Debatt ● Lill Sverresdatter Larsen

Arbeidsdelingen mellom høyere utdanning og fagskolene bør ivaretas

Vi bør vi utvikle utdanningstypene i tråd med samfunnets behov for ulik type kompetanse, ikke forsøke å gjøre dem mest mulig like.

Ulike forventninger og krav til de to utdanningstypene handler ikke om å «holde fagskolene nede», eller å rangere hvilken type kompetanse som er «mest verdt», skriver forfatteren. — Høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning dekker ulike kompetansebehov.
Lill Sverresdatter Larsen
Lill Sverresdatter Larsen Forbundsleder, Norsk sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen Lill Sverresdatter Larsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kritikken mot Kunnskapsdepartementet (KD) som Nyholt, Jønnes og Egset fremsetter i sitt debattinnlegg i Khrono, er feilslått. 

Innleggsforfatterne er kritiske til at KD ivaretar hensynet til arbeidsdeling i utdanningssystemet. KD har i tildelingsbrev til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse gitt direktoratet i oppdrag å utarbeide forslag til nye nivåbeskrivelser for læringsutbytte på nivå 5—7 i kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. 

Formålet er ikke å bygge «to parallelle rammeverk», som Nyholt, Jønnes og Egset omtaler innretningen på oppdraget som. Formålet er å bygge to parallelle søyler i samme rammeverk. Forskjellen kan høres triviell ut, men det er den ikke.

Utdanningssystemet skal ha god arbeidsdeling, uten at dette skal være til hinder for mer avansert yrkesfaglig utdanning. At de to utdanningstypene skal ha ulik type læringsutbytte speiler nettopp forventningene i fagskolemeldingen til videreutvikling i tråd med deres egenart og styrker. 

At høyere yrkesfaglig utdanning fremover skal kunne tilbys på nivå 6 og 7 i kvalifikasjonsrammeverket, mot tidligere nivå 5, uttrykker nettopp dette.

Kravene til ansatte i alle deler av samfunnet øker i takt med gjenstridige samfunnsutfordringer og nye muligheter som følge av teknologi, ofte i kombinasjon med data. Det er forståelig at utdanningssystemet tilpasses denne utviklingen.

Fagskolemeldingen inneholder politikk for en videreutvikling av høyere yrkesfaglig utdanning, slik at denne delen av utdanningssystemet kan tilby mer avansert utdanning enn tidligere. Stortingsmeldingen er imidlertid tydelig på at fagskolene skal utvikles i tråd med sin egenart, preget av fleksible og arbeidslivsrettede utdanningstilbud som er tilpasset arbeidslivets behov.

Arbeidslivet har behov for ulik type kompetanse som komplementerer hverandre. Ikke at akademisk og yrkesfaglig utdanning skal bli det samme. 

Poenget er ikke, slik vi leser regjeringen, at fagskoleutdanning skal bli lik høyere utdanning. Poenget er å utvikle høyere yrkesfaglig utdanning i samsvar med samfunnets kompetansebehov, samtidig som arbeidsdelingen i utdanningssystemet ivaretas.

Debatten rundt grenseflatene mellom høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning har vært preget av et snevert syn på utdanningsverdi. Tilsynelatende tolkes arbeidsdeling mellom disse utdanningstypene et uttrykk for nedgradering av fagskoleutdanning. 

Dette uttrykker seg blant annet i debatten rundt ECTS for høyere yrkesfaglig utdanning, der ECTS av flere har blitt tolket mest som et omfangsmål som fagskolene trenger for å sidestilles i anseelse og verdi med høyere utdanning. En slik endimensjonal tolkning av ECTS underkjenner de kritiske innvendingene knyttet til konsekvensene av ECTS for fagskoleutdanningenes egenart. 

NIFU påpeker i sin utredning av konsekvenser av innføring av ECTS for høyere yrkesfaglig utdanning at innføring av ECTS for fagskoleutdanning innebærer å knytte høyere yrkesfaglig utdanning til et rammeverk bygget for særegenhetene til høyere utdanning over mange tiår, inkludert dets insentiver og institusjonelle logikker.

Ulike forventninger og krav til de to utdanningstypene handler ikke om å «holde fagskolene nede», eller å rangere hvilken type kompetanse som er «mest verdt». Høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning dekker ulike kompetansebehov.

En mer avansert, høyere yrkesfaglig utdanning kan være en naturlig konsekvens av et mer avansert arbeidsliv. Det er positivt, og vi bør vi utvikle utdanningstypene i tråd med arbeidslivets høye krav til arbeidstakere og behovet for ulik type kompetanse, ikke forsøke å gjøre dem mest mulig like.

Vi støtter arbeidet med å utvikle mulighetene for mer avansert høyere yrkesfaglig utdanning. Samtidig må vi sikre et utdanningssystem som kan tilby mangfoldig og ulik type kompetanse.

fagskoler fagskole debatt norsk sykepleierforbund høyere yrkesfaglig utdanning nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk lill sverresdatter larsen meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Første disputas på eget program i Østfold

    Hege Larsen

    I 2022 fikk Høgskolen i Østfold akkreditert sitt første egne doktorgradsprogram, «Digitalisering og samfunn». Tirsdag 3. mars gjennomføres første disputas på programmet.

    Disputasen foregår ved høgskolens campus i Halden, der kandidaten Arianna Sica forsvarer doktorgradsavhandlingen «The ethics of emotionally intelligent social robots.»

    — Med dette markeres et viktig steg i utviklingen av høyere utdanning og forskning i Østfold – og et tydelig bevis på at regionen nå har etablert fagmiljøer med tilstrekkelig bredde, dybde og kvalitet til å utdanne forskere på doktorgradsnivå, skriver rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen og spesialrådgiver og professor Geir Afdal i et innlegg på høgskolens nettsider.

    Arianna Sica er den første som disputerer på Høgskolen i Østfolds doktorgradsprogram.

  • NTNU har fått ny HR-direktør

    Joar Hystad

    Ros-Mari Berre (52) er ansatt som ny HR- og HMS-direktør ved NTNU.

    Det skriver Universitetsavisa (UA).

    Berre kommer fra Trondheim og er i dag kommunalsjef for barn og unge i Malvik kommune. Hun var en av i alt 17 søkere til stillingen som blir ledig når Arne Kr. Hestnes går av med pensjon i vår.

    — Jeg gleder meg til å bli godt kjent med organisasjonen og alle de dyktige medarbeiderne som hver dag skaper kunnskap, sier Berre i en kommentar gjengitt på Innsida, ifølge UA.

    NTNU, her representert ved Dragvoll, har fått ny HR-direktør.

  • Aasland har fått ny politisk rådgiver

    Joar Hystad

    Ada Camilla Lassen-Urdahl blir ny politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

    Det skriver Alltinget.

    Lassen-Urdahl, som de siste årene har jobbet som internasjonal rådgiver i AUF, overtar stillingen etter Munir Osman Humed Jaber.

    Lassen-Urdahl sitter i fylkestinget for Arbeiderpartiet i Vestfold og i kommunestyret i Færder. Hun har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

    Ada Camilla Lassen-Urdahl har fått jobb som politisk rådgiver for Sigrun Aasland.

  • Digital Ibsen-master ved UiO

    Njord V. Svendsen

    Senter for Ibsen-studier ved UiO startar hausten 2026 eit nytt, heildigitalt masterprogram: Ibsen studies online. Programmet kjem i tillegg til den etablerte engelskspråklege masteren, som tek opp 15 studentar årleg. Det digitale tilbodet skal ta opp ti studentar, skriv Uniforum.

    Undervisningsopplegget blir omtalt som asynkront, som vil seie at studentane sjølv kan velje når dei vil følgje forelesingar og løyse oppgåver. Der er ingen fellessamlingar, og Ibsen-masteren kan dermed takast heilt utan å besøke Universitetet i Oslo.

    Studiet er gratis for studentar frå EU og EØS, medan studieavgifta for studentar utanfor området blir om lag 130 000 kroner årleg – rundt 70 000 kroner mindre enn den campusbaserte masteren. Senteret håpar det digitale tilbodet vil nå nye studentgrupper, også lærarar som ønskjer vidareutdanning.

  • Sverige skal evaluere fordelingen av forskningsmidler

    Joar Hystad

    Den svenske regjeringen har gitt Vetenskapsrådet i oppdrag å evaluere satsingen på strategiske forskningsområder.

    I en pressemelding skriver regjeringen at målet er å vurdere kvaliteten på forskningsmiljøene og ta stilling til om dagens øremerking av midler skal videreføres, eller om midler bør omfordeles fra forskningsmiljøer med svakere kvalitet.

    Sveriges høyere utdannings- og forskningsminister, Lotta Edholm, uttaler at de strategiske forskningsområdene er viktige for Sveriges internasjonale konkurranseevne, men åpner for omfordeling dersom enkelte miljøer ikke holder tilstrekkelig nivå.

    Ordningen med strategiske forskningsområder ble etablert i 2008 for å styrke svensk forskning. I 2025 ble det fordelt om lag 2 milliarder svenske kroner til rundt 40 forskningsmiljøer. Midlene er øremerket de aktuelle lærestedenes budsjetter.

    Sist evaluering ble gjennomført i 2015. Den førte til at rundt 30 millioner kroner ble omfordelt fra to miljøer som ikke ble vurdert som tilstrekkelig vellykkede.

  • Tre akademikere i Nav-utvalg

    Joar Hystad

    Regjeringen offentliggjorde denne uken hvem som skal sitte i ekspertgruppen som skal gi råd til regjeringen om hvordan Nav bør organiseres framover for å gi folk bedre tjenester og få flere i jobb.

    Gruppen skal ledes av tidligere direktør i Utlendingsdirektoratet, Frode Forfang, som også har en fortid som statssekretær i Thorbjørn Jaglands regjering på 1990-tallet.

    Blant de øvrige medlemmene finner vi tre med direkte tilknytning til akademia og forskningssektoren: Tone Fløtten (seniorforsker ved Fafo), Talieh Sadeghi (forskningsleder ved Oslo Met) og Katrine Løken (professor ved Norges handelshøyskole).

    De resterende medlemmene er Erik Stene (fagdirektør i Helsetilsynet), Bjørn Gudbjørgsrud (kommunedirektør i Lillestrøm kommune), Liza Øverdal (kommunedirektør i Sokndal kommune) og Roar Olsen (direktør i Statens graderte Plattformtjenester).

    Portrett av Katrine V. Løken
    NHH-professor Katrine Løken er en av tre akademikere i ekspertgruppen som skal se nærmere på hvordan Nav fungerer.

  • Kongens heder til Inger Vagle

    Hege Larsen

    Tidligere professor ved OsloMet Inger Vagle er tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin lange samfunnsbyggende innsats innen yrkesfaglig utdanning og likestilling i utdanning og arbeidsliv.

    Inger Vagle har gjennom flere tiår vært sentral i utviklingen av yrkesfaglærerutdanning i Norge, melder OsloMet.

    Hun har bakgrunn som elektriker og elektroinstallatør, og har styrket fag- og yrkesopplæringen både som lærer, forsker og bidragsyter i utdanningspolitikken, heter det.

    Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje av statsforvalter Jan Tore Sanner under et arrangement på OsloMets studiested Kjeller 23. februar.

    Studieleder Ina Aurelia Pfeifer Issa taler til Inger Vagle under utdelingen av Kongens fortjenstmedalje.

  • Trude Myklebust inn i Etikkrådet

    Hege Larsen

    Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen ved OsloMet, Trude Myklebust, er oppnevnt som nytt medlem til Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, melder Finansdepartementet.

    Myklebust forsker og underviser innenfor finansmarkedsrett og bærekraftig finans. Hun har også tidligere vært medlem av Etikkrådet, i perioden 2017-2022.

    Hun har tidligere jobbet i Finansdepartementet og vært medlem av de regjeringsoppnevnte utvalgene for henholdsvis klimarisiko og naturrisiko.

    Tidligere styreleder ved NTNU og tidligere konsernsjef i Hydro, Svein Richard Brandztæg, leder rådet, mens akademia også er representert ved professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen og Egil Matsen, påtroppende rektor ved BI.

    Trude Myklebust, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen OsloMet er oppnavnt som nytt medlem av Etikkrådet.
Krig i Midtøsten
Powered by Labrador CMS