Fagskoler i minus – et system i utakt med virkeligheten

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

At nær halvparten av de private fagskolene går med underskudd, slik Khrono omtaler, bør ikke tolkes som et tegn på sviktende kvalitet. 

Dette er heller en konsekvens av en konservativ sektor som opplever en brutal, men ventet transformasjon. Og, finansierings- og reguleringsordninger er på ingen måte tilpasset paradigmeskiftet utdanningssektoren står planta midt oppe i.

Fagskolesektoren spiller en stadig viktigere rolle i etter- og videreutdanning. Samtidig er det åpenbart at skoledriften er kraftig endret. 

Økonomi

Nesten halvparten av de private fagskolene gikk i minus

Spol 18 måneder tilbake i tid. Khrono skrev om konkursen i AOF som blant annet følge av et forsøk på å digitalisere, samtidig som virksomheten dro på dyre, stedbaserte utdanninger studentene ikke ville ha.

Fagskolestudenten spenner over et stort aldersspekter, de er deltidsstudenter med jobb og familieliv. De velger fleksible, digitale utdanningsløpene. De hverken kan eller vil tilpasse sitt liv til tradisjonelle, stedbaserte heltidsstudier. 

De forventer fleksible, digitale, overkommelige studieløp. De ønsker overkommelig arbeidsmengde med korte, og muligheten til selv å bestemme studieprogresjon. 

Pilotutdanning

Varsler utredning etter fagskole­konkurs

Dette bør ikke komme som noen overraskelse. Fleksibilitet, selvbestemmelse og tilgjengelighet er noe enhver borger opplever ellers i samfunnet. Og forventer selvfølgelig det samme når hen skal tilegne seg formell læring.

Denne utviklingen endrer kostnadsbildet for institusjonene fundamentalt. Digitale og fleksible studier er ikke gratis løsninger. 

De krever betydelige investeringer i læringsplattformer, pedagogisk utviklingsarbeid, digitale læremidler, brukeropplevelse, faglig oppdatering og teknisk støtte. Samtidig opplever fagskolene tomme klasserom, lav utnyttelse av dyr bygningsmassen og høye personalkostnader. 

Kostnadene ved en fysisk skoledrift består, for et utdanningsprodukt studentene ikke vil ha.

Like fullt er det finansieringssystemet i stor grad tilpasset en utdanningsmodell der studenter møter opp i klasserom på dagtid. Resultatet er at institusjonene presses økonomisk i det øyeblikket de forsøker å levere det samfunnet etterspør: å utvikle mer fleksible og tilgjengelige tilbud. 

Dette tvinger frem en konsolidering. Det er ikke lenger behov for fagskoler distribuert i hele det langstrakte landet vårt. 

For den digitale studenten har det ikke noe å si om utdanningstilbudet utvikles på Gjøvik, Bergen Oslo eller Alta. Konsolidering kan snarere gi sterkere nettpedagogiske fagmiljøer, som kan utvikle digitale utdanninger som faktisk hjelper studenten igjennom mer effektivt, med et bedre læringsutbytte

høyskolen Kristiania

Kristiania skal kutte 25-30 stillinger. Tilbyr sluttpakker

Fagskoleøkonomien møter ytterligere utfordring av et seigt og byråkratisk akkrediteringsregime. NOKUTs lange behandlingstider gjør det umulig å oppdatere fagporteføljen i takt med arbeidslivets behov. Fagskolene blir stående i ei byråkratisk hengemyr uten mulighet til å levere på samfunnsoppdraget. 

Når utdanninger endelig blir godkjent, er innholdet allerede gått ut på dato. 

I et arbeidsmarked preget av rask teknologisk utvikling og kontinuerlig kompetansebehov er dette et alvorlig hinder for relevans og omstilling.

I tillegg kommer dyrtiden. Mange i målgruppene har dårligere økonomi, samtidig som behovet for kompetansepåfyll øker. Fagskolene er en av de viktigste arenaene for praksisnær etter- og videreutdanning, men dagens finansieringsordninger gjør det krevende både for studenter og institusjoner å bære kostnadene i dagens struktur.

Fagskoler

500 ­studenter trodde de startet på fagskole. — Får ikke utdanningen de er lovet

Her gir NOU 1:2025 fra Andersenutvalget, «Felles ansvar – felles gevinst», viktige føringer. Utvalget peker tydelig på at etter- og videreutdanning må være et felles ansvar mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere. 

Skal fagskolene lykkes i å levere den kompetansen arbeidslivet trenger, må finansieringen i større grad kobles til arbeidsmarkedet – gjennom partsbaserte ordninger, studiestøtte til bedrifter og arbeidstagere, bransjefond eller andre mekanismer som deler kostnad og risiko.

En økonomisk svekket privat fagskolesektor er et varsko! Et signal om at studentene forventer at institusjonene skal levere fleksible, relevante og framtidsrettede utdanninger. Mens finansiering av sektoren gir rammebetingelser som om det fortsatt er gårsdagens utdanningsmodell som gjelder.

Hvis vi mener alvor med livslang læring, må også systemene rundt fagskolene moderniseres. Alternativet er at en sektor vi er helt avhengige av for omstilling og kompetanseutvikling, tappes for handlingsrom – akkurat når den trengs som mest.

fagskoler

Krever skjerpet kontroll etter flyskolekonkurs