Aasland vil ha mer Spleis

— Det er ingenting annet enn fantastisk at det er mulig å samle inn 20 millioner kroner på denne måten, men i et land som Norge burde det ikke være slik, sier Magne Bjørås.

NTNU-professoren har fått de 20 millioner kronene som er samlet inn via Spleis for å kunne forske på barnedemens — sykdommen Syver Blindheim (13) har. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) er imponert over engasjementet. Hun peker på at Norge er i verdenstoppen når det gjelder offentlig finansiering av forskning per innbygger, og forsikrer om at det er noe landet skal fortsette å være.

— Samtidig vil det alltid være behov som staten ikke kan dekke alene. Det er mange viktige saker og felt som trenger finansiering. Derfor trenger vi alle gode krefter og et godt internasjonalt forskningssamarbeid. Det er også viktig å øke finansieringen fra næringslivet, utlandet og andre private kilder, som i tilfellet med Syver Blindheim, sier Aasland til Khrono.

grunnforskning

Syver-spleis samlet inn 20 mill.:­ — Kanskje jeg kan leve like lenge som andre

— Tøffe prioriteringer

Statsråden legger til at hun synes Spleisen og innsamlingen i kjølvannet av Team Pølsa sier noe om norsk dugnadsånd og om folks engasjement og ønske om å hjelpe til.

— Syver og «Team Pølsa» inspirerer. Ikke minst er jeg glad for at det har synliggjort behovet for denne type forskning. Vi vet også at overføringsverdien av forskning på sjeldne sykdommer kan være stor, sier Aasland.

fjellforsking

Hårete mål for fjellforsking. Får 20 millionar frå Trond Mohn

På spørsmål om Norge bør bevilge mer penger til visse typer forskning, eksemplifisert med forskning på alvorlige barnesykdommer, svarer Aasland at helse er et av de forskningstemaene det brukes aller mest ressurser på.

— Det er alltid tøffe prioriteringer, og jeg skulle selvfølgelig alltid ønske at vi kunne bevilge enda mer. Derfor er jeg veldig glad for at forskere som Magnar Bjørås og initiativ som det Syver og familien hans står bak er med på å løfte og synliggjøre verdien av grunnforskning, innovasjon og verdiskapning, svarer forsknings- og høyere utdanningsministeren, før hun igjen minner om at Norge ligger høyt på listen over offentlig finansiering, men samtidig lavere enn mange sammenlignbare land når det kommer til bidrag fra næringslivet, bedrifter og private stiftelser.

— Vi trenger både det offentlige og det private, så det ønsker jeg meg mer av.

— Vil du oppfordre det norske folk til å gi penger til spleiseaksjoner som den det her er snakk om dersom det kan føre til mer, bedre og raskere forskning?

— Absolutt. Det vil alltid være forskningsbehov som norske myndigheter ikke kan dekke alene. Dette er den norske dugnadsånden på sitt beste — folk i landet vårt som vil bidra inn i fellesskapet og hjelpe til der de kan. Jeg veldig glad for alle initiativ som er med å løfte norsk forskning. Det er helt avgjørende for oss som samfunn, svarer Sigrun Aasland.

forskningsfinansiering

Han er nummer 48 som får private bergenspenger

Budsjettinnspill fra Forskningsrådet

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, er tydelig på at det i en verden med raske og store skift i utfordringsbildet trengs utvikling også i finansieringssystemet for norsk forskning.

I Forskningsrådets budsjettinnspill til regjeringen foreslås det at offentlige FoU-investeringer økes til minst 1,2 prosent av BNP.

— Og med vekst i de generelle FoU-budsjettene bør andelen av de offentlige midlene som konkurranseutsettes over tid økes til 30 prosent, supplerer Sundli Tveit overfor Khrono.

Hun peker på at grunnforskning er noe som gir vitenskapelige gjennombrudd og som fører til innovasjon og nye løsninger.

— Det er helt avgjørende at vi har riktig balanse mellom andelen grunnforskning og utfordringsdrevet forskning for å møte kunnskapsbehovet, sier forskningsdirektøren, som også mener det er svært viktig at investeringene i forskning i næringslivet, stiftelser, organisasjoner og fra privatpersoner øker betraktelig.

— Hovedårsaken til at vi ligger bak land som Sverige, Danmark og Finland med tanke på forskningsfinansiering, er at det private investerer langt mer i forskning i disse landene enn i Norge, poengterer Sundli Tveit.

Viser til kreftfeltet

Hun mener det er avgjørende at forskningen som finansieres, også fra det offentlige, er fri og har stort handlingsrom til både å jobbe langsiktig og få raske fremskritt.

— Fra Forskningsrådets side er det viktig at vi bygger inn både fleksibilitet, fart og retning i våre virkemidler og at vi kan i større grad åpne for mer «high risk-high gain»- forskning, brede utlysninger og løpende søknadsmottak, mer fleksibilitet i prosjektene, bedre konkurranseforhold for radikalt tverrfaglige prosjekter og nye måter å tenke rundt prosjektevaluering, sier Sundli Tveit.

Hun minner i likhet med Sigrun Aasland om at det så absolutt satses på helseforskning i Norge, men understreker samtidig at dette er et område med enorme behov, og at det alltid må gjøres avveininger om hvor innsatsen bør legges.

— På demensområdet har vi i flere år hatt en egen strategi for hjernehelse, og nå som den skal fornyes legges det opp til forskere, pasientforeninger og enkeltpersoner skal gi innspill til hva som bør prioriteres, forteller den administrerende direktøren.

Hun viser til kreftfeltet som et godt eksempel på hvordan aktive pasientforeninger bidrar med store summer til forskning.

— Det er et stort potensial for private donasjoner til demensområdet. For sykdommer som rammer hjernen har vi mange aktive pasientforeninger, men ikke én koordinert aktivitet for å mobilisere private bidrag på dette veldig viktige området, som rammer svært mange, avslutter Mari Sundli Tveit.