Hvilket problem prøver dere å løse, Forskningsrådet?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskningsrådet har gjennomgått mange endringer de siste par årene, og akkurat nå er de i en prosess med å lansere ny karakterskala for vurdering av søknader, standardiserte kriterier som alle søknader skal vurderes etter Excellence, Impact og Implementetion. 

Samtidig innfører de et nytt digitalt søknadssystem med nytt søknadsskjema, der opplysninger som tidligere inngikk i et separat vedlegg nå fylles rett inn i et søknadsskjema. 

Endringene skulle skape mer brukervennlighet og effektivitet. Det har vært mye diskusjon om tid brukt på søknadsskriving, om kvaliteten i tilbakemeldingene, og de lave tilslagsprosentene. 

Mer brukervennlighet og effektive søknadsprosesser framstår jo dermed som en svært god idé. Dessverre er virkeligheten en annen. 

søknader

Forskningsrådet endrer vurderings­kritierier og innfører ny karakterskala

Den nye søknadsportalen ble forsinket. Forskere og økonomirådgivere som hadde satt av tid til å jobbe med søknader tidlig våren 2026 kom dermed i en form for limbo. Man ble rådet til å bruke gammel søknadsmal, men det ble også varslet nye maler for budsjettering og CV, samt potensielle endringer i struktur på søknaden. 

Verken budsjettene eller søknadstekstene kunne ferdigstilles, samtidig som tiden man hadde satt av i kalendrene ble borte. 

Forskningsrådets trøst var at det alltid skulle være minst seks uker fra de åpnet søknadsportalen til selve søknadsfristen. Dette gir mening i de vanlige årene, men ikke i et år der mye skulle endres og tidsfristene plutselig ble forskjøvet. 

Det er ganske uforklarlig hvorfor ikke informasjon om arbeidspakke­budsjettering og strukturen i malen ikke kunne publiseres tidligere. 

forskningsrådet

Forskningsrådet utsetter søknadsfrister etter IT-forsinkelse

Den nye søknadsportalen åpnet endelig i midten av april og bød på flere uheldige overraskelser. 

Ja, mange av de overskriftene fra den gamle malen kan kjennes igjen. Men, skjemaet er oppstykket og standardisert: alle enkeltdeler har fått tildelt en «boks» i skjemaet, med en tegnbegrensing. Ulike deler av søknaden har fått ulike begrensninger, og en kan bare anta at dette reflekterer hvordan noen i Forskningsrådet tenker en søknad bør se ut.

Tidligere leverte de som søkte Forskningsrådet en søknad som kunne være på maks 10—11 sider, og som inneholdt alle enkeltdelene det skulle vurderes etter (blant annet Excellence, Impact og Implementation). Prosjektets tema og utforming kunne få styre hvilken av delene som var lengst og hvordan prosjektgruppen valgte å sette det opp. 

Debatt ● Mari Norbakk og Liv Tønnessen

Forskningsrådets nye krav kan bidra til å undergrave demokratiske og kritiske stemmer

Erfaringene våre peker på betydelig variasjon på samme antall sider. Søknader til samme tematiske program, til og med skrevet av samme person, men på ulike temaer, kan ha flere tusen tegn i forskjell i lengde på delbeskrivelsene. 

Grunnen til dette er at den interne logikken er ulik fra prosjekt til prosjekt. I noen prosjekter gir det mening å ha felles beskrivelse av metoder og datakilder på tvers av arbeidspakker, men ikke i andre.

I det nye søknadsportalen som Forskningsrådet bruker er denne valgfriheten borte. 

Det er 5000 tegn til å gi en oppsummering av forskningsfronten og kunnskapsbehov, det er også 5000 tegn for originalitet og 5000 hver for vitenskapelig og samfunnsmessig impact. 

Det mest spenstige er 5000 tegn for boksen «Forskningsspørsmål og hypoteser, teoretisk tilnærming og metodevalg», der en på disse tegnene skal:

«gi en detaljert beskrivelse som gjør det mulig for panelet å forstå prosjektet, hvordan prosjektet skal utføres og om det er realiserbart. Vis til arbeidspakkene. Sørg for at den teoretiske tilnærmingen og/eller valg av metoder er godt begrunnet og beskrevet i detalj, og det er tydelig hvordan metodene er tilstrekkelige for å besvare forskningsspørsmål, hypoteser og mål (...)»

I tillegg til alt dette skal boksen inneholde informasjon om tverrfaglighet, brukerinvolvering, og hvordan en vil unngå «uønskede effekter på menneskers og dyrs helse, klima, miljø og samfunnet for øvrig». 

Det vil si at beskrivelser av hypoteser, forskningsspørsmål, teori og metode skal gis «i detalj», mens boksen tilsvarer ca. én side (Times Roman 11, enkeltlinje). 

Debatt ● Hossein Baharmand

Forskningsrådet har misforstått likebehandlings­prinsippet

Det er fristende å si at dette skaper sterke insentiver til å kun bruke metoder som er standardisert og kjent for alle, unngå tverrfaglighet og ikke bruke flere eller innovative teoretiske tilnærminger. Dette er alle elementer som gjerne tar litt mer plass i søknaden. 

Man skal helst også henvise litt mindre til tidligere forskning, fordi det også tar bort verdifulle tegn — og heller ikke referanselisten kan overskride 5000 tegn.

All fleksibilitet er borte, og alle søknader skal nå ha helt lik struktur, uavhengig av fag, prosjektets innretning, tema, interne logikk eller fokus. 

Velger du en mer komplisert metode eller flere metoder, bør du ikke ha noen særlige teoretiske ambisjoner i søknaden, for begge deler er det ganske sikkert ikke plass til. 

forskningsfinansiering

Foreslår videopresentasjon av ideene fra forskerne som søker om midler

Riktignok er det noe mer samlet plass i arbeidspakkene, 1500 tegn for hver av disse. Men i en tid der Forskningsrådets økonomiske prosjektrammer har stått på stedet hvil i minst ti år (i alle fall for den tematiske utlysningen vi retter oss mot), har prosjektene i praksis blitt mindre og mindre, mens ønsket om å atomisere prosjektene med små arbeidspakker og milepæler virker større og større. 

Men vi lurer på: Hvilket problem skal dette egentlig løse? 

Man spørre seg hvorfor Forskningsrådet ønsker å gjøre disse forholdsvis store endringene i hvordan søknadssystemet deres ser ut. Forskningsrådet framhever brukervennligheten, men dette her oppleves mye mindre brukervennlig enn før. Eller kanskje menes det andre brukere enn forskere?

Et annet mål kan tenkes å være større effektivitet og standardisering, at alle prosjekter settes opp på samme måte og at det derigjennom blir en mer likestilt vurdering. Men selv om dette kan være gode mål i seg, er det ikke sikkert at Forskningsrådet oppnår dette ved å gjøre de endringene i søknadssystemet de nå har gjort. 

Forskningsfinansiering

Fripro-søknad om uetisk dyrehandel ble vurdert av ekspert på eksorsisme

Så hva er hensikten med å lage det slik at alle de ulike delene som skal dekkes i skjemaet skal være like lange? 

Det er nærliggende å tro at det her er hentet inspirasjon fra portaler på europeisk nivå eller andre land. Men, det er grunn til å spørre seg om disse inspirasjonskildene genererer prosjekter med fremragende resultater på grunn av disse skjemaene, eller på tross av disse. Noe mer givende lesing skaper disse boks-skjemaene i alle fall ikke. 

Men vi får det nok til, vi skal nok få kuttet tilstrekkelig og få puttet alt inn i disse 5000-tegnboksene. Men innerst inne sitter man som forsker og lurer på om det her faktisk vil heve kvaliteten og øke effektiviteten. Det føles ikke sånn.

PS: Teksten over er — med dispensasjon fra Khrono-redaksjonen — for øvrig 6494 tegn inkl. mellomrom, mye lengre enn boksen for alt av spørsmål, hypoteser, teori og metode …

arbeidsliv

Forskeren druknet i skjema og søknader — sa opp jobben