Fagskoler i glatt utforbakke

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kjære Hege, Kari-Anne og Kristoffer! Jeg har prøvd, men jeg får det ikke til. Hver gang jeg leser kvalifikasjonsbeskrivelsene som ligger til grunn for EHEA, blir jeg mer overbevist om at dette er en «glatt utforbakke» som fører lukt inn i en akademisk og teoribasert skolehverdag som ikke passer fagskolestudentene som i stor grad er voksne og studerer på deltid. 

Det er vanskelig å se for seg at en slik tilknytning kan utelukke generell studiekompetanse som opptakskrav. Og selv om ordet «forskning» kun brukes på nivå 8 (ph.d.), borger syklusbeskrivelsene for at høyere yrkesfaglig utdanning vil få en solid teoretisk forankring.

Debatt ● Hege Bae Nyholt, Kari-Anne Jønnes og Kristoffer M. Egset

Regjeringen må sikre anerkjennelse og likeverd for høyere yrkesfaglig utdanning

Det er lett, og kanskje forlokkende, å tenke seg at norske fagskoler som har de nødvendige forutsetningene kan gjenoppstå som polytekniske universiteter slik det er mange steder i Europa. 

Men bakom her spøker historien om de engelske «polytechnics», som ble født ut av arbeidslivet i kjølvannet av den industrielle revolusjonen, og etterhvert ble en anerkjent del av et binært utdanningssystem. Men i 1992 ble de reformert slik at institusjonene fikk status som ordinære universiteter. Eller kanskje ikke, for i britisk diskurs snakkes det fremdeles om «pre 1992»- og «post 1992»-universiteter ...

Spørsmålet som står igjen er: hva vil vi? Hvorfor vil vi at fagskolene skal kunne undervise på høyere nivåer? Og hva er egenarten vi gjerne vil bevare?

Debatt ● Lill Sverresdatter Larsen

Arbeidsdelingen mellom høyere utdanning og fagskolene bør ivaretas

I hovedsak rekrutterer fagskolene studenter blant fagarbeidere som har fagbrev og arbeidslivserfaring. Dette adskiller studentgruppen fra fagopplæringen som ivaretar den grunnleggende opplæringen av fagarbeidere gjennom et utdanningsløp som omfatter videregående skole, lærlingepraksis og munner ut i fagbrev. 

De langt fleste fagskolestudenter har lang praksis, er voksne og gjennomfører høyere yrkesfaglig utdanning på deltid i kombinasjon med arbeid og familieliv.

Fagskolestudentene har gjennomført den grunnleggende ferdighetstreningen som er en viktig del av fagopplæringen, men høyere yrkesfaglig utdanning har en høyere og videre himmel. Det handler om både fordypning i kjente arbeidsprosesser og bredde i form av kompetanse på systemnivå der arbeidsprosessene sees i sammenheng, og fordrer utvikling av tverrfaglig kompetanse med tilliggende fagområder. 

Det gjør fagskolekandidatene i stand til å gå i dypere i arbeidsprosessene og bidra til utvikling og forbedring. Det gjør også at de kan ta ansvar for planlegging, iverksettelse og drift av større og helhetlige arbeidsoperasjoner og prosjekter, noe som ofte fordrer ledelse av fagpersoner fra ulike områder. 

Høyere yrkesfaglig kompetanse handler om både dybde og bredde, og fagskolekandidatene har blitt omtalt som «høyt spesialiserte generalister».

For meg må den yrkesfaglige søylen i utdanningssystemet være solid fundamentert i fagopplæringen. Høyere yrkesfaglig utdanning må ha fagbrev, eller tilsvarende realkompetanse som opptakskrav. Kunnskapsbasen må utgjøres av studentenes og lærernes erfaringsbaserte kompetanse, i tillegg til vårt felles forskningsbaserte kunnskapsvolum. 

Skolenes fagmiljøer må utvikles gjennom systematisk og lovpålagt samarbeid med arbeidslivet. Som å sikre studentene autentiske problemstillinger til prosjektoppgaver, og veilede de fram til mål sammen med oppdragsgiverne. Skolens ansatte må også bidra med erfaringer fra utviklingsarbeid og innføring av ny kompetanse på arbeidslivets møteplasser - som i klynger, bransjeforeninger og næringshager.

fagskoler

Norge sist ut i Skandinavia med yrkesbachelor

Og grader sa dere? Og nei, uten medlemskap i EHEA kan ikke fagskolene tildele akademiske grader i henhold til Bologna-rammeverket. Det kan jeg godt leve uten. 

Vi kan tildele lovbeskyttede yrkestitler, slik det gjøres i flere land. De bør ha betegnelser som viser nivå og signaliserer likeverd med tilsvarende titler på samme NKR-nivå. For eksempel som Tysklands «bachelor professional» og «master professional». Dette er yrkestitler som tildeles «Fachschule»-kandidater basert på landets lovverk for yrkesfag.

Men hva med internasjonalisering? ECTS er en viktig valuta for internasjonal utveksling av studiepoeng, og i behandlingen av stortingsmelding 11 (2024/2025) ba Stortinget regjeringen om at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS i løpet av stortingssesjonen 2025–2026. I forskningsrapporten «ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning» (NIFU 2025:16) pekes det på at ECTS kan innføres som et sektornøytralt omfangsmål uavhengig av Bolognasamarbeidet. 

Signaler fra EU tyder også på en intensjon om at ECTS skal bli tilgjengelig for flere, blant annet for å støtte opp under satsningen på «micro credentials» som sertifiseringsmetode for oppnådd læringsutbytte. 

Debatt ● Annelise Kiønig og Aage Alexander Foss

Nå må vi slippe innovasjons­kraften i fagskolene løs

Altså bør det være innenfor rekkevidde å sertifisere studiepoeng fra fagskolene til ECTS systemet opp mot det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF), uavhengig av medlemskap i EHEA.

Det er mye som taler for at tiden jobber for anerkjennelse av høyere yrkesfaglig utdanning, blant annet revisjonene som er nevnt ovenfor. 

Men, fundamentet i EHEA er kvalifikasjonsrammeverket QF-EHEA som ble revidert sist i 2018. Så lenge den er så eksplisitt forankret i en «akademisk» forståelse av kunnskap og kunnskapsutvikling, tar ikke jeg sjansen på å anbefale en slik tilknytning. 

EHEA kan være et forlokkende område å være en del av, men i dag er jeg redd det blir som sirenenes sang og fører rett ut i fortapelsen i form av «akademisk drift» og tap av fagskolenes egenart.

kandidatundersøkelse

Fire av fem fagskole­studenter jobber mens de studerer