Fire nye forsknings­­sentre får en halv milliard kroner

Satsingen er ett av tiltakene i Naturmeldingen og skal styrke arbeidet med å ta vare på naturen. Regjeringen har satt av 452 millioner kroner over åtte år til satsingen.

Tre statsråder er med på å promotere satsingen. 

Ett senter er ledet av NMBU, et annet er ledet av Sintef Ocean, et tredje senter ledes av Vestlandsforskning, og det siste senteret er ledet av NTNU. 

Alle sentrene er etablert som samarbeid mellom universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter og får hver 113 millioner over åtte år til arbeidet de skal utføre.

— Trenger bedre kunnskap 

— Hver dag tas det beslutninger i Norge som påvirker naturen vår. Da trenger kommuner og næringsliv bedre kunnskap om hva som er bærekraftig bruk av arealene. De nye forskningssentrene skal bidra til nettopp det, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, i en pressemelding.

— Regjeringen er opptatt av å sikre et bærekraftig landbruk i hele landet. Vi har sterke kunnskapsmiljøer i Norge, som gir oss solid kunnskap som igjen bidrar til bærekraftig verdiskapning fra naturressursene våre. De nye forskningssentrene skal bidra til å styrke dette ytterligere, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen, i samme pressemelding.

Fornøyd rektor

Rektor ved NMBU, Solve Sæbø, er godt fornøyd med å få være en del av denne satsingen.

— I Ås har vi i mange år jobbet med spørsmål som i bunn og grunn angår alle: hvordan vi bruker naturen vår, hvor vi bygger, hvor vi produserer mat, og hvordan vi tar vare på skog, jord og biologisk mangfold. Sammen med våre samarbeidspartnere får vi en helt ny mulighet til å utvikle kunnskap som faktisk hjelper samfunnet med å ta gode valg for framtidens natur- og arealforvaltning, sier han i en pressemelding fra universitetet.

— Målet er at dette skal gi bedre beslutninger. Derfor skal vi arbeide tett med kommuner, fylker, næringer, reindrifta og statlige etater. Løsningene vi utvikler skal redusere naturtap, håndtere økende arealpress og støtte Norge i de viktige klima- og energivalgene framover, sier NMBU-rektoren.

— Denne tildelingen er et stort gjennombrudd for NMBU, Nibio og alle våre samarbeidspartnere. Dersom vi skal nå målene i naturavtalen, klimamålene og samtidig sikre robuste lokalsamfunn, trenger vi kunnskap som ser sektorene i sammenheng. Prosjektet vil gi beslutningstakere verktøy og innsikt som kan gjøre fremtidens arealavgjørelser raskere, smartere og mer rettferdige, sier Ågot Aakra, prosjektadministrator og dekan ved NMBUs Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning.

 Et samlet nasjonalt løft

De fire sentrene dekker ulike faglige områder, men målet er felles: bedre kunnskap, bedre verktøy og bedre grunnlag for å ta mer bærekraftige beslutninger for bruk av natur og arealer. Sentrene samarbeider bredt med kommuner, etater, næringsliv og forskningsmiljøer.

— Vi skal ta vare på og ta i bruk havet. Da må vi utvikle kunnskap og løsninger som legger til rette for god sameksistens mellom næringer, og balanserte løsninger for natur og næringer langs kysten. Derfor er jeg glad for at vi nå får et blått senter for bærekraftig arealforvaltning som styrker kunnskapsgrunnlaget for næringer som energi, fiskeri, havbruk og havner langs kysten, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Flere departementer som finansierer

Finansieringen kommer fra Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, i tillegg til Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

— Ren og rimelig kraft skal fortsatt være et fortrinn for norsk næringsliv og er en klar prioritering for regjeringen. Det krever mer nett og mer kraft — og det vil kreve mer areal. Derfor er det viktig at vi bruker arealene våre så effektivt som mulig og unngår de mest sårbare naturområdene. De nye forskningssentrene kan bidra med mer tverrfaglig kunnskap om de krevende arealavveiningene vi må gjøre framover, sier energiminister Terje Aasland.