Forskningsrådet endrer vurderings­kritierier og innfører ny karakterskala 

— Gjennom disse endringene får vi en bedre tjeneste for søkerne og blir mer effektive i vår saksbehandling, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Norges forskningsråd.

Forskningsrådet skal neste år legge om måten søknader vurderes og behandles på, og innfører både ny karakterskala og mer standardiserte kriterier.

Dette er endringene 

Dette innebærer blant annet:

• En ny karakterskala på søknader om forskningsmidler, som går fra 0 til 5. Dette blant annet for å harmonisere med karakterskalaen i EU. Dagens karakterskala er fra 1 til 7.
• Kriteriene søknadene vurderes etter, blir standardisert. Nå innføres kriteriene «kvalitet» («excellence»), «effekter» («impact») og «gjennomføring» («implementation») gjennomgående i alle utlysninger.
• Endring av relevans: Flere utlysninger har i dag en vurdering av «relevans», altså om søknaden har «svart på oppgaven», med karakter satt av Forskningsrådets administrasjon. Fremover skal fagpanelene stå for denne vurderingen, som blir en integrert del av hovedkriteriene, uten egen karakter. Søkere skal ikke lenger levere et eget vedlegg der de beskriver relevansen.
• Et nytt digitalt søknads- og saksbehandlingssystem med nytt søknadsskjema og grensesnitt, der flere opplysninger fylles inn direkte i skjemaet (i stedet for vedlegg), og innloggingen blir via ID-porten.

Likestilling

Kvinner utgjør halve akademia, men leverer bare hver tredje Fripro-søknad

198 millioner

Det nye søknads- og saksbehandlingssystemet er et stort digitaliseringsprosjekt som har pågått siden 2021. 

Prosjektet har en samlet økonomisk ramme på 198 millioner kroner (målt i 2024-kroner) fram til midten av 2026, opplyser Forskningsrådet. Personalkostander er da ikke regnet med. 

— Hva er begrunnelsen for at dere endrer karakterskalaen?

— Dette er en forenkling som gjør at karakterskalaen skal være likt beskrevet på alle nivåer i vårt system, og at det blir likere EUs system. Alt i alt blir det en forenkling, siden man i større grad føler at man forholder seg til det samme systemet her og i EU, sier Mari Sundli Tveit.

Beskrivelsene av de ulike karakterene blir tydeligere, blant annet for å sikre likebehandling.

I en skriftlig orientering til Forskningsrådets styre skriver Mari Sundli Tveit også at hensikten med endringen er «å få en mer enhetlig forståelse av karakterskalaen blant fagekspertene.»

— Nå legger vi inn enda tydeligere beskrivelser av de enkelte karakternivåene. Det er ikke fordi det ikke har fungert fram til nå, men jo tydeligere det er beskrevet hvordan det skal vurderes, jo enklere blir det for ekspertene å behandle søknadene likt, sier Mari Sundli Tveit.

Beskyldt for vilkårlighet

Det har de siste månedene vært mye oppmerksomhet rundt Forskningsrådets vurderinger av søknader. Khrono har hatt en rekke saker om forskere som opplever vilkårlige og det de beskriver som lite faglig begrunnede vurderinger av sine forskningssøknader til Forskningsrådet. 

UiO-professor Håvard Kauseruds Fripro-søknad ble for eksempel vurdert vidt forskjellig i to søknadsrunder. 

OsloMet-professor Svenn-Erik Mamelunds søknad ble vurdert som fremragende av Det europeiske forskningsrådet (ERC), men som under middels av Norges forskningsråd.

Forskningsfinansiering

Fripro-søknad om uetisk dyrehandel ble vurdert av ekspert på eksorsisme

Toppkarakter til de 15 prosent beste 

I dag betyr toppkarakteren 7 at søknaden er «fremragende», at den «svarer særdeles godt på kriteriet» og «har ingen mangler.» I den nye skalaen er toppkarakteren 5 beskrevet slik:

«Søknaden svarer på kriteriet på en fremragende måte. Sammenlignet med relevant arbeid (tilsvarende forskningsprosjekter) er den blant de 15 % beste.»

Se beskrivelsene av de ulike karakterene i faktaboksen.

De tre gjennomgående kriteriene er altså «kvalitet» (blant annet hvor nyskapende og solid prosjektet vurderes), «effekter» (prosjektets forventede samfunnsmessige og økonomiske konsekvens) og «gjennomføring» (prosjektledelse, teamets kompetanse, planene for gjennomføring og organiseringen av prosjekt).

— Det blir i større grad de samme kriteriene. Det skal bli lettere å forholde seg til hva man blir vurdert på, sier Mari Sundli Tveit.

— Hva er de største endringene brukerne vil merke?

— For det første vil de møte en ny brukerfront med et annet søknadsskjema. Det er jo alltid litt overgang, men hensikten er at det skal være bedre for søkerne, sier hun.

— På hvilken måte blir det bedre?

— Det skal være enklere å bruke. Det vil også bli enklere å se hva søker blir vurdert på gjennom tydeligere inndeling på vurderingskriterier. I tillegg vil det være tryggere innlogging gjennom ID-porten istedenfor passordløsning og et mer brukervennlig grensesnitt.

Rulles ut over nyttår 

Tveit mener det vil ta kortere tid å fylle ut skjemaene.

— At det skal være enklere for søkerne er en viktig del av det. Du skal ha et budsjett, og det er mye annen standardinformasjon som må med. Nå får du det veldig enkelt hvor du skal føre det opp, og hva som skal med.

Det nye systemet skal rulles ut første halvår 2026. Skattefunn er allerede over på det nye systemet.

— Når du møter nye utlysninger i 2026 og utover, så vil det være på det nye systemet, sier hun.

Forskningsmidler

Forskningsrådet ga topp- og bunn­karakter til samme søknad

Innfører løpende søknadsbehandling

Samtidig som dette skjer, jobber Forskningsrådet med å innføre løpende søknadsbehandling på flere utlysninger. Det betyr at det ikke er faste søknadsfrister, men at søknader behandles fortløpende.

Forskningsrådet har allerede innført det på blant annet Fripro, Skattefunn og nærings-ph.d.

— Skal det innføres for alle utlysninger?

— Nå faser vi det videre inn for næringslivsutlysninger framover. Så vil det også være utlysninger der det vil være mer hensiktsmessig med en fast frist, og da vil vi ha det, sier Mari Sundli Tveit.

Forskning

Fikk avslag i EU til tross for toppkarakter. Nå får de over 20 millioner hver