Forskningsrådet ga topp- og bunn­karakter til samme søknad: — Usaklige tilbake­meldinger

— Som forsker er jeg godt vant med at søknader får avslag. Det er en del av sånn det er å være forsker, men det er vanskelig å forstå at to vurderinger fra Fripro spriker i så stor grad, sier professor Håvard Kauserud ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo (UiO).

— Når samme søknad får så ulike tilbakemeldinger, så burde det gå noen varsellamper hos Norges forskningsråd, sier han.

I 2022 og 2024 sendte han inn søknad om Fripro-midler til forskningsprosjektet Disentangling biotic and abiotic drivers of wood- decomposition: Are climate, substrate quality or fungi in control?

Satt i søknadskarantene 

Tilbakemeldingene fra de to ulike fagpanelene oppnevnt av Forskningsrådet var vidt forskjellige.

 På kriteriet for eksellense (Excellence — potential for advancing the state-of-the-art) fikk søknaden høyeste karakter da han søkte i 2022, men kun fire av sju mulige da han søkte på nytt i 2024.

Med dette får han også ett års karantenetid før han kan søke på nytt om Fripro-midler. Dette kommer i tillegg til karenstiden som gjelder for alle prosjektledere som søker om midler, som er ett år fra forrige søknadsdato.

Det er innført en karantenetid på ett år for forskere som søker på Fripro-midler for erfarne forskere som blir vurdert til karakterer under 5,5.

 For forskere med karakteren tre eller lavere er utestengelsen to år i tillegg til karenstid, før de kan søke igjen. 

— Noe forskningsmessig skjønn vil det alltid være, men dette fremstår som urimelig og lite objektivt. Jeg opplever noen av tilbakemeldingene fra det siste panelet som subjektive og usaklige, sier Kauserud.

Han mener det trengs både bedre kvalitet og rutiner for Fripro-tilbakemeldingene.

Ikke alene om Fripro-kritikk

Khrono skrev nylig om OsloMet-professor Svenn-Erik Mamelund som opplevde å få en høythengende A av Det europeiske forskningsrådet (ERC) i konkurranse med Europas beste forskere, men kun fire av sju mulige på alle kriterier av Norges forskningsråds Fripro-panel. Også han ble satt i Fripro-karantene

Khrono har også tidligere skrevet om flere andre forskere som stiller seg kritiske til Fripros vurderinger: 

• NTNU-professor Simen Ellingsen fikk nei fra Fripro tre ganger før han landet ERC-millioner. Han sa den gang: — Jeg opplever Fripro som et lotteri.
• UiO-professor Lotte Thomsen fikk nei to ganger fra Fripro og deretter ja fra ERC. — Tilfeldige, bemerket hun om tilbakemeldingene fra Forskningsrådet.
• UiO-professor Inger Skjelsbæk fikk millioner av ERC, men firer av Forskningsrådet. — Tonen fra Forskningsrådet viste at de ikke synes prosjektet hadde noe verdi.
• NIKU-forsker Marius Warg Næss fikk nei fire ganger fra Fripro, men tilslag hos ERC. — For meg framsto det som at ingen med faglig kompetanse hadde vurdert det, sa han om Forskningsrådets vurdering.

Ba ham forske i områder der trærne ikke finnes 

Slik begrunnet Fripro-panelet fireren når det gjelder Håvard Kauseruds prosjektsøknads potensial for fremragenhet (excellence): 

«Vi vurderer at prosjektet kunne vært mer ambisiøst når det gjelder (...) feltforskningsaktiviteter utenfor Norge. Måten tre brytes ned på, er svært forskjellig i Skandinavia sammenlignet med for eksempel i Middelhavsområdet eller Afrika, og man kunne til og med nevne tropene.»

Panelet skriver deretter at forskningen bør gjøres mer internasjonal, slik at potensialet for publisering på et høyt nivå blir større.

Forskningsrådet bruker Kunstig intelligens til å foreslå Fripros panelsammensetninger, som deretter kvalitetssikres av faglig ansatte.

Lettvint kritikk

Kauserud innvender i sin klage at dersom panelet hadde kjent søknadens faglige innhold, så ville de ikke kommet med en slik kritikk:

«For det første er det eksperimentelt ikke mulig å gjennomføre (...) studiet på en større (global) skala; vertstrærnes er for eksempel ikke til stede i middelhavsområdet eller Afrika. Fokuset i søknaden er på den boreale sonen.

Vedkommende som har evaluert søknaden velger å komme med en lettvint kritikk som bærer preg av at hen ikke har satt seg inn i søknadens faglige innhold eller konsept.»

Kauserud ba deretter om en ny vurdering av søknaden. 

Dette ble avvist av Forskningsrådet som mener at panelets ekspertise er tilfredsstillende, med to generalister og en forsker med selverklært kompetanse innen skogvitenskap. 

Norges forskningsråd skriver at panelet dermed er innenfor Forskningsrådets krav til fagfellebehandling og at kritikken panelet kommer med må anses som uenighet innen faglig skjønn.

FAKTA

Forskningsrådets klageutvalg

Professor Hans Petter Graver, Universitetet i Oslo (leder)

• Professor Camilla Serck-Hanssen, direktør for Senter for grunnforskning
• Jurist Njål Høstmælingen, avdelingsleder for Konstitusjonell avdeling, Stortinget
• Styreleder Eirik Næss-Ulseth, Equanostic AS

Ved spørsmål om klageprosessen kan du sende e-post til post@forskningsradet.no. Klageutvalgets medlemmer skal ikke kontaktes.

Kilde: Forskningsrådets hjemmeside

Håper de går noen runder internt

Forskningsrådet kommenterte ikke Kauseruds innvending angående internasjonalisering og hva som er eksperimentelt mulig i prosjektet.

Kauserud håper Forskningsrådet likevel går noen runder internt for å forbedre kvaliteten på Fripro-tilbakemeldingene.

— Det er ikke bare jeg som har opplevd dette. Jeg har snakket med flere forskere som tidligere har fått veldig gode Fripro-tilbakemeldinger, som nå er i karantene, forteller Kauserud. 

— Man kan undre seg over om ønsket om å få ned antall søknader, har gjort at det å sette forskere i karantene er et overordnet mål, legger han til.

— Faglig skjønn

Forskningsrådet innførte den nye ordningen med løpende frist og karantenetid i 2024. Så langt i år har andelen forskere som får karantenetid vært på 42 prosent og dette har vært relativt stabilt siden de innførte ordningen, forklarer områdedirektør i Forskningsrådet Benedicte Løseth til Khrono. 

— Er panelene i Fripro så subjektive at en forsker må regne med å kunne få topp- og bunnkarakterer alt etter hvem som sitter i panelet?

— Forskningsrådet bruker eksterne eksperter i behandlingen av søknader til Fripro. Arbeidet med å velge eksperter til fagpaneler har vi gode prosedyrer for, bedyrer Løseth. (Se faktaboks)

— I sin klage påpeker Kauserud blant annet at han opplever at Fripro-panelet har utøvd sitt skjønn med upassende subjektivitet og usaklighet og viser blant annet til at panelet foreslår endringer av forskningen som eksperimentelt ikke er mulig å gjennomføre. Hvordan stiller forskningsrådet seg til denne kritikken?

— Ekspertpanelene har ansvar for den faglige vurderingen av søknadene, og gjør det ut fra sitt faglige skjønn, sier Løseth.

— Hvor ofte skjer det at dere har valgt en annen fagfellesammensetning enn den som er foreslått av KI?

— Saksbehandleren gjør alltid en vurdering av fagfellene som KI-verktøyet foreslår. Forslagene til verktøyet er kun en indikasjon på at fagfellene har en relevant kompetanse, sier Løseth.

— Hvorfor valgte Forskningsrådet å avvise en ny vurdering av søknaden — selv med visshet om at her har to ulike paneler kommer med helt forskjellige vurderinger?

— Det er Forskningsrådets eksterne klageutvalg som behandlet klagen. De konkluderte med å ikke gi klagen medhold, sier hun.

Klageutvalget ledes av jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo (se faktaboks).

FRIPRO

Jessica får 10 millioner kroner til forskning. — Overlykkelig

Store variasjoner i antall tildelinger

Fra 2021 til 2025 har antall Fripro-stipender variert mellom 192 0g 26. Så langt i år har 54 fått innvilget stipend, ifølge Forskningsrådet. 

Fripros budsjett har variert fra 700 millioner til 1,4 milliarder de siste ti årene. Årets budsjett er på 1,1 milliarder.

— I løpet av de siste ti årene har Fripro blitt vesentlig utviklet. Det har også vært store variasjoner fra år til år som følge av politiske føringer, tilleggstildelinger og andre eksterne forhold, forklarer Løseth.

Fripro-ordningen skiller ikke mellom hvor stor andel av søknadene som er grunnforskning og anvendt forskning. 

— Fripro finansierer forskningsprosjektene med den høyeste vitenskapelige kvaliteten og skiller ikke mellom grunnforskning og anvendt forskning, understreker Løseth. 

Forskningssøknader

Fremragende, sier ERC. For dårlig, mener NFR.