Disse henter mest og minst fra Forskningsrådet

Et viktig styringstall for myndighetene er hvor mye universiteter og høgskoler henter inn av midler fra Forskningsrådet per faglige årsverk.

NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) er universitetet som har hentet mest penger fra Forskningsrådet, målt i forhold til antall vitenskapelige ansatte. 

— Vi er et forskningstungt universitet og har en lang tradisjon for å være akkurat det, sier prorektor for forskning, Erik Trømborg, til Khrono.

Se hele oversikten nederst i artikkelen.

Gode tradisjoner

Trømborg trekker fram at NMBU har etablert seg med mange prosjektansatte stipendiater og postdoktorer, og har utviklet en solid forskningsinfrastruktur.

— Dette siste er åpenbart et pre når man søker penger til prosjekter, men samtidig også krevende. Slik infrastruktur er dyr å vedlikeholde. I tider hvor rammebevilgningen i hvert fall ikke øker, er vi også helt avhengig av å lykkes godt med våre søknader om eksterne midler, sier Trømborg.

Khrono har hentet fram tall fra 2016 og fram til og med 2025, og NMBU ligger godt over alle andre universiteter og høgskoler i hele denne perioden.

— Men vi ser også at vi har en nedgang nå, sier Trømborg.

Tallene viser en nedgang fra 341.000 kroner per faglige årsverk i 2024 til 315.000 kroner i 2025.

— Når rammefinansieringen knebles blir det hardere kamp om de eksterne midlene. Vi har fortsatt god aktivitet rundt søknadsjobbingen, og vi skriver ikke dårligere søknader nå, men vi merker likevel nedgang. Konkurransen har blitt hardere, sier Trømborg.

— Er det andre elementer som forklarer suksessen til NMBU?

— Vi har jo også lang tradisjon for samarbeid med næringsliv, andre næringer og samfunnet rundt oss. Vi har lange tradisjoner for tverrfaglig jobbing, noe som i hvert fall ikke er negativt i våre dager, sier Trømborg.

Han trekker også fram institutter som Nofima, Veterinærinstituttet og Nibio som NMBU har nært sin campus.

— Dette gjør samarbeidet enklere og det er kanskje enklere å kombinere anvendt forskning og grunnforskning i prosjekter, sier Trømborg.

finansiering

Flere trapper opp jakten på private penger

Nedgang ved OsloMet

Oversikten viser at både Universitetet i Stavanger og Norges Handelshøyskole hadde toppår i 2022. NTNU hadde toppåret sitt året før, og de siste årene har Norges største universitet blitt forbigått av Universitetet i Bergen når man ser på eksterne inntekter.

Ved OsloMet har det vært en nedgang i tildeling fra Forskningsrådet fra 2024 til 2025.

I 2024 fikk universitetet inn 76.000 kroner per faglige årsverk fra Forskningsrådet, en nedgang fra 103.000 i 2024. Tildelingene fra EU holder seg stabile, og var på 21.000 kroner per faglige årsverk i 2025.

OsloMet er på 11. plass blant universiteter og høgskoler rangert etter tildelte midler fra Forskningsrådet per faglige årsverk i 2025.

 — Konkurransen om midlene er blitt tøffere, blant annet på grunn av en mer utfordrende økonomisk situasjon for universitetssektoren, står det i OsloMets årsrapport for 2025.

Prorektor for forskning og utvikling, Tanja Storsul, påpeker overfor Khrono at OsloMet fikk mange prosjekter i 2020 som ble avsluttet i 2024.

— Vi har fått nye og gode prosjekter etter dette, men ikke mange nok, sier Storsul.

Hun sier at økt finansiering fra Forskningsrådet er viktig for OsloMets ambisjoner.

— Vi har stor oppmerksomhet på hva vi kan gjøre. Det aller viktigste gjøres i fagmiljøene våre, der mange jobber svært godt med dette. I tillegg tas det gode grep i forskningsadministrasjonen både lokalt og sentralt. OsloMets nystartede tematiske forskningssatsinger har også som et svært viktig mål å bygge kapasitet og kompetanse for å lykkes bedre i en enda tøffere konkurranse, sier hun.

Nedgangen i tildelinger fra Forskningsrådet var tema på styremøtet ved OsloMet 11. mars.

— Vi kan og bør vokse på våre kunnskapsområder, men så er det vanskelig å vokse fordi det er så stor konkurranse om eksterne midler, sa Storsul på styremøtet.

Hun sa videre at mange fagmiljøer jobber intenst med søknader til Forskningsrådet nå og at det er rigget gode støtteapparater rundt søknadsprosessene.

— Disse utvikler vi også videre, med et bedre samspill lokalt og sentralt, og for å øke kompetansen. Tilsvarende gjør vi også når det gjelder EU-søknader, sa hun.

Forskning

Fire nye forsknings­­sentre får en halv milliard kroner

AHO økte i 2025

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) hentet inn 15,2 millioner kroner fra Forskningsrådet i 2025, mer enn dobling fra nivået årene før. AHO inntar nå en 6. plass blant statlige universiteter og høgskoler på listen over mest bidragsinntekter per faglige årsverk.

I snitt per faglige årsverk utgjorde tildelingen fra Forskningsrådet 138.900 kroner per faglige årsverk i 2025. 

AHO hentet i årene fra 2020 til 2024 inn mellom 5,9 og 7,6 millioner kroner årlig i bidragsinntekter fra Forskningsrådet.

— Selv om AHO i en norsk målestokk er en mindre institusjon målt i antall ansatte og studenter, har høgskolen nå tatt steget opp blant de store når vi ser på forskningsfinansiering fra Norges forskningsråd, sier seksjonssjef Reier Møll Schoder i seksjon for forskningsadministrasjon og bibliotek ved AHO i en pressemelding. 

Schoder forklarer doblingen av bidragsinntekter fra Forskningsrådet med systematisk arbeid over lengre tid, der AHO gradvis har bygget fagmiljøer og utviklet relasjoner med samarbeidspartnere som nå gir tilslag på prosjekter. Midlene som er hentet inn finansierer forskningsprosjekter innen design, arkitektur, urbanisme og landskapsarkitektur.