Det som telles, teller

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi deler HK-dirs analyse i svaret i Khrono 10.02.2026. Fullføring på normert tid er et svakt mål i en sektor preget av fleksible og deltidsbaserte utdanningsløp, og studiepoengproduksjon over tid er et mer relevant, om enn fortsatt ufullkomment, alternativ.

Det vi peker på, er at denne nyanseringen i for liten grad gjenspeiles i den offentlige fortellingen om sektoren. Det samme gjelder Samordna opptak. Vi er derfor glade for at direktør Sveinung Skule og seniorrådgiver Therese Røst i HK-dir deler bekymringen for feil bruk av data om fagskolenes opptakstall.

Vårt innlegg var ikke et angrep på Tilstandsrapporten, men tvert imot forankret i dens egne vurderinger.

Debatt ● Sveinung Skule og Therese Røst

Feil og riktig om fagskolestatistikken. Svar til Foss og Ellingsen

Man kan telle hvor mange skoler som formelt er tilknyttet Samordna opptak, eller man kan telle hvor mange søkere som faktisk tas opp via systemet. Når HK-dirs egen statistikk viser litt over 60 000 søkere til fagskolesektoren i 2023, og offentlig tilgjengelige tall fra samme år viser at om lag 13 500 av disse søkte via Samordna opptak, betyr det at bare litt over 20 prosent av søkerne kommer gjennom denne kanalen. 

Dette gjelder også for skoler som deltar i Samordna opptak, men som samtidig gjennomfører lokalt opptak fordi systemet ikke er rigget for deres utdanningsmodeller eller søkermønster.

Poenget vårt er derfor ikke hvordan tallene produseres, men hvordan de brukes. 

Når ikke-representative målepunkter får dominere mediebilde og politikkutforming, risikerer man å etablere en fortelling sektoren selv ikke kjenner seg igjen i.

Debatt ● Aage Alexander Foss og Arvid Ellingsen

Metodiske svakheter i fagskole­statistikken

I en videre sammenheng vil vi også peke på at fagskolestudenter og ferdig utdannede kandidater i perioder har vært vanskelig å identifisere tydelig i offisiell statistikk. I deler av SSBs historiske tidsserier har fagskoleutdanning vært slått sammen med videregående opplæring, noe som gjør langtidssammenligninger krevende. 

Det er positivt at SSB de senere årene har utviklet egne oversikter over fagskolestatistikk, med studenttall fordelt på alder, kjønn, fagområde, utdanningslengde og eierskap. Dette er et viktig steg i riktig retning.

Derfor er vi særlig positive til at nettopp HK-dir nå har fått ansvaret for Studiebarometeret, og legger til grunn at sektorens innspill er tatt inn i videreutviklingen av undersøkelsen, slik at den i større grad reflekterer den faktiske studentpopulasjonen og studiemodellene i høyere yrkesfaglig utdanning. 

FAGSKOLE

Stadig flere tar fagskole­utdanning

Skal barometeret fungere som et legitimt styringsverktøy for hele sektoren, må det også måle sektoren på dens egne premisser.

Det som telles, teller. Tall former forståelse, prioriteringer og politikk. Nettopp derfor har vi et felles ansvar for å sikre at målingene faktisk speiler sektoren slik den er, ikke slik den en gang var. 

Når statistikk, opptakstall og studentundersøkelser brukes som styringsverktøy, må de også gi et rettvisende bilde av høyere yrkesfaglig utdanning. Først da får vi en historiefortelling om sektoren som både er presis, legitim og utviklende.

Vi ser frem til videre dialog med HK-dir om fagskolestatistikk. Det er ingen tvil om at vi står sammen om å få frem riktige tall enda tydeligere.

Debatt ● Kjersti Lea, Helene Eide og Marius Ole Johansen

Frafallsstatistikk som villedende veiledning