Aldri før har så mange forskarar i Noreg fått dette prestisjestipendet Det europeiske forskingsrådet ERC har fordelt sine mest ettertrakta stipend for i år. 230 millionar går til åtte forskarar i Noreg.
De skal dele ut milliarder til forskning. Her møtes de for første gang Professor Terje Lohndal synes det er fryktinngytende å tenke på hvor mye forskningspenger han skal være med på å fordele.
Senter for ekstremismeforskning får fortsette Stortinget sikrer at C-Rex - Senter for ekstremismeforskning kan fortsette etter at første tiårsperiode med finansiering er over.
Disse skal bestemme om du får støtte fra Forskningsrådet Forskningsrådet fikk over 1000 forslag. Nå er det klart hvem som skal sitte i de nye porteføljestyrene og bestemme hvem som får forskningsmidler.
— Alltid en sjanse for grønnvasking, men behov for oljeforskning Frederic Hauge tar gjerne imot forskningsmidler fra fossilindustrien. I hvert fall så lenge de ikke legger seg borti hva forskningsmidlene går til.
UiA bruker 35 millioner på å utvikle egen kunstig intelligens 35 millioner skal gå til en femårig satsing på Universitetet i Agder (UiA) sin egen kunstige intelligens.
Instituttforskere: Jobber for mye og bruker for mye tid på søknader — Man sløser bort fryktelig mange forskerårsverk på å skrive søknader, mener tidligere instituttforsker Oddveig Storstad.
Norge trenger et sterkt og uavhengig forskningsråd Norge trenger et sterkt forskningsråd, mener Universitetet i Oslo. Regjeringen jobber med ny stortingsmelding om forskningsfinansieringen.
Vi må styrke det nordiske samarbeidet om urfolksforskning Det er ikke gitt at generelle forskningsetiske prinsipper er tilstrekkelig i urfolksforskning, skriver Arne Flåøyen, direktør i NordForsk.
Ny rapport foreslår å gjøre det lettere for rikinger å sponse forskning Hvordan øke andelen privat finansiert forsking og utvikling? En ny utredning bestilt av Forskningsrådet foreslår blant annet kutt i formuesskatten og å gjøre mer stas på private velgjørere.
Forskningsrådet foreslår nye grep for å øke andelen innvilgede søknader Forskningsrådet foreslår to hovedtiltak for å øke tilslagsprosenten til 25 prosent.
Nedtur for forskning finansiert av gaver Etter at gaveforsterkningsordningen ble avviklet, har gavefinansiert forskning ved Universitetet i Bergen gått ned rundt 15 prosent. Også andre steder i landet blir det mindre forskning per gavekrone.
Har kuttet nesten en tredjedel av bevilgningen til regionale fond på tre år Regioner med store forskningsmiljø straffes når midlene til regionale forskningsfond bevilges for 2023. I Oslo forsvinner fondet helt.
Han er nummer 48 som får private bergenspenger Justas Zalieckas får starting grant fra Trond Mohn stiftelse. Zalieckas har allerede fått et ERC-stipend, og blir sett på som en framtidig forskningsleder.
Varsler kutt i Retur-EU ved større suksess enn antatt 2022 blir trolig et rekordår for EU-finansiering av norsk forskning. Skulle suksessen fortsette varsler regjeringen mindre penger til hvert prosjekt.
For første gang blir en norsk forsker visepresident i ERC Klimaforsker Eystein Jansen er valgt til visepresident i Det europeiske forskningsrådet (ERC).
Kommunen satser 70 mill. og får egen forskningssjef Stavanger kommune satser 70 millioner kroner på forskning som kan bidra til å løse oppgaver bedre og smartere for innbyggerne. Finansiering av doktorgrad skal bidra til å holde forskningskompetanse blant egne ansatte.
Felles appell til Stortinget om penger til FRIPRO Fire sentrale organisasjoner innen forskning samler seg om ett felles krav: 200 millioner kroner til en begrenset utlysning av FRIPRO i 2023.
Flere land avgjør forskningssøknader ved loddtrekning I flere land trekkes det nå lodd mellom forskningssøknader når det skal avgjøres hvem som vinner frem. Det samme kan bli aktuelt i Norge. — Loddtrekning er blitt mindre kontroversielt, sier forsker Kristin Oxley.
Ser på titalls ulike endringer rundt forskningsfinansiering Totrinnsmodell, fleksible støttebeløp innenfor samme ordning og fjerning av søknadsfristene. Det er de mest aktuelle endringene som Forskningsrådet ser på i systemet for forskningssøknader.
Fjernet søknadsfrister og halverte antall søknader Søknadsfrister fører til et kunstig høyt antall søknader om forskningsmidler, mener Kristin Oxley. Løpende behandling av søknader halverte antallet i USA.
Han styrer eit eige, lite forskingsråd Kven skal betala for forskinga når det vert færre offentlege kroner? I Bergen har Trond Mohn Stiftelse tre milliardar forskingskroner på bok.
Omreisende statsråd varsler at festen er over Noen uker før statsbudsjettet legges fram holder Ola Borten Moe foredrag der han maner til økonomisk moderasjon. Hvis ikke går det «ravgæli».
Måtte søke EU for å få realisert prosjektet. — Forskningsrådet innbyr ikke til å tenke like stort Trude Storelvmo fikk over 20 millioner kroner til klimaforskning fra Det europeiske forskningsrådet. Det tror hun ikke hun ville fått fra Norges forskningsråd.
Stiftelser åpner for å gi mer penger til forskning Private stiftelser åpner for å bidra mer til forskning hvis staten legger bedre til rette for det. Flere etterlyser en ny gaveforsterkningsordning.
Hun er en av åtte forskere i Norge som henter hjem millioner i prestisjemidler Mens britiske og sveitsiske forskere nå må se langt etter midler fra det europeiske forskningsrådet, rykker åtte norske forskere opp fra ventelistene og får millionstøtte.
Forskningen ser mot private for å løse finansieringsbehov Det er lite private penger i norsk forskning sammenlignet med våre naboland, men etter krisen i Forskningsrådet diskuteres det om private stiftelser kan få en større rolle.
NTNU-prorektor til Borten Moe: – Gi oss arbeidsro – Jeg kan ikke se at det er noen grunn til å bruke tid på evaluering av det norske forskningssystemet nå. Gi oss heller arbeidsro, sier prorektor for forskning ved NTNU, Tor Grande.
Det er tid for prioritering og for å vurdere hele forskningssystemet Siden tidlig på 90-tallet har vi hatt det samme systemet for finansiering og kvalitetssikring av forskningsprosjekter. Nå ønsker jeg endringer, skriver statsråd Ola Borten Moe.
Smekk, og deretter refinansiering? Regjerningen hevder at de har store ambisjoner for forskningen, skriver Jan Terje Andersen, som venter spent på hva det innebærer.
Nobelprisvinnerne merker nå at dyktige forskere ser etter jobb utenfor Norge Tidligere statsminister Erna Solberg (H) ga den sittende regjeringen skylden for den økonomiske krisen i Forskningsrådet, da hun møtte nobelprisvinnerne i Trondheim.
Det er i nedgangstider det må investeres I Finland skal forskningssektoren skjermes fra kutt. Jeg skulle gjerne sett et stort tverrpolitisk engasjement for forskning og utvikling også i Norge, skriver Svein Stølen.
Hva skjer med forskning i Norge fremover? Det bør nå tas grep for å formidle positive signaler til Forsknings-Norge om at hovedlinjene i forskningspolitikken ligger fast, skriver fem vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo.
Kutt med slagside mot humaniora og samfunnsvitskap Det er vanskeleg å skjønne korleis regjeringa tenkjer forskingsfinansiering bør fungere, skriv Åsne Høgetveit.
Ikke tull med fremtiden vår! Regjeringens kutt i forskningsfinansiering gjør samfunnet mindre robust i møte med fremtidens utfordringer. Det har vi ikke råd til.
Forskning selger, men hvem kjøper? Krisa i Forskningsrådet er en anledning til å reflektere over hvordan eksternfinansiering påvirker forskningen.
Professor ber om boikott av Arbeidarpartiet — Eg oppmodar alle akademikarar til ikkje å stemme Ap og Sp, seier professor Nils Chr. Stenseth. Han fryktar likegyldige politikarar vil føre til varige skadar på norsk forsking.
Vil sette forskningsmidlene hos Finansdepartementet — La pengene stå i oljefondet eller på konto hos Finansdepartementet. Så slipper man å kjefte på Forskningsrådet, sier Gunnar Bovim, styreleder i Innovasjon Norge.
Mer bekymret for uro hos forskerne enn omdømmet til Forskningsrådet — Situasjonen er krevende nå, men vi jobber veldig hardt og vi rykker stadig fremover på de nødvendige avklaringene, slik at denne situasjonen skal bli minst mulig belastende for forskningsmiljøene, sier Mari Sundli Tveit.
Lobber for at Stortinget gir fullmakt til Forskningsrådet — Det står om en enkelt fullmakt, ellers kan forskningsprosjekter til én milliard kroner måtte utsettes eller avsluttes, sier Lars Holden.
Norges deltakelse i Horisont Europa i fare for å svekkes Vi anbefaler sterkt at EU-insentivet i finansieringssystemet for universitets- og høgskolesektoren videreføres og at åpen ramme bør vurderes.
Vi vil styrke forskningen i det globale Sør – I dag står Afrika sør for Sahara for om lag en prosent av forskningsproduksjonen i verden. Regionen har også færrest forskere per million innbyggere.
Finansieringssystemet må belønne forskningen – Mange er fornøyde med at tellekantene forsvinner. Jeg mener vi skal tenke oss om før vi jubler.
Over 400 søknader kjemper om samarbeidsmidler fra Forskningsrådet Forskerne har søkt om 5,8 millarder kroner til kompetanse- og samarbeidsprosjekter.
Tellekanter eller ikke. De er avgjørende for karrieren uansett, mener forsker «Endelig», sier noen, mens andre advarer mot å avvikle de såkalte tellekantene for forskning.
Konsekvenser av å avvikle publiseringsindikatoren Leder og sekretær i Det nasjonale publiseringsutvalget advarer mot avvikling av publiseringsindikatoren, eller de såkalte tellekantene.
Humaniora som risikosport Bedre å bruke ressursene på andre ting enn søknader til Forskningsrådet, mener Andreas Føllesdal.
Så mange prosjekter kniver om Forskningsrådet-milliarder Forskerne har til sammen søkt om nesten 21 milliarder forskerkroner. Forskningsrådet skal bare dele ut 1,8 milliarder.
— Ekstremt frustrerende at jeg har karantene for å konkurrere med unge forskere Forsker Ingvild Reymert stusser over den 2 år lange karantenen i Forskningsrådet-utlysning. Slik svarer administrerende direktør Mari Sundli Tveit.
Tid for en sterkere forskningsallianse Forskningen skal løse de store samfunnsutfordringene og hjelpe Norge gjennom det grønne skiftet, men taper budsjettkamp etter budsjettkamp. I 2022 må forskningslobbyen bli sterkere.
Bibliometrisk forskning i Norge nedleggingstruet — Vi er en liten forskergruppe ved Nifu som kan dokumentere betydelig internasjonal innflytelse og utallige eksempler på bruk av vår forskning og kompetanse. Fra nyttår mister vi grunnfinansieringen.
Styrk finansieringsutvalget Hvis målet er en mer bærekraftig og framtidsrettet finansieringsordning for forskning og høyere utdanning, må alle berørte parter sitte ved bordet når ordningen utformes.
Kultur for forskning på OsloMet — Et rektorskifte står for døren, og vi ser nå nøyere på spørsmål knyttet til hvordan vi forsker på OsloMet, skriver rektorkandidat, Carl Christian Thodesen.
Økt prioritering av samfunnsfaglig forskning er avgjørende for grønn omstilling En bærekraftig klimaomstilling er avhengig av samfunnsvitenskapelig innsikt. Da må ikke nettopp samfunnsvitenskapelig klimaforskning nedprioriteres.
En kindereggmodell for forskningsfinansiering Hva hvis vi kunne få mer forskning, bedre forskning og mer tilfredse forskere uten at det kostet noe?
Ulike føresetnader for forskingsfinansiering I arbeidet med den nye langtidsplanen forventar eg at dei negative konsekvensane av konkurranseutsetting av forskingsmidlar blir adressert.
Forskningsrådet takker for verdifulle innspill Forskningen spiller en nøkkelrolle i de store samfunnsutfordringene vi står overfor, men sektoren er ikke tilstrekkelig finansiert til å finne løsningene.
Kunnskap og forskning er grunnlaget for å leve frie liv Kristelig folkeparti mener at en større andel av forskningen bør være frie midler og at grunnforskningens andel må styrkes.
Framover trenger vi friere forskning og flere veier til høyere utdanning Årets stortingsvalg finner sted i en stadig mer polarisert verden, hvor store, globale kriser kommer tettere på. Venstres medisin er fri forskning og mer kunnskap for alle – uansett hvor du er i livet eller hvor du kommer fra.
Norsk forskning på høyreekstremisme sto i fare etter 22. juli. Så gikk forskeren hardt ut Terrorismeforsker Thomas Hegghammer mener det var forskningsinstituttets relativt gode grunnbevilgning som gjorde at man klarte å holde liv i forskningen.
Et oppgjør med strukturell diskriminering i finansiering av helseforskning? Er det ikke Forskningsrådets mandat å sikre at forskningsmidler skal tildeles for å lindre strukturell ulikhet i kunnskapsproduksjon?
Kjære Norges forskningsråd, jeg søker herved om lønnsmidler Johannes Skaar har skrevet et brev til Forskningsrådet.
UiB håver inn kroner og OsloMet går kraftig tilbake Slik fordeler Forskningsrådets forskerprosjekt-kroner seg på de ulike institusjonene. Én liten høgskole jubler også over rekordtildeling.
Den akademiske friheten skal være ufravikelig Forskningen skal være fri og uavhengig. Universitetet staker ut retninger og prioriterer temaer på strategisk nivå, men ut over det skal forskningen ikke styres, skriver innleggsforfatteren.
Startet underskriftskampanje for eget fagfelt. Nå har de fått gjennomslag Universitets- og høgskolerådet har opprettet et eget nasjonalt fagorgan for retorikk. — En anerkjennelse av at vi er et eget felt som fortjener oppmerksomhet, sier professor Jens E. Kjeldsen.
Gir forlengelse til stipendiater heller enn koronakompensasjon — Forventer ikke at alle er enige, sier Steinar Vagstad i Forskerforbundet ved UiB.
Ti år etter at arbeidet med prosjektet starta, kom Kerim gjennom nålauga Kerim Hestnes Nisancioglu får nesten 24 milionar kroner frå Forskingsrådet. Han er sjølvsagt nøgd, men: — Det svir å vita at nålauga er så trangt, seier klimaforskaren.
La fram arbeidsprogram med milliarder i potten, etter måneder med dragkamp Det første arbeidsprogrammet for Horisont Europa er klart etter budsjettdragkamp og strid om kvanteforskning og romforskning.
Uroa over at dei store tek alle forskingspengane Forskingsdirektøren ved Høgskulen i Volda er uroa over at dei institusjonane med størst støtteapparat stikk av med forskingskronene.
Klasseskilje blant unge forskarar: — Eg stiller på ein startstrek to kilometer bak dei andre Unge forskarar på små universitet har ein tung motbakke i kampen om pengar og posisjonar, meiner Anne Tjønndal.
Professor om konsulenthjelp til søknadsskriving:— Viktig og avgjørende Professor Bodil Holst mener hun har fått tilslag på flere EU-søknader takket være konsulenthjelp med søknadene.
Betaler millioner til konsulenter for å få gode nok forskningssøknader Universitetet i Stavanger har inngått avtale med flere internasjonale konsulentselskaper for å sikre universitetet «suksess» med sine forskningssøknader.
Det er ekspertene som er problemet I praksis fungerer bruken av ekspertene i Forskningsrådet som en geleidet nødlanding av den genuint nysgjerrighetsdrevne forskningen som kan åpne opp for en ny verden.
God forvaltning som sikrer kvalitet i forskning krever kanskje flere finansieringskanaler, slik som i Sverige? Dagens norske forskningsrådssystem som kanal for forskningsfinansiering er ikke nødvendigvis det beste. God forvaltning som sikrer kvalitet i forskning krever kanskje flere finansieringskanaler, slik som i Sverige?
Forskningsrådsdirektøren: — Best mulig evaluering av søknadene er viktigste anliggende for meg Ny direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, har lyttet og notert alle tilbakemeldinger, og sier at fokus nå er å gjøre de riktige grepene før utlysningene i 2022.
Forskningsrådet forbereder endringer allerede til neste års utlysninger Det kom kritikk og tilbakemeldinger i fleng fra 15 ulike stemmer da Forskningsrådet inviterte til rundebordkonferanse om sin omdiskuterte søknadsbehandling. Den ferske direktøren var lutter øre.
Forskingsfinansering til forarging Konkurranse fremmer kvalitet, men berre om forvaltinga er tillitvekkande.
Forskningsrådet må endres Forskningsrådet er ikke så viktig som man skulle tro, skriver Erik Eriksen.
Mer kunnskap til beste for utsatte barn og unge Det hjelper ikke å vedta bedre tjenester og samordning, skriver Trond Fevolden. Han leder BarnUnge21, som foreslår 100 millioner til å forske på utsatte barn og unge.
Vi håper at fremtidens rektorater ved UiB... Vi mener at Sentre for fremragende forskning og andre konkurransearenaer for fri og nysgjerrighetsdrevet forskning gjør det mulig for UiB å styrke sitt grunn-fundament.
Begeret rant over for de tre professorene. Nå har de startet underskriftskampanje Da det norske retorikk-prosjektet ble avslått av et panel med europeiske medieforskere, rant begeret over for de tre professorene. Nå aksjonerer de for eget fag.
Om Forskningsrådets skrøpelige søknadsregime: Symptomer, diagnoser og resepter Hvordan kan Forskningsrådet forbedre kvalitetsrangeringen og redusere transaksjonskostnadene? Og hvis ikke de gjør det selv, hva bør vi andre gjøre, spør professor Andreas Føllesdal.
Å besvare kritikk med selvros Jeg er ganske sint over at Forskningsrådet ikke vil innse noen helt reelle problemer.
Mener forskere brenner ut nettverkene sine om ikke Forskningsrådet tar grep Forskningsledere etterlyser selvkritikk hos Forskningsrådet, og har flere forslag til forbedringer i søknadsbehandlingen.
Uenige eksperter og inkonsistente beslutninger Eksperter som vurderer forskningssøknader er bekymringsverdig lite enige, men det betyr ikke at denne måten å fordele forskningsmidler på må forkastes.
Fløy eksperter til Oslo for flere millioner. Nå sparer de store summer Koronapandemien tvang Forskningsrådet over til digitale møter. Det viser igjen i regnskapet.
Litt for lettvint om forskningsfinansiering fra Tjora Professorene Marianne Ryghaug og Tomas Moe Skjølsvold føler behov for å nyansere Aksel Tjoras kritiske observasjoner om tilstanden i universitetssektoren.
Forskeres «søknadshabitus» må avlæres, mener professor NTNU-professor Aksel Tjora mener det er helt absurd at store deler av forskningsbudsjettet i Norge brukes på fordeling og søking, i stedet for på faktisk forskning.
Hos Forskningsrådet må man godta resultatet uten å mukke, uansett hvor slett saksbehandlingen var «Kvalitet og relevans» kreves av søknader som skal få støtte i Forskningsrådet. Tilsvarende må vi søkere kunne kreve i søknadsbehandlingen hos Forskningsrådet, skriver professor Gaute T. Einevoll.
Evaluering av forskningssøknader er en av våre viktigste oppgaver For Forskningsrådet er gode prosesser, transparente og kvalitetssikrede vurderinger av søknader en av våre viktigste oppgaver, skriver områdedirektør Fridtjof Fossum Unander
— Forskerne må sikres ordentlig behandling og tilbakemeldinger Ekspertene skal være aktive forskere med en solid egenproduksjon, både med hensyn til kvantitet og kvalitet, svarer Forskningsrådet.
Bredside mot Forskningsrådet: «Et system fullstendig blottet for selvinnsikt» — Det er vanskelig å forstå en del av påstandene, svarer områdedirektør.
I Noreg fekk ho stryk, i EU fekk ho 19 millionar i stjernestipend Professor tek eit oppgjer med lotteriet forskingsfinansiering.
Etterlyser tidligere svar fra Forskningsrådet: — Flere går inn i jula med en knust drøm Samtidig er det bare åtte uker mellom avslagene og ny søknadsfrist.
Halvparten av EU-stipenda til humaniora og samfunnsvitskap Norske forskarar har henta heim 101 prestisjestipend frå EU. Unge kvinner frå humaniora og samfunnsvitskap har gjort det spesielt bra.
Forskningsrådet lover milliarddryss før jul Det har kommet inn over 2300 søknader. Før jul vil de heldige få tildelt forskerprosjektmidler.
Forskningsrådets historiske skylapper Uavhengig av hvordan man ser på forskjellen mellom grunnforskning og anvendt forskning gjenstår spørsmålet om harmoni eller motsetning mellom finansiering og akademisk frihet, skriver Nils Roll-Hansen.
Utfordrer forskningsfinansieringen den akademiske friheten? Hvis vi med akademisk frihet mener at det ikke under noen omstendigheter kan legges føringer på forskernes virksomhet, vil ganske mye av forskningsfinansieringen utfordre akademisk frihet, skriver forfatteren
Professorer fikk medhold i klager på mediedekning E24 har brutt god presseskikk etter å ha skrevet om tre professorers «bransjespons». VG fikk kritikk fra medienes etikkutvalg. Professorer i Stavanger er fornøyde.
Forskningsrådet utsetter frist igjen — med noen timer Forskere får fire ekstra timer på å sende inn sine søknader.
Røttingen vil ikke tilbake til den gamle modellen Adm. dir John-Arne Røttingen mener at forslaget om å splitte opp Forskningsrådet er å gå 30 år tilbake i tid. EU og Storbritannia går også motsatt vei, meiner han.
Mener Forskningsrådet har for mange roller og må splittes opp Flere forskere kritiserer Forskningsrådet for å ha blitt for byråkratisk og stort og ønsker en oppsplitting. Direktør John-Arne Røttingen avviser forslaget.
Konkurranse gir gode investeringer i forskning Norsk forskning trenger en nasjonal reell konkurranse, og en større del av forskningen bør finansieres gjennom konkurransearenaer, skriver John-Arne Røttingen.
Forskningsrådet: Vi vil at den beste forskningen skal bli finansiert Private oppdrag. Forskningsrådet har ingen ambisjoner om økonomisk profitt gjennom et samarbeid med private aktører. Det skriver administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.
Skepsis til at Forskningsrådet skal ta oppdrag for private Finansiering. Forskningsrådet vil gjerne samarbeide mer med private bedrifter. — Forskningsrådet utvanner sin egen rolle, frykter Marit Arnstad.
Færre klager på Forskningsrådets avgjørelser Klager. Det er en nedadgåande trend i antallet klager på Forskningsrådets vedtak og avgjørelser om forskningsfinansiering. I 2019 kom det inn en tredjedel av klagetallet i 2016.
Anbud for små prosjekter er sløsing Anbudsrunder for små forskningsprosjekter koster instituttforskere og departementsansatte flere ukers arbeidstid til sammen. Det er sløsing med forskningsressurser, mener NIFU-forsker Ingvild Reymert.
Nyeste artikler
Departementet truar med å gripe inn om ikkje høgskulen ryddar opp
Kutter i forskningstid. Håper på store gevinster
Opphever psykologi-avslag
Topptidsskrift tok et radikalt grep. Det likte ikke forskningsgiganten
Ble avskjediget for å ha stjålet og solgt forsterker på Finn.no
Mest lest
Hovden-saken setter kvalifikasjonsprinsippet i fare
Granskere slår alarm om verdens største tidsskrift: «Meningsløst tullprat»
— Ansatte med høyere utdanning har i mange år blitt holdt nede lønnsmessig
Satte ny doktorgradsrekord i vår
Ny undersøkelse: To av tre frykter for sin egen stilling