FFI-sjefen ønsker et eget heimevern av forskere

Vi befinner oss i sola utenfor Akershus festning i Oslo, sammen med Kenneth Ruud, direktør i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Det er fredfullt rundt oss her vi står, men i det større bildet er verden kanskje litt mer i knestående enn vi liker. 

Ruud tar nå til orde for å konkretisere tenkningen rundt forskere og forskning, hvis en situasjon med krig eller nasjonale kriser skulle oppstå. Han lanserer nå et nytt begrep: «forsknings-reservister».

«Dette handler ikke om å gjøre akademia til en del av forsvarssektoren, men å erkjenne at moderne krig også avgjøres i laboratorier, verksteder og forskningsmiljøer», skriver han i et debattinnlegg i Khrono.

— Inspirasjonen kom da jeg var på reise til USA. Der møtte jeg folk med lignende funksjoner, i det amerikanske forsvaret. Forskere som jobbet sivilt ved universiteter i det daglige, men som var innom forsvarslaboratorier noen ganger i året. Verdien lå i at de var oppdaterte på problemstillingene og utfordringene for forsvaret, og at det også påvirket hvordan de innrettet sin sivile forskning, sier han.

— Litt som Heimevernet, at man møtes en gang i året og holder seg oppdatert?

— Ja, det var min forståelse.  Vi har sett gjennom erfaringene fra Ukraina hvilken rolle forskning, utvikling og innovasjon har i krig. Jeg føler meg trygg på at Norge er i stand til å mobilisere i krig og kriser, men jo raskere vi kommer i gang, og jo mer informerte forskere med relevant kompetanse er om problemstillingene som er viktige for Forsvaret, jo raskere tror jeg vi kan få det lille overtaket som faktisk vil kreves.

Debatt ● Kenneth Ruud

«Forsknings­reservister» kan sikre vår kunnskaps­beredskap

Nyttig forskning sivilt og militært

— Jeg synes dette er en interessant idé som absolutt bør diskuteres videre, sier Arbeiderpartiets Øystein Mathisen, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

— Vi må tenke nytt om hvordan vi på en hensiktsmessig måte kobler sivil forskning til behovene vi kan ha i en krise- eller krigssituasjon. Dette ligger i selve tankegangen rundt totalberedskap, å bruke alle samfunnets ressurser på riktig måte i en krigssituasjon.

Men han understreker også at det må være noen barrierer mellom det sivile og det militære, og en bevissthet rundt hvordan kunnskap brukes i de ulike sektorene.

— Grenseoppgangen her kan være vanskelig å definere på et overordnet nivå. Mye forskning har såkalt «dual use», altså at den kan brukes både sivilt og militært. Droner er et godt eksempel. De kan brukes til klimaovervåking, kartlegging av landskap, overvåking av havområder eller til å oppdage vilt på jernbanespor. Samtidig utvikles det kunnskap om operasjon, værpåvirkning og teknologi som også kan ha militær verdi.

Mathisen er selv Heimevern-soldat og har sansen for å tenke i den retningen, også om forskningsberedskap.

— Når du gjør noe ofte og blir god på rutiner og utvikler en forståelse for din rolle og trener jevnlig på den, vil det også være en lettere å være klar når du trengs. Denne tankegangen passer godt inn i totalforsvarskonseptet, og er derfor verdt å utforske videre.

Debatt ● Bjørn Tallak Bakken, Leif Inge Magnussen og Glenn-Egil Torgersen

Hull i oversikt over forskning på samfunns­­sikkerhet og beredskap

— Et spennende forslag

Også Senterpartiets Erling Sande er positiv til Ruuds utspill.

— Et spennende forslag som vi kommer til å gå inn i på en seriøs måte. Vi lever i ei tid hvor beredskap blir stadig viktigere. På mange områder forbereder vi oss på scenarioer som vi håper tror eller håper selvfølgelig håper ikke skal skje, men vi gjør det for å være beredt og samfunnet må tilpasse beredskapsnivået etter hva som skjer rundt oss. 

Han legger til:

— Det er naturligvis for tidlig å se hva dette forslaget munner ut i. Men det er et godt utspill og dette å se på tilgangen på forskere og den kompetansen de representerer, også ved krisetider, det høres veldig riktig ut. Et prisverdig initiativ, sier Sande

Frps Simen Velle liker Ruuds forslag:

— Vi har ikke tatt stilling til dette ennå, men forslaget er interessant. Vi inviterer gjerne Ruud til samtale på Stortinget, så vi kan lære mer om dette forslaget, sier Velle.

forsvar og beredskap

Foreslår forsknings­­sentre for forsvar

Bedre enn å stå vakt ved en veistump

Og hva sier forskerne selv til forslaget? Vi har ikke tatt hele runden, men Lise Randeberg, leder i Akademikerne, er også veldig positiv. Forbundet representerer 300.000 medlemmer i 13 medlemsforeninger.

— Nå er ikke dette noe som vi har drøftet internt hos oss, men jeg synes det er fint å se at man får opp øynene for hvor viktig forskerkompetanse kan være. Og hvor viktig det er å ha innovasjonskraft, uavhengig av hvilken type krise eller krig det er, sier Randeberg. 

— Vi er opptatt av at vi trenger kunnskapsberedskap, og er med på den prinsipielle tanken Ruud tar opp her, om at vi skal kunne bruke folk til det de er gode på, og bruke forskere til å løse innovasjons- og forskningsoppgaver. Det er bedre at de brukes til dette, enn å plassere de som vakter for en eller annen veistump i Heimevernet.

— Apropos det; Heimevernet er form for organisering Ruud nevner her. Hva tenker du om det?

— Jeg er enig med ham i at det må være en frivillig ordning. Så må det utredes videre hvordan vi eventuelt skal organisere dette. Men det er veldig fint at han har løftet denne problemstillingen og synliggjort behovet for forskning og forskerkompetanse. Dagens kriger ser litt annerledes ut enn de gjorde tidligere, og da behøves også annen type kompetanse, sier Randeberg.

Geopolitikk

Plutselig er forskningen hans høyaktuell. — Et voldsomt trøkk

Forsker på droner

Kenneth Ruud sier FFI har gått gjennom sin egen rolle, og hvilke områder de definerer som viktige.

— Ved FFI har vi gått gjennom vår egen rolle, og hvilke områder som vi definerer er viktige. Det gir et utgangspunkt for å vurdere hvilken ekstra kapasitet som behøves i en krig eller krise, utover det vi selv kan stille med. Og fra erfaringer med for eksempel Ukraina vet vi at det er stort behov for forskning på droner, autonomi, databehandling og situasjonsforståelse. Altså, innsamling og prosessering av data, sier Ruud og legger til:

— Måter å stoppe en motstander på, og teknologiområder som er knyttet til dette, vil også være relevante i denne sammenhengen. 

— Du skriver om å «raskt skalere opp innovasjonskraft». Hva betyr det?

— Innovasjon handler ikke bare om noe nytt, men det er når det blir nyttiggjort, at du faktisk snakker om innovasjon. Så det er det sentrale elementet, den kompetansen og kunnskapen som forskere på universiteter og høgskoler, eller FoU-avdelinger i bedrifter, har, må faktisk kunne tas i bruk i Forsvaret. Den må nyttiggjøres. 

Ruud trekker fram droner som eksempel. Hvordan de fungerer i et sivilt miljø til vanlig, men som møter helt andre utfordringer når noen aktivt prøver å stoppe den.

— Å forstå det, og utvikle løsninger som fungerer i praksis for soldaten, er avgjørende. Teknologien i droner forbedres kontinuerlig for å bli mer motstandsdyktig. Forskere kan jobbe tett med soldater for å forstå behovene, bidra til forbedringer, og samarbeide med industrien for produksjon.

Debatt ● Lise Lyngsnes Randeberg

Beredskap begynner med kunnskap

Forskersoldater i krig?

— Her snakker du altså om forskere som blir veldig aktive i en krigssituasjon, nærmest som soldater å regne?

— Dette diskuterer vi også hos oss. FFI er et sivilt forskningsinstitutt, men en del av forsvarssektoren. Men vi har en løpende diskusjon om hvor grensen går for å være aktivt deltakende i en strid, i forhold til distinksjonsprinsippet som er sentralt i krigens folkerett. Det betyr at det man i en krigssituasjon ikke uten videre kan drive forskning som aktivt understøtter Forsvaret i et universitetsmiljø, for du har også en plikt til å beskytte sivile, hvis sivil forskning skjer på samme sted. Det kan bety av forskning som understøtter Forsvaret i en slik situasjon kanskje bør flyttet til et annet forskningsmiljø, for å beskytte sivile som deltar i universitets normale forsknings- og undervisningsoppgaver. Men hvor grensene går er krevende, og blant de tingene vi må se på. 

— Robert Oppenheimer var også forsker i krig? 

— Ja, nå er det forskjell på atombomber og droner. Men kanskje med unntak av atombomben, så er det ingen forskning eller enkelt teknologi som noen gang har avgjort utfallet av en krig. Men forskning og teknologiutvikling er kanskje det som kreves for at krigen ender med det utfallet du ønsker. Men det er ingen tvil om at etikk og krigens folkerett naturligvis må stå sentralt i all forsvarsrelatert forskning, sier Kenneth Ruud.

totalforsvar

Aasland sier nei til norsk Campus totalforsvar