— Norsk forskning må ikke basere seg på dugnad 

— Selv om det er svært positivt at enkeltpersoner ser verdien av forskning og er villige til å bidra, kan ikke norsk forskning basere seg på dugnad. Vi trenger mer forutsigbare rammer enn som så.

Det sier rektor ved Universitetet i Agder (UiA), Sunniva Whittaker, til Khrono.

Rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn, er inne på det samme:

— Det er positivt at både store og små private givere støtter viktige forskningsprosjekter ved norske universiteter. Dette må selvfølgelig ikke bli en sovepute for myndighetene, men et supplement der folk kan bidra til saker de brenner for, sier han.

— Dugnadsånd på sitt beste

I kjølvannet av NRK-serien Team Pølsa har 13 år gamle Syver Blindheim og familien hans samlet inn over 20 millioner kroner til forskning på barnedemens.

Midlene er samlet inn ved bruk av Spleis, og har blant annet ført til at NTNU-professor Magnar Bjørås og teamet hans har fått utrettet mer på det siste halvåret enn på de seks foregående årene, ifølge Bjørås selv.

Khrono skrev om dette i forrige uke, og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland ble også intervjuet om den massive Spleis-innsamlingen.

På direkte spørsmål om hun ønsket å oppfordre det norske folk til å gi penger til spleiseaksjoner dersom det kan føre til mer, bedre og raskere forskning, svarte statsråden følgende:

— Absolutt. Det vil alltid være forskningsbehov som norske myndigheter ikke kan dekke alene. Dette er den norske dugnadsånden på sitt beste — folk i landet vårt som vil bidra inn i fellesskapet og hjelpe til der de kan. Jeg er veldig glad for alle initiativ som er med å løfte norsk forskning. Det er helt avgjørende for oss som samfunn.

NTNU-professor Magnar Bjørås meldte dette:

— Det er ingenting annet enn fantastisk at det er mulig å samle inn 20 millioner kroner på denne måten, men i et land som Norge burde det ikke være slik.

Sæbø: — Potensialet er åpenbart større

Rektor ved NMBU, Solve Sæbø, mener Syver Blindheims initiativ er imponerende, særlig fordi det støtter grunnforskning.

— Det er noe privat finansiering sjelden prioriterer, sier Sæbø, som peker på at det er svake tradisjoner for privat forskningsfinansiering i Norge.

— Potensialet er åpenbart større. I Norge er privat forskningsfinansiering i litt for stor grad knyttet til å gi raske svare på dagens utfordringer, og ikke til å styrke grunnforskning som kan gi nye løsninger for morgendagen, sier NMBU-rektoren.

Han tror at Spleis-aksjoner nok fungerer best når teamet vekker sterke følelser, og understreker samtidig at dette ikke gir et rettferdig eller bærekraftig forskningssystem.

— Det er nok dessverre lite å hente på Spleis generelt for de fleste forskningsinitiativer. Statsrådens hyllest av dugnadsånden er forståelig, men vi må passe oss for at slike initiativer blir en sovepute for staten, sier Sæbø til Khrono.

— Det offentlige finansieringssystemet må styrkes, og ikke avlastes. Forskning bør styres av faglige vurderinger og samfunnsutfordringer, ikke av kampanjekraft, fortsetter han.

grunnforskning

Syver-spleis samlet inn 20 mill.:­ — Kanskje jeg kan leve like lenge som andre

Viser til Kreftforeningen

Sunniva Whittaker sier til Khrono i dag at det er en viss fare for at innsamlinger i form av direkte kronerulling blir trendbasert.

— Her er det et fjernsynsprogram som har utløst et stort engasjement og som dreier forskningsressurser i en bestemt retning. Andre verdige forskningsområder vil kanskje forbli usynlige, fordi de ikke får den samme medieoppmerksomheten, sier UiA-rektoren, før hun understreker at hun stiller seg positiv til privat forskningsfinansiering under forutsetning av at forskningen forblir fri.

— Denne type finansiering er ikke ny. Kreftforeningen har for eksempel i mange år samlet inn penger til kreftforskning gjennom bøsseinnsamling og TV aksjoner, sier Whittaker.

forskningsfinansiering

Sigrun Aasland vil ha mer Spleis

For få filantroper

Et stykke lenger nord sitter rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, som i likhet med Sunniva Whittaker også viser til Kreftforeningen, som årlig bidrar med rundt 200 millioner kroner til kreftforskning.

— Uten denne type innsamlede midler ville vi hatt langt mindre kunnskap om en alvorlig sykdom som rammer mange hvert år, sier Olsen.

Han peker på at privat finansiering av forskning er noe vi ser mindre av i Norge enn i mange andre land.

— Jeg vil si det er uheldig at det er slik. Et mangfold i finansieringskildene vil styrke institusjonenes autonomi. Med unntak av Trond Mohn har vi få filantroper i Norge, sier Olsen.

UiT-rektoren mener at det viktigste er at mer av forskningen i Norge må finansieres av næringslivet, noen Sigrun Aasland også har vært tydelig på.

— Aasland rett i at det vil være forskningsbehov som myndighetene ikke kan finansiere alene. Ikke minst fordi det vil være nærmest umulig å avgjøre når behovet er oppfylt, sier Dag Rune Olsen til slutt.

Hagen: — Kan bøte på tidvise utfordringer

Ved Olsens tidligere universitet, nemlig Universitetet i Bergen, mener nåværende rektor Margareth Hagen at det er bra at private ønsker å gi midler til forskning.

Hagen er enig med Olsen i at det trengs et større mangfold av finansieringskilder for forskning i Norge, men presiserer samtidig at det også er en balansegang.

— Sterk forskning skapes ikke gjennom ad hoc-finansieringer, men disse kan bøte på tidvise utfordringer for eksisterende forskning og fagmiljøer, sier Hagen.

— Vi ønsker alle mer forskningsinnsats fra det private, men det vil aldri være samme frihetsgraden på disse midlene som er tilfelle med den langsiktige basisfinansiering, fortsetter UiB-rektoren.

Hun mener det er viktig å understreke at nettopp basisfinansieringen må styrkes uavhengig av privat finansiering.

— Det har vært mange år med kutt. Jeg ønsker også en styrket investering i de frie programmene til Forskningsrådet, sier Margareth Hagen.

Hennum: — Alltid takknemlige

Tvers over fjellet sitter Ragnhild Hennum og styrer Norges eldste universitet. Den tidligere jussdekanen synes det er prisverdig og imponerende når det samles inn penger til forskning slik som i Syver Blindheims tilfelle.

— Vi er alltid takknemlige for denne typen bidrag, og det kommer mye viktig forskning ut av slike initiativ. Så her er vi helt på linje med statsråden, sier Hennum.

Selv om hun er positiv til alternative initiativ, er hun også tydelig på at det ikke kan være privatpersoners oppgave å holde liv i viktig forskning.

— I Norge har vi offentlig finansierte høyere utdanningsinstitusjoner og offentlig finansiert forskning. Slik bør det som hovedregel være. Samtidig ønsker vi oss at det private næringsliv kommer mer på banen, slik de har gjort i mange andre land, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum.

Khrono har også kontaktet rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, i forbindelse med denne saken.

— Vi er alltid positive til mer penger til forskning, er hennes kommentar.