Vil sette forskningsmidlene hos Finansdepartementet

Gordisk knute. Oppkonstruert krise. Forskningsrådet har dratt kredittkortet uten dekning. Det mangler ikke på karakteristikker av pengeproblemet som har ført til at forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kastet styret i Forskningsrådet, stoppet nye utlysninger av forskningsprosjekter og har engasjert konsulentselskapet KPMG til å gå gjennom økonomien til institusjonen som styrer det meste av forskningsmidler her til lands.

Ikke så komplisert

I en beslektet del av det statlige virkemiddelapparatet sitter styreleder Gunnar Bovim i Innovasjon Norge. Han mener den gordiske knuten ikke nødvendigvis er så uoversiktlig og uløselig.

— Dette er ikke et så komplisert spørsmål. Det handler om at forskningsprosjekter på inntil ti år får innvilget søknader om midler for hele perioden, mens statsbudsjettet bare bevilger for ett år om gangen. Egentlig trengs bare en beslutning om hvor pengene for de andre ni årene skal plasseres, sier Bovim.

— Og hvor burde de vært plassert? Avsetninger (ubrukte/utsatte midler) i milliardklassen ble ikke akseptert av politikerne?

— Ja, beløpene i de store avsetningene skapte nok politisk irritasjon. For å unngå dette kan pengene for den del plasseres i oljefondet eller stå på konto hos Finansdepartementet for utbetaling når de trengs. Så trenger man ikke å kjefte underveis verken på Forskningsrådet eller institusjonene som til slutt mottar pengene, sier Gunnar Bovim.

Han er også tidligere rektor ved NTNU og har sittet i styret i Forskningsrådet.

les også

Departementet bruker deler av Forskningsrådets bevilgning to ganger

Svarteperspill

— Hvem skal bestemme en slik løsning?

— I stedet for å drive et spill om svarteper, kan Finansdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet og forskningsinstitusjonene sette seg sammen og utarbeide løsningen på hvor de mangeårige bevilgningene skal ligge. Som sagt tror jeg det lar seg løse uten for store komplikasjoner.

Bovim uttaler seg som styreleder i Innovasjon Norge, som er et særlovselskap med Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene som eiere og en rekke departementer som oppdragsgivere. Et slikt selskap har en mer selvstendig posisjon i forhold til bevilgende myndigheter, med faglig og økonomisk ansvar tillagt styret, og begrensninger i departementenes instruksjonsmyndighet.

les også

Avsetningenes forbannelse og krisens muligheter

Problem uansett

— Kunne ikke Forskningsrådet også vært et særlovselskap?

— Jo, det er for så vidt en mulighet. Men problemet med de lange forskningsprosjektene og ettårige statsbudsjetter løses ikke på den måten. Et særlovselskap ville fått samme problemet. Dette handler nok mer om ulikhet i formål og innretning, enn om organisasjonsform, sier Bovim.

Han forklarer at Innovasjon Norge støtter innovasjons- og utviklingsprosjekter i næringslivet, der rammene fastsettes i årlige statsbudsjetter og tilsagnene om støtte gis med utgangspunkt i disse.

— Vi har dermed ikke den type langsiktige avsetninger som Forskningsrådet har, og unngår dermed også problemstillingen med å disponere midler fra et departement på oppdrag gitt av et annet, sier Gunnar Bovim.

les også

Moe og Asheim rykende uenige om «konkursbo»

Pussig

Han observerer også at ulike deler av virkemiddelapparatet i staten er organisert på forskjellig vis.

— Ytre sett er det en pussighet at det finnes minst tre ulike måter å organisere enheter i virkemiddelapparatet på. Jeg tror ikke det har noen forankring i formål og funksjon, men avspeiler de opprettende regjeringers filosofi. Det hadde nok vært fornuftig å vurdere dette mer samlet, sier Bovim.

— I hvilken grad oppfatter du tumultene rundt Forskningsrådet som en oppkonstruert problemstilling?

— Dette er nok litt mer enn som så. Hvis jeg har forstått det rett, har styret blitt så pisket på de store avsetningene, at de heller har hentet midler fra ulike budsjetter på tvers. Altså har de lånt litt fra for eksempel landbruksforskning til andre formål fordi midlene ikke umiddelbart kunne settes i drift. Det tar naturligvis tid med utlysning, vurdering, igangsetting og så videre. Det er senere blitt tydeliggjort at dette er på tvers av regelverket. Isolert sett er det derfor forståelig at statsråden reagerer. Men det synes ikke å ha vært opplagt for det gamle styret.

les også

Mer bekymret for uro hos forskerne enn omdømmet til Forskningsrådet

Gikk i seg selv

— Handler det ikke likevel om at regelverket kan justeres ved å gi Forskningsrådet de fullmaktene som trenges for å tilpasse finansieringen til forskningsprosjektenes natur?

— Forskningsmiljøene trenger først og fremst forutsigbarhet. De må ha trygghet for at finansieringen av de lange prosjektene kommer. Det må være mulig å finne en modell for dette i forhold til statsbudsjettet, sier Bovim.

Han forteller at Innovasjon Norge har gått i seg selv etter at finansieringen av Forskningsrådet ble satt under lupen.

— Vi har vurdert det slik at vår situasjon er helt annerledes enn Forskningsrådets. Vi har ikke denne typen lange bevilgninger. Til diskusjonen er det også å si at problemet heller ikke handler om manglende bevilgninger. Her til lands er midler og bevilgninger til forskning og utdanning så stabile at en stor konflikt rundt disse spørsmålene burde vært mulig å unngå, sier Gunnar Bovim.