Debatt ● Hossein Baharmand

Forskningsrådet har misforstått likebehandlings­prinsippet

Debatten om Forskningsrådet har handlet mest om kvaliteten på vurderingene. Men det er et annet problem som knapt er diskutert: hva skjer med forskerne som venter?

I juni i fjor sendte jeg en søknad til FRIPRO for tidlig karriere, skriver forfatteren. — Åtte måneder senere venter jeg fortsatt på svar.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste årene har Khrono brakt historier om forskere som opplever vilkårlige fagfellevurderinger fra Forskningsrådet — søknader som får toppkarakter i én runde og bunnkarakter i neste, paneler uten relevant fagkompetanse, og spørsmål om Forskningsrådet er tilliten verdig

Debatten har med rette handlet om kvaliteten på vurderingene. Men det er et annet problem som knapt er diskutert: hva skjer med forskerne som venter og hva koster det dem?

I juni i fjor sendte jeg en søknad til FRIPRO for tidlig karriere. Åtte måneder senere venter jeg fortsatt på svar. Søknaden min (altså et dokument på 11 sider) skulle bli vurdert av minst tre fagfeller. Rapportene deres er sannsynligvis for lengst ferdige. 

Likevel sitter jeg her uten noen tilbakemelding, fordi Forskningsrådet venter med å gi søkere informasjon til porteføljestyret har fattet sitt vedtak. Da jeg for noen dager siden spurte om resultatet for min søknad, fikk jeg ikke et konkret svar av hensyn til likebehandlingsprinsippet.

Lang behandlingstid rammer alle søkere, men den rammer tidlig karriere-forskere hardest. 

Vi har begrensede eligibility-perioder, færre muligheter til å sende søknader på nytt, og kortere tidshorisonter for karriereplanlegging. Måneder i uvisshet betyr måneder der vi ikke kan vurdere om søknaden bør revideres, ta informerte valg mellom konkurrerende utlysninger, eller planlegge neste steg i karrieren.

Forskningsrådet oppgir en gjennomsnittlig behandlingstid på fem måneder for FRIPRO, med variasjon fra to til ti måneder. Men denne statistikken skjuler et viktigere spørsmål: Hvor lang tid kan det ta for tre fagfeller å lese en ellevsiders søknad, møtes og komme til en konklusjon? Tre måneder?

Uansett er rapportene med stor sannsynlighet ferdige lenge før porteføljestyret møtes for tredje gang etter at søknaden er sendt (de møtes cirka annenhver måned). Hvorfor holdes de tilbake? Hva endres i disse rapportene mellom tidspunktet de ferdigstilles og tidspunktet vedtaket fattes?

Svaret er trolig: ingenting. Rapportene ligger og venter i systemet mens søkere som meg sitter i limbo

Når Forskningsrådet holder tilbake informasjon som allerede eksisterer, er det ikke likebehandling — det er en systemisk ulempe for de som har minst tid å miste.

Jeg ber ikke Forskningsrådet om å endre sine beslutningsprosesser. Porteføljestyret kan fortsatt bruke den tiden det trenger. 

Det jeg ber om er at fagfellevurderingene sendes til søkerne så snart de foreligger.

Jeg mener at dersom fagfellevurderingene ble delt fortløpende, kunne søkere:

— vurdere om søknaden bør revideres og sendes på nytt,

— ta informerte valg mellom konkurrerende utlysninger,

— unngå å bruke måneder på søknader de kanskje ikke kan sende.

Alt dette uten at Forskningsrådet trenger å endre sin beslutningsstruktur. Det krever bare en vilje til å behandle søkere som partnere i forskningsprosessen, ikke som passive mottakere av vedtak.

Forskningsrådets oppdrag er å fremme norsk forskning. Da bør de også sørge for at systemet ikke legger unødvendige hindringer i veien for dem som forsker.

Powered by Labrador CMS