Fripro-søknad om uetisk dyrehandel ble vurdert av ekspert på eksorsisme

Brussel (Khrono): Professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo (UiO) trodde ikke sine egne øyne da hun fikk se hvilke eksperter som hadde gitt avslag på Fripro-søknaden hennes innenfor fagfeltet grønn kriminologi. Ingen var kriminologer, ingen hadde erfaring eller kunnskap om hennes forskningsfelt.

— Jeg ble sjokkert. Når man sender en søknad til Fripro, så forventer man en ordentlig vurdering, særlig når det gjelder finansiering av grunnforskning og banebrytende forskning, sier Sollund og legger til: 

— Forskningsrådet burde sette sin ære i å oppføre seg ordentlig i henhold til akademisk skikk.

Forskningsrådet har gitt medhold i klagen hennes om feil sammensatt panel for vurdering av søknaden. 

Forskningsrådets Fripro-program finansierer grunnleggende, fremragende forskning, hvor prosjektideene kommer fra forskerne selv. 

Eksperter på eksorsisme og markedsanalyser

Sollunds forskningsprosjekt handler om hvordan zoologiske hager og troféjakt-selskaper påstår at de bidrar til bevaring av truede arter, mens de samtidig bidrar til å sette i fangenskap og drepe ville dyr av truede arter. Samt hvordan disse virksomhetenes retorikk påvirker kundene deres.

Panelet som Forskningsrådet hadde godkjent til å vurdere søknaden, besto av: 

• En førsteamanuensis i rettsvitenskap og anglikansk prest, med spesialfelt innen eksorsisme, det overnaturlige og juss 
• En professor i regionale arbeidsmarkedsanalyser
• En jurist innen internasjonal offentlig rett med spesialisering innen klima og økonomi
• En professor i strafferett med spesialisering barn og personer med funksjonsnedsettelsers rettigheter
• En jussprofessor i menneskerettigheter

Khrono har sett på CV-ene til paneldeltagerne. Alle er fra universiteter i Vest-Europa. 

«Det er bemerkelsesverdig at operasjonaliseringen medfører at en generalist verken kreves å ha samme fagbakgrunn, publisert innen feltet eller forsket på temaet som skal evalueres», skriver Sollund i et innlegg i Khrono sammen med forskningsrådgiver Per Jørgen Ystehede.

Panelet kom fram til at søknaden ikke burde få støtte og at den var så dårlig at Sollund burde få karantene før hun kunne sende inn en ny Fripro-søknad.

Debatt ● Ragnhild Sollund og Per Jørgen Ystehede

Er Forskningsrådet tilliten verdig?

Sendte klage

— Jeg tenkte at dette finner jeg meg ikke i. Dette er urettferdig og urimelig, sier Sollund.

Hun er 66 år. Avslaget og karantenetiden innebar at hun ikke kunne ha søkt om Fripro-midler igjen før om to år.

— Det er utrolig respektløst av Forskningsrådet å ha en slik søknadsbehandling. Jeg hadde brukt fire måneder på den søknaden.

Professoren valgte å klage på saksbehandlingsfeil med god hjelp fra Per Jørgen Ystehede. De var overbevist om at panelets sammensetning skyltes Forskningsrådets bruk av kunstig intelligens (KI) i søknadsbehandlingen, og skriver blant annet:

«Ved en gjennomgang av panelets forskningsporteføljer (..) kan vi ikke se at saksbehandler kan ha utøvd noen adekvat vurdering av KI-forslaget, da ingen av paneldeltagerne favner prosjektsøknadens tema faglig, metodisk eller teoretisk.»

Forskningsrådet bruker KI til å foreslå fagfeller som deretter vurderes av en saksbehandler i Forskningsrådet. Forslagene skal gi en indikasjon på at fagfellene har relevant kompetanse.

Innrømmer feil

Khrono kontaktet Forskningsrådet om saken forrige torsdag. Dagen etter fikk Sollund en e-post som bekreftet at klagen tas til følge. Søknaden vil få en ny behandling. Forskningsrådet understreker at avgjørelsen var tatt før Khrono tok kontakt.

Forskningsrået avviser kontant at ekspertene som vurderte Sollunds søknad, var de samme som KI-verktøyet deres hadde foreslått.

— Ingen av KIs forslag ble benyttet i behandlingen av søknaden, skriver Benedicte Løseth, områdedirektør for forskingssystemet og internasjonalisering, i en e-post til Khrono.

Sollund synes ikke det er formildende.

— Jeg var sikker på at de hadde brukt KI i utvelgelsen av panel, fordi de bruker KI i saksbehandlingen. Sammensettingen av panelet var så absurd når det gjaldt min søknad, sier hun til Khrono.

Sollund er glad for å ha nådd gjennom med klagen, men er fortsatt ikke trygg på at hun vil få en rettferdig vurdering av søknaden.

— Det er fint at de ser at det var saksbehandlingsfeil, men jeg har ikke lenger tillit til Forskningsrådets søknadsbehandling, sier hun. 

Kritikk fra flere fronter

Sollund er ikke alene om å kritisere Forskningsrådets vurderinger av Fripro-søknader. Khrono har i en rekke artikler skrevet om forskere som først får avslag av Fripro, for deretter å bli vurdert som fremragende av Det europeiske forskningsråd (ERC), som har stipender som anses som enda mer høythengende. 

Det er også eksempler på forskere som har fått avslag med usaklige begrunnelser, som viser mangel på kunnskap om forskningsfeltet.

— At Forskningsrådet snur angående min søknad gir dessverre ingen garanti for at de ikke skal fortsette like useriøst i fremtiden. Jeg vil derfor oppfordre alle som opplever dette til å klage for å få slutt på denne praksisen, sier Sollund. 

Professoren har også tidligere opplevd det hun mener er usaklig søknadsbehandling av Fripro. En gang fikk en søknad avslag fordi panelet mente hun burde hatt med noe om testing av hypoteser, noe man ikke gjør i den typen grunnforskning.

— Det var en absurd kommentar. Jeg skrev inn en setning om at dette er ikke et prosjekt som skal teste hypoteser og sendte den inn på nytt og fikk den godkjent. Men det var før de innførte karantenetid. Nå ville ikke det vært mulig, sier Sollund.

— Bryter med andre lands praksis

UiO-professoren har selv blitt spurt om å sitte i ekspertpanel for forskningsråd i en rekke andre europeiske land som Belgia, Polen, Danmark og Sverige. 

— Da er jeg alltid innkalt fordi jeg er ekspert på et felt. Norges forskningsråd bryter med helt vanlig akademisk standard, mener hun.

Forskningsrådgiver Per Jørgen Ystehede har kartlagt hva som har skjedd med prosjektsøknader til Forskningsrådet fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo mellom 2005 og 2025. 

Undersøkelsen finner blant annet to ERC-prosjekter og en rekke andre prosjekter finansiert av andre nordiske og internasjonale finansiører, der alle først fikk avslag fra Norges forskningsråd.

I tillegg finnes søknader som er sendt inn mer eller mindre uendret som fikk tilslag på andre forsøk, slik Sollund også har opplevd. 

— For vilkårlig søknadsevaluering

— Kartleggingen avdekker at det virker som det er for vilkårlig hvilke søknader som når opp hos Fripro, sier Ystehede til Khrono.

— Ettersom Forskningsrådet ikke tillater å klage på den faglige vurderingen som gjøres, så blir tilliten til fagevalueringene enda viktigere, legger han til. 

Ystehede undrer hvilke kvalitetssikringssystemer Forskningsrådet har for panelenes sammensetning og vurderinger.

Sollund legger til at panelenes generalister også har et ansvar for å takke nei hvis de ikke har kompetanse.

— Det burde være en akademisk æressak. Er det fordi Forskningsrådet betaler, i motsetning til både tidsskrifter og de fleste andre lands forskningsråd, at de uansett takker ja? Det er et dilemma: Det er naturligvis urimelig å ikke betale for jobben som gjøres, men samtidig kan det være et incentiv som gjør at såkalte eksperter for lett takker ja, sier Sollund.

Forskningsrådet: Ikke vilkårlig

Benedicte Løseth, områdedirektør for forskingssystemet og internasjonalisering i Forskningsrådet, understreker at selv om en søknadsbehandling kan oppleves som vilkårlig, betyr ikke det at den er det. 

— Vår vurdering er at variasjon i hvordan ulike eksperter oppfatter en søknad, er en naturlig og nødvendig del av all fagfellevurdering. At to paneler kan gi ulik vurdering, følger som en nødvendig konsekvens av at det er forskjellige mennesker som gjør sine faglige og godt begrunnede vurderinger, skriver hun til Khrono.

— Hvor ofte skjer det at ingen i panelet som vurderer søknaden har samme fagbakgrunn eller har publisert innen feltet eller forsket på temaet som skal evalueres?

— Dette handler om definisjonen av «fagbakgrunn», «feltet» og «temaet». En del søkere forventer eller ønsker fagfeller fra nøyaktig samme detaljerte fagfelt eller tema som det de søker om. Det får vi ikke alltid til, og det er heller ikke et mål. 

— Systemet fungerer 

Debatt ● Jan-Ole Hesselberg

Likebehandling av søknader er ikke valgfritt og bør måles

— Forskningsrådet har gitt Sollund medhold i at det var saksbehandlingsfeil. Hva mener dere har blitt gjort feil fra Forskningsrådets side her? Og hva skyldes denne feilen?

Løseth viser ikke til hva de konkret mener var feil med den første søknadsbehandlingen, men skriver:

— Forskningsrådet har som mål å behandle hver søknad på en god og effektiv måte. Det innebærer både å sørge for at forskningsmidlene blir fordelt til de riktige søknadene, og å gjøre dette med minst mulig ressurser for hensiktsmessig bruk av offentlige midler.

— Feil kan skje fordi søknadsbehandlingen baserer seg blant annet på skjønnsmessige vurderinger. I dette tilfelle ble reglene ble fulgt, men vi ser i ettertid at det ble gjort en skjønnsmessig vurdering som burde vært gjort annerledes.

— Søkere kan klage på Forskningsrådet vedtak. I dette tilfelle har Sollunds klage fått medhold. Vi mener at dette illustrerer at systemet fungerer.

— Hvor ofte opplever dere at foreslåtte generalister sier seg inkompetente til å vurdere søknader?

— Vi fører ikke statistikk over dette, men det skjer jevnlig. Saksbehandlerne identifiserer fagpersoner som de mener at kan være egnet, deretter gjør fagpersonene en egenvurdering. 

— Ingen standardmodell for vurdering

Forskningsrådet

Økokrim har aksjonert. Mistenker misbruk av Skattefunn

— Har Forskningsrådet gjort noen endringer i det siste som kan føre til at forskere opplever søknadsbehandlingen som mindre vilkårlig?

— Mye av arbeidet vi gjør er kontinuerlig forbedringsarbeid: Det handler for eksempel om at ekspertene har omfattende og enhetlig informasjon i forkant av sine vurderinger og å minimere faktorer som kan påvirke panelenes vurderinger.

— Det er avgjørende at endringer vi allerede har innført, får virke i noen år uten store endringer, slik at vi har tilstrekkelig grunnlag for å evaluere kvaliteten og vurdere eventuelt nye endringer, sier Løseth.

— Hvorfor har Forskningsrådet valgt en annen modell for utvelgelse av eksperter til panelene enn mange andre forskningsråd i Europa?

— Det er ingen standardmodell, sier Løseth. 

Hun viser til flere eksempler, som at noen har modeller hvor forskerne nominerer og velger fagfeller som sitter i faste paneler. Andre benytter modeller hvor forskningsfinansiøren identifiserer og velger ut fagfeller.

— Vi åpner for at søkere kan foreslå fagfeller til å behandle deres søknad. Ofte er disse inhabile, og vi kan da ikke benytte dem. I andre tilfeller takker foreslåtte fagfeller nei.

Debatt ● Jesper Werdelin Simonsen og Kristin Oxley

Uenighet er en del av et vel­fungerende forskningssystem