Lønn

Lektorer kan tjene mer andre steder: — Velger å jobbe på videregående

En utfordring at ansatte i lærerutdanningene ofte tjener betydelig mindre enn lærerne de selv utdanner, sier tillitsvalgt.

Lektor her eller lektor der? – Vi har hatt flere kollegaer som går til stillinger i kommunen eller fylket, fordi disse tilbyr høyere lønn, sier tillitsvalgt Ann Kristin Skalleberg ved Universitetet i Sørøst-Norge. Bildet er fra en videregående skole i Bergen.
Publisert

— Vi har hatt flere kollegaer som går til stillinger i kommunen eller fylket, fordi disse tilbyr høyere lønn, sier Ann Kristin Skalleberg, universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), og hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved USN.

NSF ser på det som en utfordring at lektorer ved universiteter og høyskoler får lavere lønn enn de i videregående skole.

— Sykepleiere i universitets- og høgskolesektoren har et kjempeviktig samfunnsmandat, og utdanner også helsepersonell som er avgjørende for både Norges beredskap, og for kompetanse og kvalitet i helsetjenestene, sier Skalleberg og fortsetter: 

— Derfor er det et tankekors at det er så store lønnsforskjeller mellom sektorene.

Skaper uro

Skalleberg er ikke den eneste som synes at lønnsforskjeller mellom ansatte i universitets- og høyskolesektoren og andre deler av offentlig sektor en utfordring. Både Forskerforum og Sykepleien har tidligere skrevet om søkere som må gå ned i lønn for å ta jobb ved universitet — eller som går opp i lønn dersom de går til videregående skole. Dette gjelder ansatte i lektorstillinger.

Skalleberg mener at et lenge varslet generasjonsskifte blant undervisere i landets sykepleierutdanninger, fører til at mye kompetanse på førstenivå allerede har forsvunnet ut. 

Hun viser til USN, der de har erfart at universitetslektorer, som er på god vei mot opprykk til førstekompetanse, går over i stillinger i videregående skole eller kommunehelsetjenesten.

— Lønn og arbeidsvilkår er ofte medvirkende faktorer, sier Skalleberg.

At universiteter og høgskoler nå rekrutterer i en markedssituasjon der andre sektorer betaler mer for den samme kompetansen, skaper utfordringer. 

— De siste årene har vi sett at nyansatte tjener mer enn kollegaer som har vært her i 10—15 år, sier Skalleberg, og fortsetter:

— Det er jo et paradoks at de samme personene som bidrar med opplæring og veiledning av nye kollegaer tjener mindre enn dem de lærer opp, sier Skalleberg.

— For store lønnsforskjeller

Unio og NSF er begge tydelige på at årets lønnsoppgjør krever en større økonomisk ramme for å løse de utfordringene sektoren står i. 

Lønnsoppgjøret mellom staten og hovedsammenslutningene startet 16. april. Da startskuddet gikk, var hovedsammenslutningene enig om at man ønsker reallønnsvekst, og uenig om hvor mange tariffavtaler man skal ha i staten.

Uenighet om tariffavtaler handler blant annet om lønnen skal forhandles lokalt eller sentralt.

— Lønnsforskjellene mellom universitetsansatte er altfor store, sa Ellen Dalen, første nestleder i NTL, til Khrono dagen før dagen

Kvinne står innendørs foran store vinduer med mursteinsbygg ute
UH‑sektoren har over tid sakket akterut i lønnsutviklingen, sier Ann Kristin Skalleberg, og understreker at det må arbeides på alle nivåer for å styrke lønnsvilkårene.

Frykter konsekvensene

Også de som utdanner lærere, ser samme utfordring som Skalleberg.

Christian Salvesen, leder i Forskerforbundet ved NLA Høgskolen, peker på at lønnsnivået blant lærere i skolen er et viktig og positivt uttrykk for at samfunnet verdsetter læreryrket. 

Christian Salvesen mener akademia risikerer å tape verdifull kompetanse med lønnsnivået som eksisterer i dag.

— Samtidig ser vi en utfordring i at ansatte i lærerutdanningene ofte tjener betydelig mindre enn lærerne de selv utdanner, sier han.

Ifølge ham nærmer forskjellen i minstelønn mellom lektorer i lærerutdanningene og lektorer i skolen seg 100.000 kroner. 

— Når politikerne ønsker å øke antallet lærerstudenter og styrke den praksisnære lærerutdanningen, blir dette samfunnsmessig problematisk, sier Salvesen.

Lønnsforskjellen kan ha konsekvenser for rekrutteringen til lærerutdanningene.

— Hvis det er mer lønnsomt å bli i grunnskolen, risikerer vi at verdifull praksiskompetanse ikke finner veien inn i lærerutdanningene. Det blir også mer krevende å rekruttere erfarne og dyktige lærere til utdanningsinstitusjonene, noe som på sikt kan påvirke kvaliteten på lærerutdanningen.

— Det er allerede et problem

Tina Åsgård mener at flere ansatte i akademia bør forhandle lønnen sin.

Tina Åsgård, førstelektor ved Høgskolen på Vestlandet og tidligere ansattrepresentant i styret ved høgskolen, er også kjent med problemstillingen. Hun har selv hørt om lekkasje fra akademia til videregående og privatsektoren.

For Åsgård er det en opplagt ulempe om lønnsgapet er veldig stort, og hvis det vokser for mye vil det bli et større problem enn det vi ser i dag. 

— I noen deler av akademia er det allerede et problem, og jeg synes det er trist hvis en må skifte jobb for å oppnå høyere lønn, sier Åsgård. 

Kollegaer av Åsgård har utlyst stillinger, og oppleve at folk takker nei på grunn av for dårlig lønn, kan Åsgård fortelle Khrono.

— Arbeidsgiveren må ikke tilby det laveste de kan, men heller tilby en fornuftig lønn. Vi har en lønnspolitikk som ikke alltid blir like godt kommunisert og arbeidsgiver må følge opp lønnspolitikken vi har blitt enig om, mener Åsgård.

Lite rom for lønnsforhandlinger

Åsgård opplever at mulighetene for å forhandle lønn brukes altfor lite.

— Jeg opplever at lønnsforhandlinger utenom oppgjørene blir raskt avvist. Hovedtariffavtalen gir rom for forhandlinger, men det praktiseres i liten grad.

Hun mener noe av årsaken ligger i en gammel forestilling blant arbeidsgivere.

Lønnsforskjellen er en utfordring, sier Kay Morten Myrbekk i NTL.

— Myten om at folk står i kø for å jobbe i sektoren lever i beste velgående. Mange arbeidsgivere ser ikke at ansatte faktisk har gode arbeidsalternativer andre steder — og at misnøye kan koste dem dyrt.

Hun sier videre:

— Arbeidsgivere innenfor høyere utdanning gjør seg en bjørnetjeneste hvis de tror alle vil jobbe i akademia, fordi slik er det ikke.

Åsgård bekrefter at mange lektorer vet at de kunne tjent mer ved å jobbe et annet sted, og noen ser muligheter for jobb i privatsektoren og andre offentlige virksomheter.

— Vi har hatt ansatte ved HVL som har sluttet og heller gått til BI og Universitetet i Bergen. Vi har direkte konkurranse i samme by, forteller Åsgård.

Lønnsgapet påvirker rekruttering 

Kay Morten Myrbekk er leder for NTL Universitet og Høyskole, samt hovedtillitsvalgt ved Nord universitet. Også han kjenner problemstillingen.

NTL ser på lønnsforskjellen som en utfordring, bekrefter Myrbekk.

— Jeg har hørt fra mange som sier de får dårligere betalt innenfor akademia enn på videregående.

Myrbekk beskriver hvordan lønnsforskjellene direkte påvirker tilgangen på kvalifiserte søkere.

— Det er problematisk å rekruttere folk fordi de velger å jobbe på videregående skoler, og ikke innenfor akademia, grunnet lønnsgapet, sier han. 

Powered by Labrador CMS