Nei, en professor bør ikke tillate seg utidige person­angrep

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono har nylig intervjuet førsteamanuensis Cecilie Hellestveit og professor Terje Einarsen om en sak som startet i et kommentarfelt på Khrono. I kommentarfeltet gjør professor Einarsen en klassisk argumentasjonsfeil: Han tar mennesket og ikke ballen. 

I stedet for å forholde seg til selve saken, angriper han Hellestveit som han debatterer med. I kommentarfeltet hevder han at det må være lov å påpeke at Hellestveits akademiske meritter er noe begrenset. Videre skriver Einarsen at hun fikk doktorgraden godkjent med et nødskrik.

Strid om krig

Ho er inkompetent og upåliteleg, meiner professoren. — Maktmisbruk, svarer ho

I intervjuet fortsetter Einarsen sine angrep på Hellestveits kompetanse og han forteller om søk han gjort på Google Scholar for å finne ut hvor mange ganger Hellestveits avhandling er sitert, og hvem som har sitert.

Som vitenskapsombud og professor er jeg uenig i at det i en debatt må være lov å påpeke at en kollega fikk doktorgraden godkjent med et nødskrik. 

Dette leser jeg som devaluerende sladder og usaklig argumentasjon. Så er det heller ikke god argumentasjon å fremme ubegrunnede påstander om maktmisbruk, slik Hellestveit gjør i intervjuet.

krig

Folkerettsekspert: Norske universitet kan bli legitime bombemål i krig

Professorer og dosenter er øverst i det akademiske hierarkiet, og mange kan derfor se på Einarsen som et forbilde og finne på å etterligne denne argumentasjonsformen. Det tror jeg ikke våre faglige diskusjoner er tjent med. 

Når vi vil nå frem i diskusjoner, bør vi stå frem som gode rollemodeller og holde oss til anerkjente normer for saklighet.

Flere har i kommentarfeltet påpekt Einarsens personangrep, og redaksjonen i Khrono minner om debattreglene som gjelder. Da svarer Einarsen at for mange kan det han skriver om hennes avhandling sikkert fremstå som en usaklig avsporing. 

Men, skriver Einarsen videre, Hellestveit har en helt unik sterk posisjon i norske medier samtidig som hun til stadighet kommer med uriktige eller tvilsomme faglige påstander om sitt fagfelt. Da bør det kanskje ha interesse at hennes vitenskapelige meritter hittil har vært av begrenset verdi, mener han.

Debatt ● Cecilie Hellestveit

Kan norsk akademia bli et mål i en eventuell krig? En folkerettslig analyse

Einarsen har kanskje rett i at mange er interesserte i hans oppfatninger av Hellestveit, men at folk er interesserte, gjør ikke argumentasjonen bedre. Det er dårlig argumentasjon å gå løs på et menneskes kompetanse fremfor saken. Jeg leser kommentaren som et personangrep som ikke bidrar til å opplyse saken.

I intervjuet med Khrono er ikke Einarsen alene om personangrep. 

Det gjør også Hellestveit når hun antyder at Einarsen har ødelagt en jobbmulighet for henne ved UiO: «Eg søkte jobb, på ei førsteamanuensisstilling i humanitærrett ved UiO. Eg fekk vite at «nokon» hadde tipsa leiaren av tilsettingskommisjonen om Einarsens slakt. Og vips, så var eg ute.»

Sikkerhet

Folkerett­s­professor: — Det skal veldig mye til for at universiteter blir bombemål

I intervjuet i Khrono kan vi også lese at Einarsen var blant dem som var oppnevnt til å vurdere Hellestveits doktoravhandling, og han forteller at «realiteten var, at sjølv om det berre var Hampson som meinte avhandlinga ikkje oppfylte kriteria for å bli godkjend, hadde heile komiteen fleire tunge innvendingar.» 

Her blir det etter mitt syn mer alvorlig, for professorens utspill kan bidra til å svekke tilliten vi har til våre kommisjoner når han først i et kommentarfelt og deretter i et intervju uttaler seg om prosessen rundt godkjenningen av en doktoravhandling. 

Oppfatninger vi gjør oss i forbindelse med vurderinger av doktoravhandlinger, har ingenting i intervjuer eller i kommentarfelt på Khrono å gjøre.

tilsetting

Professor åtvarar mot ukultur som kan korrumpere universitetet

I kommisjonsarbeidet mener Hellestveit Einarsen var inhabil, fordi de to hadde hatt gjentatte til dels svært harde faglige konfrontasjoner i media, på seminarer samt under en saksbehandling i UNE Stornemnd. Til dette svarer Einarsen i intervjuet med Khrono at han «aldri fekk noko krav eller spørsmål om habilitetsvurdering». 

Habilitetsvurderinger er imidlertid ikke bare våre institusjoners ansvar. Det må også hver og en av oss gjøre når vi blir spurt om å vurdere doktoravhandlinger eller annet. I vurderingen skal man for eksempel vektlegge personlige eller faglige motsetningsforhold. 

Dersom de tilsatte ved Universitetet i Bergen ikke er kjent med dette, har UiB har en jobb å gjøre.

Debatt ● Johannes Kibsgaard

Offentligheten trenger flere militære perspektiver

I kampens hete kan det selvfølgelig være fort gjort å glemme seg. Det har jeg opp gjennom årene sett mange eksempler på, og også selv erfart. 

Vi kan alle stille oss spørsmålene: Ønsker jeg å være en akademiker som bryter med normer for saklighet og sprer utidig sladder? Eller ønsker jeg å være en akademiker som argumenterer saklig og avholder meg fra sladder?

Universitetene og høyskolene bør på sin side tydeliggjøre forventningene de har til sine dosenter og professorer. Ikke for å kneble oss, men for å løfte bevisstheten rundt vår integritet med henblikk på rollen som akademisk kulturskaper og rollemodellen vi er for kommende generasjoner.

Debatt ● Helene Muri

Høfligere tone kan få flere forskere til å delta i samfunnsdebatten