Nedgangen fortsetter: Færre nye doktorgrads­avtaler 

Tallet på stipendiater og doktorgradsstudenter er på vei nedover. 

Våren 2022 utgjør et toppunkt for nye inngåtte doktorgradsavtaler. Totalt ble det ved alle universiteter og høgskoler da inngått 940 nye doktorgradsavtaler, både med egenfinansiering, men også finansiering fra eksterne kilder. 

Våren 2025 var dette tallet sunket til 665, en nedgang på 30 prosent.

Ser man bare på tallene for nye avtaler som er finansiert av universiteter og høgskoler var tallet våren 2022 435. Våren 2025 var dette redusert til 330.

Det er altså en nedgang både i doktorgrader finansiert av egne midler og eksterne midler ved universiteter og høgskoler.

doktorgrader

Så mange fikk ikke godkjent doktor­avhandlingen sin

Nedgang på mange fagområder

Både i rene tall, men også prosentvis, er det matematisk/naturvitenskapelige fag og medisin som har størst nedgang i antall nye doktorgradsavtaler våren 2025, sammenlignet med våren 2022. 

Se egen oversikt nederst i artikkelen.

For matematisk/naturvitenskapelige fag er nedgang på 80 færre avtaler, fra 215 til 135.

Men også fagområdet samfunnsvitenskap har stor nedgang fra 125 nye avtaler til 75 nye avtaler våren 2025.

Tall for høsten 2025 vil først foreligge høsten 2026.

UiO: — Over måltallene

Universitetet i Oslo har hatt en nedgang i inngåtte doktorgradsavtaler finansiert over eget budsjett fra 60 våren 2022 til 35 våren 2025. 

— Vi følger svært nøye med på utviklingen. Doktorgradsutdanningen er en svært viktig del av vårt forskningsvirksomhet og samfunnsoppdrag. Selv om departementet fjernet øremerking av midler så har vi beholdt våre måltall for antall stipendiater ved vårt universitetet, sier Mathilde Skoie, viserektor for forskning og internasjonalisering ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hun forklarer nedgangen med at UiO har ligget langt over måltallene for doktorgrader.

— Når det er trangere tider kan vi ikke på samme måte overoppfylle på dette området. Tallene kan se litt dramatiske ut, men vi er altså fortsatt over våre måltall, sier Skoie.

Hun trekker også fram at man framover vil se noen nye satsinger, blant annet sentre for kunstig intelligens som i seg selv vil gi et løft, også med tanke på stipendiater.

— Doktorgradene skal ikke være en salderingspost, og det er de foreløpig heller ikke hos oss, sier Skoie.

Debatt ● Gard Frækaland Vangsnes

Stipendiatenes klagesang, vers to

15 nye avtaler ved UiT

Ved UiT Norges arktiske universitet (UiT) ble det inngått 15 nye doktorgradsavtaler våren 2025, sammenlignet med 45 våren 2022.

— Vi har tatt opp færre stipendiater enn normalt. Dette er vi klar over og har satt søkelyset på. Men det betyr ikke at dette er en trend som vil fortsette. Vi har et måltall på 141 nye ph.d.-studenter per år. Dette er et måltall som enhetene jobber for å oppfylle, sier prorektor for utdanning, Rikke Gürgens Gjærum.

Hun sier at universitetsledelsen har vært opptatt av forskerutdanningen og derfor opprettet et strategisk doktorgradsutvalg i år. 

— Alle fakulteter er med på å løfte doktorgradsutdanningen og foreslå tiltak for å sørge for både god dimensjonering, skolering og gjennomstrømming i årene fremover.

Gjærum påpeker at UiT inngikk svært mange stipendiatavtaler i 2021, da 216 stipendiater ble tatt opp. 

— UiT har derfor hatt en utfordring med veilederkapasitet til å ta opp flere påfølgende år. Vi er nå i en mellomfase mellom tildelinger av nye SFF-er som tradisjonelt årlig har tilsatt mange stipendiater. De sentrene som vi fikk i forrige runde, har tilsatt de stipendiatene som de skulle, og eventuelle nye sentre er ennå ikke tildelt, sier hun.

Hun skyter inn at noe av nedgangen nok også delvis skyldes tilfeldigheter og treghet i systemet med ansettelser. 

— Så nå må vi følge med og vokte oss — for at det kan oppleves enkelt å fjerne en midlertidig stilling for å få budsjettet i balanse — det er kanskje lett å glemme hvor viktig rekrutteringsstillingene er for fremtiden vår. Dette er en viktig tematikk jeg allerede har tatt opp i strategisk doktorgradsutvalg, sier hun.

doktorgradsutdanninger

Hun skal lede utvalget som skal gi råd om doktor­grads­utdanningene

Ny rekord i avlagte doktorgrader

Selv om færre kontrakter skrives: I Norge har det vært rekord på rekord med avlagte doktorgrader de siste årene, selv om tallene om doktorgradsavtaler viser at framover vil pilene peke motsatt vei.

I 2025 ble det avlagt 1878 antall doktorgrader.

Dette er igjen en ny rekord. NTNU stod for 500 av disse, Universitetet i Oslo avholdt 476 disputaser.

Nord universitetet hadde 37 disputaser i 2025, mens Universitetet i Innlandet hadde 21.

doktorgrad

25 prosent nedgang i doktorgrads­avtaler ved universitetene

Bekymring flere steder

Bjørn Haugstad er direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU. Haugstad uttrykte bekymring for utviklingen ved NTNU i forrige uke:

— Ved NTNU ser vi jo også at antallet stipendiater har gått betydelig ned. Et enkelt tilgjengelig grep for å spare penger er jo nettopp å ikke erstatte en stipendiat som har disputert. Konsekvensene framover kan bli alvorlige, tilgangen på ny forskningskompetanse vil synke betydelig i årene framover. Tilsvarende har rektor her bedt om at vi må få opp volumet igjen, sa Haugstad. 

Ved Universitetet i Stavanger i desember sa Klaus Mohn at han er urolig for reduksjonen i stipendiat- og postdoc-stillinger. Slik han vurderer situasjonen er disse stillingene trolig bygget for mye ned, slik at det er vanskelig å opprettholde tilstrekkelig kvalitet og omfang i forskning.

— Det er såkornet vårt og svekker vår kapasitet til å gjennomføre eksternfinansierte prosjekter, noe som vil svekke universitetets inntjening og strategiske kapasitet over tid, sa han.

Gir mindre forskerkompetanse

Stipendiatorganisasjonene i Norge er bekymret for at stadig færre universiteter og høgskoler tar seg råd til å finansiere rekrutteringsstillinger over basisbevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. Dermed blir ekstern finansiering avgjørende for å klare å holde oppe dimensjoneringen og rekrutteringsstillinger. 

I 2023 forsvant øremerking av midler til rekrutteringsstillinger i statsbudsjettet. Leder i Stipendiatorganisasjonene, Karl Henrik Storhaug Reinås, påpeker at dette ofte fører til at disse stillingene taper i kampen om prioriterte formål.

— Det betyr at stadig færre vil få mulighet til å ta den høyeste utdanningen i Norge og bli forsker, og at Norge er dårligere stilt med mindre forskerkompetanse i befolkningen, noe som gjør oss mindre konkurransedyktige i en stadig mer tilspisset kamp om kompetanseutvikling og talentinvestering, sier han i en kommentar til Khrono.

Han sier videre at særlig ved de små institusjonene, gjerne med mange campuser, er det viktig å bygge opp doktorgradsutdanningen.

— Det er viktig for å skape et tilstrekkelig robust fagmiljø for å sikre god progresjon og bærekraftige betingelser for å ta en doktorgrad, men også større institusjoner med svært små fagmiljøer kan ha behov for å øke antallet stipendiatstillinger, sier han.

doktorgradsutdanninger

Mange bekymret for sine doktorgrads­programmer

Bekymret for framtiden

«Er vi her for å få kassa til å klinge, eller er vi her for å utvikle forskningsfronten?». 

Spørsmålet stilles av en informant i rapporten Doktorgradsutdanningen: Kjerneoppgave eller salderingspost? fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu). I rapporten ser Nifu blant annet på hvordan institusjonene prioriterer finansiering av stipendiatstillingene innenfor sin økonomiske ramme.

Informanten mener fokuset på økonomi gjør at hen stiller spørsmål om hva formålet med universitetene egentlig er.

Av rapporten går det fram at mange av informantene uttrykker bekymring for framtiden, mye grunnet den strammere økonomiske situasjonen i sektoren. Enkelte bekymrer seg over det de beskriver som en «økonomisk logikk», hvor krav om lønnsomhet blir enerådende. Her trekkes det fram at styring basert på en økonomisk logikk alene gjør vilkårene i sektoren vanskeligere, fordi fagmiljøene vil få mindre handlingsrom. 

I rapporten beskrives det en konsekvens som fryktes, og det er at det vil ansettes færre stipendiater, og at vilkårene for doktorgradsutdanningen forringes.