECTS-tilkobling. Det er ikke sant  sånn enkelte har påstått de siste ukene, at Høyre vil hoppe over utredning. Som politikere skal vi peke ut retning og mene noe om hva som er målet. Høyres mål over tid har vært at fagskolene skal kobles til ECTS, sier Jønnes.

Debatt ● Sveinung Skule og Carl Endre Espeland

Ikke kall det bachelor og master før vi vet hva vi snakker om

Takker flertallet

Organisasjon for norske fagskolestudenter er svært fornøyd med at det er så stor enighet om ECTS-tilkobling.

— ONF vil takke flertallet i Stortingets utdannings- og forskningskomite og særlig saksordfører Kari-Anne Jønnes fra Høyre. Vi er glade for at Høyre sammen med Rødt, SV, Venstre, FrP og Sp gikk inn for en tilkobling til ECTS for høyere yrkesfaglig utdanning. Vi er også glade for at en enstemmig komite støtter regjeringens forslag om å åpne for høyere yrkesfaglig utdanning på bachelor- og masternivå, sier Thea Tuset.

Jønnes har engasjert seg sterkt i den offentlige debatten om fagskolemeldinga. I dag sier hun:

— Høyre mener det ikke er noen grunn til å lavere forventninger til de som velger en yrkesfaglig utdanning. Fagskolene får nå muligheter de ikke tidligere har hatt. Det vil styrke både den akademiske og den yrkesfaglige utdanningssøylen, der begge kan rendyrke sin egenart.

At universitets- og høgskolesektoren har gått så hardt ut mot gradstitler, har Jønnes liten sans for. 

— Universiteter og høgskoler bør se på muligheten for samarbeid med fagskolene, ikke være redd for konkurranse. Framover blir det færre studenter og strammere økonomiske rammer. Det er derfor naturlig å tenke på nødvendig omstilling samtidig som hele utdanningssektoren må forberede seg på å være mer dynamisk og endringsvillig. 

Dette mener partiene

Seks partier utgjør opposisjonen i utdannings- og forskningskomiteen. Høyres syn har kommet til uttrykk allerede. Her er hva de andre fem mener om stridstemaene: 

Rødt er for en tilkobling til ECTS. 

— Dette er en viktig seier for oss i Rødt! Nå blir det ECTS-tilkobling for fagskolestudenter, sier Hege Bae Nyholt, som leder utdannings- og forskningskomiteen.

— Grunnleggende sett handler dette om å sikre en større grad av likestilling og likebehandling av fagskolestudenter og andre studenter. Det har lenge vært mye motstand fra akademiske kretser, men denne seier smaker godt for både oss og fagskolesektoren. 

Rødt er enig med flertallsinnstillinga i at det må komme et forslag til Stortinget innen utgangen av 2026 om hva gradene på nivå 6 og 7 skal hete. 

— Tida er moden

Senterpartiet utformet store deler av fagskolemeldinga før de gikk ut av regjering. Marit Knutsdatter Strand og Kjerstin W. Funderud sitter begge i utdannings- og forskningskomiteen for partiet og uttaler seg i fellesskap:

— Senterpartiet mener tida er moden for å koble fagskolesektoren til ECTS, og tar til orde for at det skal skje nå. Så må regjeringa komme tilbake med de nødvendige tilpasninger som må til, som endringer i fagskoleloven, sier de. 

Partiet mener regjeringa må komme tilbake til Stortinget med avklaringer knyttet til gradstitler. Det bør først trekkes en endelig konklusjon når parallell søyle for fagskolesektoren i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, ECTS og andre utbyttebeskrivelser er på plass, mener Sp. 

— Ikke akademiske krav

Arbeiderpartiet har et eget forslag som går ut på at regjeringa skal bidra til innføring av ECTS for høyere yrkesfaglig utdanning uten at det fører til en uønsket akademisering. 

— For oss i Ap er det viktig å få innført ECTS uten at det skal stilles akademiske krav til yrkesfaglig søyle, der erfaringsbasert og yrkesfaglig utdanning skal legges til grunn, sier Arbeiderpartiets Lise Selnes. 

Partiet støtter flertallets innstilling om at regjeringa skal komme tilbake til hvilke navn de nye gradstitlene skal få. Selnes sier det er for tidlig å si hva de nye betegnelsene skal være. 

yrkeshøgskole

Denne yrkeshøgskolen tilbyr allerede bachelor, men med en egen vri

SV og Frp er enige

SVs Grete Wold ønsker å komme fagskolene i møte i arbeidet med å oppnå økt internasjonalisering. 

— Da er det viktig for SV med tilkobling til ECTS. Vi lytter til tunge organisasjoner på vegne av fagskolene sier og de rådene de gir. 

Wold mener det bør åpnes opp for at fagskolene bruker yrkesbachelor og -master. 

— Ved å sette yrke foran, skapes det ikke forvirring. Det kan hende at en utredning må til, men vi er positive til disse gradsbetegnelsene, sier stortingsrepresentanten fra SV. 

fagskoler

Samlet UH-sektor setter foten ned for fagskolenes bruk av bachelor og master

— Vil bidra til økt mobilitet

Frp vil at Norge kobler seg på ECTS snarest mulig fordi det bidrar til økt mobilitet og mulighet for internasjonalisering. 

Frp viser til at en samlet fagskolesektor er positive til begrepene yrkesmaster og yrkesbachelor. 

— Frp mener at yrkesbachelor og yrkesmaster gir en god forståelse av hvilket nivå utdanningen befinner seg på, og at gradsbetegnelsene yrkesbachelor og yrkesmaster vil gjøre det lettere å synliggjøre fagskolenes studietilbud og muligheter, sier utdanningspolitisk talsperson Himanshu Gulati.

— Vil styrke yrkesfaglige utdanninger

Venstre er for begrepene yrkesbachelor og yrkesmaster. 

— Vi mener dette vil styrke de yrkesfaglige utdanningene og bedre studentenes muligheter til å ta dem i bruk, sier kunnskapspolitisk talsperson Abid Raja. 

— Samtidig er det viktig å understreke at formålet med dette, er å styrke den yrkesfaglige søylen, ikke å svekke den akademiske søylen. 

Venstre vil også integrere den norske høyere fagutdanninga med det europeiske systemet, herunder ECTS. 

— Det er viktig for å sikre fagskolestudentenes mobilitet, og for at studietilbudene og arbeidsmarkedet i Norge skal henge sammen med resten av Europa, sier Abid Raja.