Sikkerhet

Folkerett­s­professor: — Det skal veldig mye til for at universiteter blir bombemål

Sigmund Simonsen ved Høgskulen på Vestlandet mener norske forskningsinstitusjoner ikke blir bombemål ved å samarbeide med Forsvaret. Det er folkerettsekspert Gro Nystuen uenig i.

— Det skal veldig mye til før norske utdanningsinstitusjoner mister sin status som beskyttet og anses som militære mål, og dermed blir bombemål, sier rettsprofessor Sigmund Simonsen ved Høgskulen på Vestlandet.
Sverre Gunnar Haga
Sverre Gunnar Haga Tekst Sverre Gunnar Haga Sverre Gunnar Haga
Publisert Sist oppdatert

Utspillet i Khrono om forskningsreservister i påsken har skapt mye engasjement blant fagfolk og debattanter, både på Khrono.no og i sosiale medier. Det var Kenneth Ruud, direktør i Forsvarets forskningsinstitutt som foreslo at Norge bør ha en egen beredskapsstyrke, et slags heimevern, av forskere. 

Cecilie Hellestveit, ekspert på krigens folkerett advarte i helgen om at norske universiteter kan bli et legitimt bombemål etter internasjonal lov (krigens folkerett) om en slik ordning innføres.

— Når det som i utgangspunktet er sivilt, blir brukt i en militær sammenheng, blir det et militært mål, sa Hellestveit.

I utgangspunktet ikke nok til endring

Men helt slik er det ikke, mener Sigmund Simonsen ved Høgskulen på Vestlandet. Han er professor i rettsvitenskap og har folkerett som et av sine fagområder. 

— Det er absolutt et interessant utspill fra Ruud. Jeg er enig i at vi bør tenke gjennom de rettslige konsekvensene, hvis det blir opprettet en slik ordning. Det skal likevel veldig mye til før utdanningsinstitusjonene mister sin status som beskyttet og anses som militære mål, og dermed blir bombemål. Selv da gjelder strenge krav til proporsjonalitet og forholdsregler for å minimere utilsiktede følgeskader.

— Hvordan er de beskyttet?

— De har ikke immunitet som for eksempel kirker, sykehus og demninger. Men Norge har blant annet skrevet under på Safe Schools-erklæringen som er en politisk forpliktelse til å utvise særlig varsomhet, men som ikke endrer de folkerettslige reglene om militære mål. Nettopp fordi det folkerettslige utgangspunktet er at universiteter, forskningsinstitusjoner og sivile forskere er sivile.

— Men om disse da samarbeider med Forsvaret, for eksempel i en ordning med forskningsreservister?

— I utgangspunktet er ikke det alene nok til at noe endres. Det er et skille mellom sivile gjenstander og sivile personer i folkeretten, og militære mål på den andre. Sivile gjenstander kan miste sin beskyttelse dersom de faktisk brukes til militære formål som gir et effektivt og direkte bidrag til krigføringen.

Mange gråsoner

Simonsen har den siste tida forsket på bruk av sivile skip i krig. Han mener det er paralleller der til institusjoner for høyere utdanning.

— I Norge har vi planlagt i veldig stor grad å bruke sivile skip militært, i en krigssituasjon. Det gjør vi fordi vi ikke har egne, militære transportskip, og er helt avhengige av sivile skip for å få transportert alt det en trenger til krigføringen.

— Disse vil da lett miste sin status som sivile og beskyttede, og bli ansett som lovlige militære mål, fordi de brukes militært. Det som da er verdt å merke seg, er at de sivile sjøfolkene om bord ikke vil anses som militære mål. Det har sammenheng med at de ikke deltar direkte i krigføringen. Men det kan være da at det blir det som anses som collateral damage, altså utilsiktede skadefølger.

— Og så oppstår det selvfølgelig mange grensespørsmål — gråsoner, eller vanskelige grensedragninger.

— Fordi?

— Fordi det kan for eksempel være noe annet hvis Forsvaret rekvirerer en sivil båt for å frakte spesialsoldater for å angripe et mål. Da vil kapteinen, selv om denne er sivil, delta direkte i en militær operasjon og dermed kunne miste sin folkerettslige beskyttelse. Samme logikk gjelder for universiteter: Det skal veldig mye til før de mister sin status som beskyttet og anses som militære mål. Det skal veldig mye til for at de blir angrepet. Med mindre de brukes helt konkret til militære formål, for eksempel at de produserer droner som går direkte til militær bruk.

— Kenneth Ruud ved Forsvarets forskningsinstitutt, og Sintef-direktør Alexandra Bech Gjørv i et debattanlegg om saken, nevner droner spesifikt. Vil det svekke beskyttelsen fra folkeretten?

— Generell teknologikompetanse eller generell droneforskning er ikke nok, det må være mer direkte enn som så. Men det kan øke risikoen for å bli angrepet. Et viktig poeng her er også at potensielle fiender ikke nødvendigvis har like streng fortolkning av krigens folkerett som Norge. Nettopp derfor er bevissthet om og klare skiller mellom sivil forskning og militær bruk viktig, sier Sigmund Simonsen.

— Kan bli militære mål

Folkerettsekspert Gro Nystuen mener forskningsinstitusjoner må være forberedt på å bli et militært mål, om de samarbeider med Forsvaret.

En annen ekspert på folkerett er Gro Nystuen, assisterende direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter. Hun gir sin støtte til Hellestveit sitt syn om risikoen høyere utdanningsinstitusjoner løper ved å knytte seg til Forsvaret.

— Hvis du har et forskningsinstitutt som driver med militær teknologi, som kan utvikle våpen eller forsvarsmateriell, er det klart at det vil kunne falle utenfor folkerettens beskyttelse. 

— Fordi de da blir et militært mål?

— Ja. Det som er definisjon av et militært mål i folkeretten, er at målet er et effektivt bidrag til militære handlinger og at det vil være en klar militær fordel å ødelegge det. 

Nystuen var Cecilie Hellestveits doktorgradsveileder, og de to har gitt ut en bok sammen om krigens folkerett. Hellestveit har en 20 prosent stilling som spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter der Nystuen sitter i ledelsen, ifølge institusjonens nettsider.

Nystuen sier at mange tror at folkeretten bare tillater angrep på personer og installasjoner som per definisjon i utgangspunktet er militære. 

— Men det er ikke uniformer eller status som avgjør hva som er et militært mål, det er funksjon. Derfor vil en «sivil» person også kunne bli et lovlig, militært mål, hvis vedkommende utfører en funksjon som er et effektivt bidrag til krigshandlingene. 

Nystuen synes derfor at totalforsvarskonseptet som ofte er framme i norsk offentlighet kan være problematisk. 

— I den forstand at det legges så tydelig opp til at hele samfunnet skal mobiliseres. Jeg nevner dette i forbindelse med forslaget om forskningsreservister eller andre som utøver funksjoner til støtte for krigføringen, at de skal vite hva de gjør, de som blir med på dette. De er ikke soldater, men de vil likevel kunne bli lovlige mål, sier Gro Nystuen.

Endringslogg 13. april kl. 20.01: Lagt til informasjon om veilederforhold og samarbeid mellom Hellestveit og Nystuen.

høgskolen på vestlandet sigmundsimonsen nyheter gro nystuen forskningsreservister
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Tusenvis protesterer mot konferanse i USA

    Matilde Erdal

    Mer enn 2000 ma­te­ma­ti­ke­re har sig­nert en un­der­skrifts­kam­pan­je som opp­ford­rer Den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­tikk­uni­o­nen (IMU) til å flyt­te sin fi­re­åri­ge kon­fe­ran­se uten­for USAs lan­de­gren­ser.

    Slik som pla­nen ser ut nå, skal kon­fe­ran­sen fin­ne sted i byen Phi­la­del­phia i juli.

    Un­der­skri­ver­ne trek­ker frem en rek­ke be­kym­rin­ger, in­klu­dert USAs på­gå­en­de krig mot Iran og ri­si­ko­en for at uten­lands­ke aka­de­mi­ke­re kan bli pro­fi­lert og ar­res­tert av ame­ri­kans­ke im­mi­gra­sjons- og toll­myn­dig­he­ter (ICE) hvis de rei­ser til kon­fe­ran­sen.

    Iføl­ge en ut­ta­lel­se fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­ti­ker­kon­gres­sen i 2026 fort­set­te som plan­lagt.

    En stor be­kym­ring for de engasjerte bak un­der­skrifts­kam­pan­jen er ri­si­ko­en for at del­ta­ker­ne blir tra­kas­sert el­ler ar­res­tert av ICE.

    — Man­ge aka­de­mi­ke­re har valgt å ikke rei­se til USA i lys av be­kym­rin­ger rundt hånd­he­ving av im­mi­gra­sjons­lov­giv­nin­gen, og noen ma­te­ma­ti­ke­re gjør det sam­me, sier Da­niel Flo­res, en dok­tor­grads­stu­dent i ma­te­ma­tikk ved Purdue University, til In­side Higher Ed.

    Flo­res har be­stemt seg for å boi­kot­te kon­fe­ran­sen hvis den ikke flyt­tes uten­for USA.

    Fle­re or­ga­ni­sa­sjo­ner har al­le­re­de an­non­sert pla­ner om å boi­kot­te ICM, in­klu­dert det ku­bans­ke ma­te­ma­tikk- og da­ta­be­hand­lings­sel­ska­pet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.

    ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois.

  • Slettet studielån for nesten en milliard

    Solveig Mikkelsen

    Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.

    I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.

    Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.

    Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.

    Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.

    Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.

    Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år.

  • Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder

    Matilde Erdal

    Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.

    Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.

    Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.

    Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby.

  • Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris

    Sveinung Engeland

    Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

    — Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.

    Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.

    — Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.

    Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).

    Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.

    Hilde Henriksen Waage på kontoret
    Hilde Henriksen Waage

  • Fast­renta på studie­lån går opp

    Sveinung Engeland

    Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.

    Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:

    • Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
    • 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
    • 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
    • 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)

    Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.

    De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.

    Fastrentene i Lånekassen går opp.

  • Moser frontar opprop mot bombing av universitet

    Njord V. Svendsen

    Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.

    På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.

    Forskerforum skreiv om saka først.

    21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.

    Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.

    May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran.

  • Ny forskningssjef i Sintef Digital

    Elise Lystad

    Nina Kristine Reitan er ansatt som ny forskningssjef i avdelingen Software Engineering, Safety and Security i Sintef Digital.

    — Jeg blir inspirert av å utvikle løsninger som skaper verdi for samfunn, virksomheter og brukere. Jeg gleder meg til å gjøre dette sammen med de sterke fagmiljøene i SINTEF, sier Reitan i en pressemelding.

    Hun kommer fra jobben som administrerende direktør for Rise Fire Research i Trondheim, som er deleid av Sintef. Reitan har en doktorgrad i fysikk og medisinsk teknologi ved NTNU. Hun har jobbet i Sintef siden 2012, og ble administrerende direktør i Rise Fire Research i 2019.

    Trond Runar Hagen, konserndirektør i Sintef Digital, er svært fornøyd med ansettelsen.

    — Hun har erfaring som toppleder, og vet hva det vil si å lede forskere og sette retning. Jeg opplever henne som en leder som tar tak, sier Hagen.

  • Høgskulen på Vestlandet gir 36 millioner til forskning

    Elise Lystad

    Høgskulen på Vestlandet (HVL) fordeler til sammen 36 millioner kroner til fire ulike forskningsmiljøer og to tverrfaglige forskningssamarbeid.

    — Dette er sterke miljøer som gjør forskning av stor samfunnsrelevans. Målet er å stimulere til videreutvikling av disse forskningsmiljøene. Dette skal styrke forskningsaktiviteten mot det kommende Universitetet på Vestlandet, sier Christine Øye, som er prorektor for forskning på HVL, i en melding på høgskolens nettside.

    Hun sier det samtidig er forventet at miljøene også skal søke eksterne midler for å styrke forskningen enda mer.

    Det kom inn søknader fra 16 forskningsmiljøer og ni tverrfaglige forskningssamarbeid totalt. Egentlig skulle bare et prosjekt fra hver av disse gruppene få støtte, men etter behandling i styret ble det besluttet å satse mer.

    — For de fremragende forskingsmiljøene var den forskingsmessige styrken, prosjektene og planene framover særlig vektlagt. De tverrfaglige forskningsprosjektene som vant fram, argumenterte godt for betydningen av det radikalt tverrfaglige for å løse viktige samfunnsutfordringer, sier Øye.

    Mange gode forskningsprosjekt søkte støtte, forteller Christine Øye, prorektor for forskning ved HVL.
  • Siste
  • Mest lest

Nylige artikler

Mest leste artikler

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Powered by Labrador CMS