Mange bekymret for sine doktorgrads­programmer

«Er vi her for å få kassa til å klinge, eller er vi her for å utvikle forskningsfronten?». 

Spørsmålet stilles av en informant i rapporten Doktorgradsutdanningen: Kjerneoppgave eller salderingspost? fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu). I rapporten ser Nifu blant annet på hvordan institusjonene prioriterer finansiering av stipendiatstillingene innenfor sin økonomiske ramme.

Informanten mener fokuset på økonomi gjør at hen stiller spørsmål om hva formålet med universitetene egentlig er.

Bekymret for framtiden

Av rapporten går det fram at mange av informantene uttrykker bekymring for framtiden, mye grunnet den strammere økonomiske situasjonen i sektoren. Enkelte bekymrer seg over det de beskriver som en «økonomisk logikk», hvor krav om lønnsomhet blir enerådende. Her trekkes det frem at styring basert på en økonomisk logikk alene gjør vilkårene i sektoren vanskeligere, fordi fagmiljøene vil få mindre handlingsrom. 

I rapporten beskrives det en konsekvens som fryktes, og det er at det vil ansettes færre stipendiater, og at vilkårene for doktorgradsutdanningen forringes. 

Blant annet uttrykker en informant bekymring ved at forvaltningen av ph.d.-stillinger endres fra at fakultetene eller instituttene får et satt antall stillinger, der rammene er satt, til at man får en pott med penger som man kan forvalte som man vil. En slik ordning tenker man kan åpne for å gi lavere lønn, mindre veiledning og færre driftsmidler for å strekke pengene så langt som mulig. En informant mener at dersom finansiering av doktorgradene «slankes helt ned», vil det samtidig kunne medføre en «trivialisering av hva en doktorgrad er». 

Flere av informantene utviser spesifikt bekymring for hvorvidt de skal klare å opprettholde måltall på stipendiatstillinger i møte med dårligere økonomiske tider og strammere rammer. Bekymring for, og fokus på, en strammere økonomisk situasjon i sektoren, uttrykkes av informantene på tvers av fagområder og institusjoner. 

Færre stipendiater og avtaler

Christina Drange er forsker 3 hos Nifu og er prosjektansvarlig for rapporten.

— Vi opplever at institusjonene har en sterk bevissthet om at rekrutteringsstillingene er en veldig viktig del av deres samfunnsoppdrag, og at de gjør så godt de kan med tanke på å skjerme disse fra kutt. Samtidig ser vi at det er store forskjeller, mellom fagområder, og dermed også mellom ulike fakulteter på samme institusjon, sier Drange.

I 2021 var det drøyt 6300 stipendiater ved norske universiteter og høgskoler, de private inkludert. I 2025 var det 700 færre, nær 5600. I Norge har det vært rekord på rekord med avlagte doktorgrader de siste årene, men framover vil pilene peke motsatt vei.

I toppåret 2021 inngikk universitetene i Norge 1120 nye doktorgradsavtaler finansiert over eget budsjett. I 2024 sank dette til 840. Regner man med eksternfinansierte stipendiatstillinger, har antallet gått ned fra 2085 til 1595. Det tilsvarer en nedgang på nær 25 prosent.

Departementet har også satt ned en ekspertgruppe som skal se på doktorgradsutdanningene og levere rapport i mars 2027. Den er ledet av professor Silje Haus-Reve ved Universitetet i Stavanger.

doktorgradsutdanninger

Hun skal lede utvalget som skal gi råd om doktor­grads­utdanningene

Blir lett salderingspost i trange tider

Fra og med statsbudsjettet for 2023 ble finansieringen endret, slik at stipendiatstillinger ikke lenger er øremerket, men blir gitt som en del av rammebevilgningen av universiteter og høgskoler.

En informant ved et nyere universitet i doktorgradsrapporten fra Nifu sier: 

«Vi er jo veldig bekymret for om vi skal klare å skjerme disse rekrutteringsstillingene fra kutt, i og med at det ikke er noen måltall lenger og økonomien er vanskelig. Så det er jo den største bekymringen og utfordringen egentlig, så vi prøver å gjøre grep her for å unngå det.»

Nifu-forsker Drange forteller at et hovedfunn i studien er at trangere økonomiske tider medfører økt risiko for at rekrutteringsstillinger blir en salderingspost. 

— Har det at man fjernet øremerkingen ført til at stipendiatstillinger blir borte?

— Det at stillingene ikke er øremerket har jo gjort at institusjonene har muligheter til å prioritere rekrutteringsstillingene bort, og sånn sett gitt institusjonene større handlingsrom, sier Drange.

Hun legger til at de i rapporten skriver at uten øremerkede midler til rekrutteringsstillinger, kan dårligere økonomiske tider medføre kutt i antall stipendiatstillinger. Dette gjelder særlig for enheter som i mindre grad har ekstra stipendiatstillinger gjennom eksterne midler. 

doktorgrad

25 prosent nedgang i doktorgrads­avtaler ved universitetene

Drange legger til at det å prioritere rekrutteringsstillinger kan være krevende, da det er en stor og langsiktig investering fordi utgiftene løper over 3—4 år.

— Halvparten av de vi har snakket med svarer at de ikke har endret sine rutiner knyttet til stipendiatstillinger etter at øremerkingen forsvant, sier Drange.

Endrede rutiner

— De vi har snakket med sier at det er den økonomiske situasjonen og nedgangen generelt som har gjort at man nå prioriterer bort rekrutteringsstillinger, ikke det at øremerkingen er fjernet.

Forskerne forteller at deres undersøkelse viser at fire av 15 institusjoner som svarte på e-postundersøkelsen har valgt å endre på systemet for tildeling til doktorgradsstillinger etter endringene i rammebevilgningene fra 2023. 

Åtte institusjoner, halvparten av de som svarte, har opprettholdt fordelingssystemet fra før 2023. Blant disse finner vi både noen av de største og noen av de minste institusjonene. I tillegg vurderte tre av de 15 institusjonene som svarte å gjøre endringer i fordelingssystemet.

— De som sier de har endret rutiner, hva har de gjort?

— Noen forteller at de nå i større grad ønsker å premiere de miljøene som når opp i konkurranse om eksterne midler, altså gi mer til dem som får det til, sier Drange.

Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen har også vært med i prosjektet. Hun trekker fram en viktig problemstilling knyttet til eksterne prosjekter, i særlig grad de som er finansiert i Forskningsrådet, og noen fagområder.

— For samfunnsvitenskapelige prosjekter innen Forskningsrådets utlysninger ligger nivået på 12 millioner per prosjekt, og det har stått stille de siste 10 årene. Der det før var helt naturlig å inkludere en rekrutteringsstilling i et slikt prosjekt, og det var et pluss for søknaden, ser vi at i dag tar man ikke seg råd til det. En rekrutteringsstilling binder opp for mye av prosjektmidlene, sier Hovdhaugen.

55 færre ved UiS

Ved Universitetet i Stavanger har den økonomiske omstillingen gått hardt utover antall rekrutteringsstillinger.

Universitetet har nå 130 færre årsverk totalt sett enn tilfellet var høsten 2023, av disse 55 rekrutteringsstillinger.

Rektor Klaus Mohn sa på styremøtet i desember at han er urolig for reduksjonen i stipendiat- og postdoc-stillinger. Slik han vurderer situasjonen er disse stillingene trolig bygget for mye ned, slik at det er vanskelig å opprettholde tilstrekkelig kvalitet og omfang i forskning.

— Det er såkornet vårt og svekker vår kapasitet til å gjennomføre eksternfinansierte prosjekter, noe som vil svekke universitetets inntjening og strategiske kapasitet over tid, sa han.

Ifølge budsjettet for 2026 skal UiS prioritere å øke antallet rekrutteringsstillinger og tilføre midler til vitenskapelig utstyr og infrastruktur for å snu trenden.

— Å opprettholde volum av rekrutteringsstillinger er viktig for å sikre god rekruttering til våre fagmiljøer, de bidrar til høyere forskningsaktivitet, samt til faglig satsing og kapasitet til å kunne konkurrere om ekstern finansiering, sier HR-direktør Gro Adsen Sokn ved UiS.

Doktorgrader

Vil at flere utlendinger som tar doktorgrad i Norge skal bli igjen

Bekymret over nedgangen

Leder av Stipendiatorganisasjonene i Norge, Karl Henrik Storhaug Reinås, er bekymret over den markante nedgangen i stipendiatstillinger de siste årene.

— Fjerningen av måltallet av Ola Borten Moe i 2023, som et ledd i tillitsreformen, skulle gi UH-institusjonene økt autonomi og handlingsrom. Dessverre ser vi at når økonomien i sektoren blir stadig trangere og mer og mer presset, kutter institusjonene der det er enklest og merkes minst på kort sikt, nemlig i rekrutteringsstillingene, sier han.

Reinås viser til Nifu-rapporten som dokumenterer at mange institusjoner har redusert bevilgningene til rekrutteringsstillinger i forhold til det opprinnelige måltallet for rekrutteringsstillinger fra Kunnskapsdepartementet. Stadig flere rekrutteringsstillinger knyttes opp mot søknader om ekstern finansiering, påpeker han.

— Det betyr en utvikling der stadig færre universiteter og høgskoler tar seg råd til å finansiere rekrutteringsstillinger over basisbevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, slik at ekstern finansiering blir helt avgjørende for å klare å holde oppe dimensjoneringen og rekrutteringsstillinger. Ekstern finansiering er en mer usikker finansieringsstrategi for institusjonene og blir særlig utfordrende når det blir mindre forskningsmidler å søke på, sier han.