Foreslår forsknings­­sentre for forsvar 

18. februar møtes Forskningsrådets nye porteføljestyre for forsvarsevne, sikkerhet og beredskap for første gang. Det skal blant annet dele ut penger til forskning innenfor sitt felt.

Regjeringen har kunngjort at det skal deles ut 132 millioner kroner årlig til forskning og innovasjonsevne på dette området, og at det skal lyses ut av Forskningsrådet. 

Satsingen skal gå over fem år, med mulighet til fem års forlengelse, og finansieres av Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Anbefaler sentre 

Forskningsrådets administrasjon har nå kommet med en anbefaling til de to departementene om hvordan pengene skal brukes. 

Forskningsrådet mener de totalt hovedsakelig bør brukes på nye forskningssentre.

Forskningsrådet har flere slike senterordninger i dag, for eksempel sentre for kunstig intelligens og for miljøvennlig energi og fremragende forskning.

I Senter for fremragende forskning-ordningen kan man for eksempel søke om mellom 80 og 160 millioner kroner, og få penger til drift i inntil ti år.

Administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet sier de har god erfaring med senterordningen. 

teknologi

Norge samarbeider mest med Kina om KI: — Ikke greit i det hele tatt

Både langsiktighet og fart 

Sentrene kan bygge sterke fagmiljøer og koble sivile og militære samfunns- og næringsaktører med forskningsinstitusjoner, står det i sakspapirene som Forskningsrådets hovedstyre fikk til orientering på sitt møte forrige fredag.

— Når man samler aktørene i ett senter, er det en rekke positive ting som skjer. Et senter rammer inn større penger over lengre tid. Du får en langsiktighet i det. Samtidig får du samlet ulike aktører og erfaringer og bygget nye broer. Du får muligheten til å ta forskningen i bruk fortløpende gjennom senterets levetid. Det blir en fin kombinasjon av volum, å bygge broer og langsiktighet, men likevel få fart, sier Mari Sundli Tveit til Khrono. 

Det er ikke endelig bestemt at det faktisk skal etableres slike sentre. Dette skal porteføljestyret ta stilling til. 

For å supplere sentrene har Forskningsrådets administrasjon foreslått for eksempel ph.d.-prosjekter for næringsliv og offentlig sektor, midler for å koble forskere med andre aktører innenfor feltet og insentiver for internasjonalt samarbeid.

Bakgrunnen for at det er et eget porteføljestyre for forsvar, sikkerhet og beredskap, er at regjeringen mener Norge trenger mer forskning på forsvar og sikkerhet, og at sivile forskere bør jobbe tettere med dette, særlig fordi truslene øker. 

Det nye porteføljestyret har 14 medlemmer og ledes av Cecilie Daae, som er lege og direktør for Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

I styret er flere fra forsvars- og sikkerhetssektoren, blant annet dekan ved Forsvarets høgskole, Saira Basit, tidligere rektor ved Forsvarets høgskole Henning Frantzen og Jens Mattson, generaldirektør ved FOI (Totalförsvarets forskningsinstitut) i Sverige.

Geopolitikk

Plutselig er forskningen hans høyaktuell. — Et voldsomt trøkk

Måtte sikkerhetsklareres 

Som Khrono har skrevet før, måtte både styremedlemmene og Forskningsrådets ansatte som skal jobbe med porteføljestyret, sikkerhetsklareres, blant annet for å kunne håndtere informasjon om skjermingsverdig teknologi og nasjonale sårbarheter.

— Hva slags miljøer ser dere for dere at kan bli med i slike sentre?

— Satsingen skal bidra til økt militært og sivilt samarbeid. Porteføljestyret skal nå ha sitt første møte 18. februar. Det skal utvikle en porteføljeplan og investeringsplan, og nå skal det få armene rundt dette store nye ansvaret. Det er veldig viktig at det får utforme dette, og vi skal ikke legge for mange føringer på det. Men når det gjelder hvem som kan delta, ser jeg egentlig ikke noen begrensninger sammenlignet med det som allerede ligger innenfor forskningssikkerhet. Men dette vil være løpende vurderinger, sier Mari Sundli Tveit. 

— Hvor går grensen for hva som faller inn under dette porteføljestyrets ansvarsområde?

— Det skal være så åpent som mulig og så lukket som nødvendig. I utgangspunktet kommer det meste til å være åpent. På det som er åpent, kan man samspille med de andre porteføljestyrene. For det som er skjermingsverdig eller gradert informasjon, må det være dette porteføljestyret som håndterer det. Ellers må vi i administrasjonen, som understøtter disse styrene, sørge for at arbeidsdelingen gjør at vi totalt sett får til det beste vi kan få til, og at vi drar veksler på de ulike styrkene til styrene, sier Tveit.

søknader

Forskningsrådet endrer vurderings­kritierier og innfører ny karakterskala

Her er alle medlemmene:

Her er alle medlemmene av det nye porteføljestyret for forsvarsevne, sikkerhet og beredskap:

• Cecilie Daae (leder): Lege og direktør for forskningsinstituttet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) fra 2023. Hun har tidligere vært assisterende helsedirektør og fungerende helsedirektør i Helsedirektoratet, direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2015—2020) og administrerende direktør i Helse Nord RHF (2020—2022).
• Saira Basit: Statsviter, førsteamanuensis og dekan ved Forsvarets høgskole. Tidligere forsker ved Institutt for forsvarsstudier.
• Janet Martha Blatny: Forskningsdirektør ved avdeling Totalforsvar ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Hun er utdannet sivilingeniør og har en dr.ing.-grad i bioteknologi fra NTNU.
• Paul Eirik Davies: Chief Security Officer / direktør for global sikkerhet i Kongsberg Satellite Services. Tidligere avdelingsdirektør i Troms politidistrikt, regionsjef i fagforeningen NITO og HR-direktør i Hurtigruten. 
• Julie Marie Borna Fossem: Senior stabsoffiser i Forsvarsdepartementet. Har bakgrunn fra Sjøforsvaret.
• Henning Frantzen: Pensjonert generalmajor med doktorgrad i krigsstudier. Tidligere leder av avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet og rektor ved Forsvarets høgskole.
• Ellen Katrine Hætta: Jurist, politimester i Finnmark og tidligere medlem av Totalberedskapskommisjonen. 
• Sissel Haugdal Jore: Professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Har blant annet vært med i den regjeringsoppnevnte Forsvarskommisjonen og sitter også i Forskningsrådets porteføljestyre for demokrati og global utvikling. 
• Olav Lysne: Direktør for Simula Metropolitan og professor i informatikk ved OsloMet og medlem av EOS-utvalget til Stortinget. Har ledet regjeringens utvalg for nasjonal kontroll med digital infrastruktur. 
• Jens Mattsson: Generaldirektør og myndighetssjef ved Totalförsvarets forskningsinstitut i Sverige, tilligger blant annet avdelingssjef ved Karolinska institutet. 
• Mona Sopp: Direktør R & D ammunition, Nammo Raufoss AS. 
• Ulf Sverdrup: Statsviter, professor ved Handelshøyskolen BI og tidligere direktør ved forskningsinstituttet Nupi. 
• Asgeir Johan Sørensen: Professor ved Institutt for marin teknikk, NTNU, og blant annet tidligere direktør for NTNU AMOS, et senter for fremragende forskning.
• Else-May Botten: Statsforvalter i Møre og Romsdal og tidligere stortingspolitiker for Arbeiderpartiet. 

universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet stenger ute alle søkere fra Iran, Russland, Kina og Nord-Korea