Debatt ● Anja Johansen
Smalere opptaksgrunnlag vil svekke både fagskolene og arbeidslivet
Et forslag om å begrense opptaket til høyere yrkesfaglig utdanning til fagbrev eller tilsvarende realkompetanse bryter med arbeidslivets behov og med virkeligheta og utviklinga i norsk fagskolesektor.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I et nylig innlegg i Khrono uttaler Tommy Hvidsten, leder for Senter for erfaringsbasert læring, at høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) bør forbeholdes søkere med fagbrev eller tilsvarende realkompetanse. Det høres kanskje ryddig ut i teorien — men i praksis ville et slikt opptakskrav svekke arbeidslivets tilgang på kvalifisert kompetanse og slå beina under store deler av fagskolesektoren.
Tilstandsrapporten for høyere yrkesfaglig utdanning 2025 viser at 55—60 prosent av HYU-studentene tas opp med fagbrev, men resten kommer inn på annet grunnlag — blant annet generell studiekompetanse. I kreative fag er situasjonen at rundt 60 prosent tas opp på grunnlag av generell studiekompetanse.
Flere fagskoler — særlig innafor kreative fag — benytter portfolio eller opptaksprøver i kombinasjon med studiekompetanse som målretta og relevante vurderingsformer som sikrer kvalitet og rekrutterer riktig kompetanse til arbeidslivet.
Denne studentgruppa ville forsvunnet over natta dersom Hvidstens forslag ble fulgt.
Tall fra kulturåret 2023 viser at det da var nærmere 94 000 sysselsatte i kulturell og kreativ næring. Fagskoler leverer gode yrkesutøvere til en sektor av en viss størrelse.
I mange utdanningsløp finnes det dessuten ingen relevante fagbrev å bygge et slikt opptakskrav på. Søm, mote og tekstilhåndverk er ett eksempel. Det er bare 46 lærlinger i hele landet innafor disse fagene, mens Edvard Munch videregående skole alene har 32 elever i Vg3‑løp med tekstilfag.
Samtidig tilbyr norske og internasjonale bedrifter innafor tekstilnæring, design og mote stadig flere stillinger med krav til nettopp fagskolekompetanse; det pågår ei endring på grunn av økte krav til bærekraft (og hurra for det!). Skal denne industrien få tilgang på kvalifiserte kandidater, kan vi ikke gjøre opptak avhengig av ei fagbrevordning som knapt eksisterer.
Arbeidslivet trenger yrkesretta IT-kompetanse på et bredt anvendelsesspekter, for eksempel i programvareutvikling, informasjonsteknologi og cybersikkerhet. Generell studiekompetanse, gjerne med fordypning i matematikk og fysikk, gir et godt utgangspunkt for å bygge den teoretiske forståelsen som trengs for slike studier, selv om målet er at kandidaten skal kunne praktisere modeller, verktøy og konkrete programmeringsspråk, koding, scripting, promting eller installere programvare på servere eller brukerutstyr.
Å avgrense opptaket til de få studentene som har fagbrev innen IT fra videregående opplæring, vil være å strupe tilgangen på IT-kandidater med praktiske ferdigheter — folk som arbeidslivet trenger.
Å innføre et generelt krav om fagbrev eller tilsvarende realkompetanse vil ikke styrke kvaliteten i HYU. Det vil begrense sektoren, og det vil gi færre mennesker mulighet til ei kortere utdanning som svarer på arbeidslivets behov for praktiske ferdigheter.
Det er helt vesentlig at fagskolene kan rekruttere søkere med generell studiekompetanse dersom vi mener alvor med å ønske at studentene skal ha et reelt valg mellom ei teoretisk høyere utdanning og ei yrkesretta og erfaringsbasert høyere utdanning. Kanskje vil vi også få se at flere unge studenter starter på fagskoleløp når prosessen med å utvikle og få akkreditert utdanninger også på NKR-nivå 6 og 7 har gitt resultat.
Å stenge døra for søkere med generell studiekompetanse vil svekke både mobilitet, rekruttering og likestilling mellom utdanningsveiene.
Et HYU‑løp skal være yrkesretta, men det betyr ikke at alle må ha gått yrkesfag i videregående skole. Mange unge som velger studiespesialisering som 15‑åringer, oppdager seinere at de ønsker et mer praktisk og arbeidslivsnært utdanningsløp. For mange voksne er fagskolene den fleksible og realistiske inngangen til et nytt yrke eller ei mulighet til å tilegne seg praktiske ferdigheter for å kunne stå i jobb.
Norsk arbeidsliv trenger flere fagarbeidere, men det trenger også praktikere, teknologer, ledere, skapere og spesialister som kommer inn i HYU via ulike veier. Derfor må generell studiekompetanse forbli et av flere opptaksgrunnlag, og ikke skyves ut eller reduseres til et unntak.
Høyere yrkesfaglig utdanning skal være ei mulighet for de mange — for å svare på arbeidslivets kompetansebehov.
