Nå må vi slippe innovasjons­kraften i fagskolene løs

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norsk arbeidsliv står i en dobbel omstilling. Helse- og velferdstjenestene presses av demografiske endringer, samtidig som næringslivet digitaliseres raskere enn noen gang. Kunstig intelligens, automatisering og nye arbeidsprosesser endrer kompetansekravene i alle bransjer.

NHOs kompetansebarometer for 2025 dokumenterer situasjonen: Over seks av ti bedrifter opplever udekket kompetansebehov. Mangelen er særlig stor innen tekniske fag, praktiske spesialiseringer og digital kompetanse. Dette er ikke et konjunkturproblem, men et vedvarende strukturelt gap.

Høyere yrkesfaglig utdanning er utviklet nettopp for å møte slike behov. 

Debatt ● Nils Ola Bark

Fagskoler i minus — et system i utakt med virkeligheten

Fagskolene tilbyr korte, praksisnære utdanninger utviklet i tett samarbeid med arbeidslivet. De kan oppdatere innhold raskt når teknologi og bransjestandarder endrer seg. De kan levere fleksible og modulbaserte løp som kombineres med arbeid, og de gir kompetanse som tas i bruk umiddelbart.

Denne smidigheten er en styrke for Norge i en periode med høy omstillingstakt. Men den forutsetter rammevilkår som støtter, ikke hemmer, utviklingen.

I dag er sektoren underlagt strukturer som i stor grad er utviklet med en annen utdanningslogikk som utgangspunkt. Mye av styringen i høyere utdanning er bygget rundt lange gradsforløp, publiseringsindikatorer og tradisjonelle campusstrukturer. 

Det som telles, teller, og det som ikke passer inn i etablerte måleparametere, får mindre oppmerksomhet. For høyere yrkesfaglig utdanning, som leverer korte, modulbaserte og jobbnære løp, betyr det at effekten i arbeidslivet ofte veier lettere enn formelle strukturer og etablerte kategorier.

Debatt ● Aage Alexander Foss og Arvid Ellingsen

Det som telles, teller. Et svar til HK-dir

Akkrediteringsprosesser tar altfor lang tid. Nye tilbud må gjennom omfattende og ressurskrevende løp før de kan realiseres, selv når behovet i arbeidslivet er dokumentert. Når omstillingen i næringslivet skjer raskere enn godkjenningsprosessene, mister vi både tempo og troverdighet. 

Og når styringssystemene i større grad belønner stabilitet enn responsivitet, svekkes innovasjonsevnen.

Kompetansebarometeret viser at mangelen er bred: industri, bygg og anlegg, publisering, servering og teknologitunge virksomheter. Fagskolekompetanse er direkte relevant for disse sektorene. Det samme gjelder offentlig sektor. I helse- og omsorgstjenestene er oppgavedeling nødvendig for å møte bemanningsutfordringene, og når helsefagarbeidere får mer ansvar, må kompetansen følge med. 

Høyere yrkesfaglig utdanning kan tilby spesialiserte løp som styrker kvalitet og frigjør kapasitet, men da må utviklingen skje raskt og forutsigbart.

Det sentrale spørsmålet er derfor ikke bare hvor mange studieplasser vi har, men hvilke kriterier vi styrer etter. Dersom systemet primært måler det som ligner på tradisjonell universitets- og høyskolelogikk, risikerer vi å undervurdere verdien av praksisnær, arbeidslivsdrevet kompetanse. 

Fagskolene må ha reelt handlingsrom til å utvikle nye tilbud innenfor sine fagområder. Akkrediterings- og tilsynsprosessene må være effektive og dimensjonert for et arbeidsliv i rask endring. Finansieringsmodellene må støtte samarbeid med bransjene og utvikling av fleksible og modulbaserte tilbud, og ikke gjøre dem til unntak fra hovedregelen.

Debatt ● Jens Christian Thysted

Yrkesfaglig utdanning er ikke billig, uansett nivå

Hvis vi lar styringssystemene definere hva som teller, i stedet for å la arbeidslivets behov gjøre det, vil kompetansegapet bestå. Uansett hvor mange reformer vi vedtar.

Kompetansebarometeret gir et tydelig kunnskapsgrunnlag. Dersom vi mener alvor med livslang læring og omstilling, må høyere yrkesfaglig utdanning gis rammevilkår som står i forhold til rollen sektoren forventes å spille.

Det handler ikke om sektorinteresser. Det handler om Norges evne til å levere relevant kompetanse i tide.

Debatt ● Kjetil Tvedt og Eirik Hågensen

Digital omstilling skjer i praksis med fagarbeidarane