Forskningsrådet får ikke betalt utenlandske eksperter

«Forskningsrådet står i en situasjon der vi ikke lenger kan gjennomføre nødvendige utbetalinger til utenlandske eksperter. Dette medfører risiko for forsinkelser, tap av ekspertise og redusert kvalitet i våre vurderingsprosesser.»

Det skriver Forskningsrådet i et brev til Kunnskapsdepartementet der det ber om hjelp til å løse floken.

Forskningsrådet bruker utenlandske eksperter til å sitte i paneler som vurderer søknader om forskningsmidler. Dette får ekspertene betalt for. 

Det vanligste er at disse deltar digitalt fra utlandet, og da går det greit å betale dem.

Men nå har det dukket opp et problem for de som reiser til Norge for korte oppdrag. 

Ny hindring fra Skatteetaten 

De utenlandske ekspertene trenger et norsk identitetsnummer, et såkalt D-nummer, for at Forskningsrådet skal kunne betale dem honorar og dekke utlegg. For å få det, må de legge fram pass eller godkjent ID-kort. 

Men i 2025 presiserte Skatteetaten at kravet om «bekreftet kopi» av pass betyr at en tredjepart faktisk må ha sett originalpasset fysisk.

Forskningsrådet har tidligere klart å hjelpe sine eksperter med D-nummer. Det inngikk en avtale med revisjonsselskapet KMPG, der en autorisert regnskapsfører gjorde digital ID-verifisering i et videomøte. 

Skatteetaten godtok dette fram til desember 2025, opplyser Forskningsrådet. Men nå er det slutt. Videomøter godtas ikke, og var heller ikke før dette i tråd med regelverket, presiserer Skatteetaten. 

Det betyr at utenlandske eksperter i Norge fysisk må oppsøke politiet, skattekontoret, NAV, advokat, en domstol, bank, eiendomsmegler eller andre godkjente virksomheter før de kan få penger. 

Eventuelt er det mulig å oppsøke såkalt Notarius Publicus i hjemlandet, ofte offentlige instanser eller advokater med fullmakt, eller en norsk utenriksstasjon.

bidragsinntekter

Disse henter mest og minst fra Forskningsrådet

18 personer har ikke fått betalt 

Helt konkret har dette ført til at 18 utenlandske eksperter ikke har fått honoraret sitt fra Forskningsrådet og dekket eventuelle andre utgifter. 

Det utgjør til sammen i underkant av 80.000 kroner, opplyser Forskningsrådet til Khrono. 

Det er ni personer som har fått avslag på søknad om D-nummer. De andre ni har ikke sendt inn nødvendig dokumentasjon ennå, men det er ingen grunn til å tro at ikke de også vil få avslag, bemerker Forskningsrådet. 

Forskningsrådet mener ID-kravet er upraktisk. 

Endringen medfører store merutgifter for ekspertene, utgifter som Forskningsrådet så langt har tilbudt seg å dekke. 

Forskningsrådet skriver i brevet, som er datert 7. april, at det også medfører mye ekstraarbeid for deres administrasjon, og er i mange tilfeller en «praktisk umulighet» siden ekspertene «ofte bor langt fra slike myndigheter.»

Frykter utlendinger ikke vil bidra 

«På lengre sikt medfører det en økt risiko for forsinket eller manglende deltakelse fra utenlandske eksperter og honorarmottagere, da de ikke kan føle seg trygge på at de vil motta avtalt kompensasjon fra Forskningsrådet», skriver står det i brevet som er signert en avdelingsdirektør og områdedirektør Jesper Werdelin Simonsen i Forskningsrådet. 

I en skriftlig kommentar til Khrono sier Simonsen at utenlandske eksperter primært deltar digitalt på møter. 

— Men det det er noen større utredninger, møteplasser og styremøter som gjennomføres fysisk hvor dette vil være et en utfordring.

Forskningsrådet ønsker å finne en løsning som er mer praktisk håndterbar, slik at det er mulig å bruke internasjonale fageksperter, sier Simonsen.

— Det kan for eksempel være tekniske løsninger som brukes av banker og andre operatører for digital identifisering, sier Simonsen. 

Ifølge Forskningsrådet gjelder problemstillingen ikke bare dem, men alle statlige virksomheter som betaler eksperter som ikke er bosatt i Norge. 

— Vi mener det har blitt krevende i enkelte saker å bruke eksperter. Det har konsekvenser for den enkelte ekspert om de ikke får betalt honorar, reisegodtgjørelse mm. Forskningsrådet risikerer kontraktsbrudd og renommérisiko i internasjonale fagpaneler. Planlagte vurderingsprosesser og utlysninger kan bli forsinket, sier Simonsen. 

forskningsrådet

Søknaden ble vraket. Klage ga ny sjanse og tommel opp

Slik svarer Skatteetaten 

Et norsk D-nummer er et identitetsnummer som kan tildeles personer som ikke skal ha et fødselsnummer. D-nummer tildeles av Folkeregisteret, som er en del av Skatteetaten.

— Kravet om at det må fremvises «bekreftet kopi» av en persons ID-dokument, er et viktig virkemiddel for å sikre korrekt identifisering og forhindre ID-misbruk i samfunnet, sier Roar Sellevoll, avdelingsdirektør for Folkeregisteret i Skatteetaten, i en skriftlig kommentar til Khrono.

Kravet om bekreftet kopi følger av folkeregisterforskriften. I 2025 presiserte Folkeregisteret hvordan dette kravet skal forstås.

Det ble blant annet presisert at de instansene som skal bekrefte kopien av ID-dokumentet, må ha sett ID-dokumentet i original.

— Vi presiserer at dette ikke var en endring av regelverket. Skatteetaten har aldri hatt som retningslinje at man kan godta digital verifisering/videomøter for å møte kravet om «bekreftet kopi». En av grunnene til at vi så et behov for å presisere hvordan regelverket skulle forstås, var at vi så at praksis ikke var forenlig med regelverket i alle tilfeller, sier Sellevoll.

 — Kan oppleves tungvint og upraktisk

På spørsmål om de har forståelse for at kravet kan oppleves som tungvint og upraktisk, sier han:

— Kravene som kommer fram av regelverket vårt, er like for alle rekvirenter. Vi er kjent med at de presiserte kravene har medført at flere rekvirenter må gjøre om på sine prosesser, og at dette oppleves tungvint og upraktisk. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor rekvirenten har hatt en praksis som ikke krevde personlig oppmøte for bekreftelse av kopi av legitimasjonsdokumentet.

Sellevoll opplyser at de fortløpende vurderer om flere instanser skal kunne bekrefte ID-kopier. 

De ser også på om digitale verktøy kan tas i bruk innenfor dagens regelverk for å gjøre prosessen enklere for brukerne. Samtidig viser etaten til at D-nummerordningen er nevnt i tildelingsbrevet for 2026, der det åpnes for tiltak både i regelverket og for å bedre datakvaliteten.

publisering

Forlagene tjener milliarder mens forskerne jobber gratis: — Helt ko-ko