Forskningsetikk: Dette synes forskere er mest uakseptabelt å gjøre 

Forskere er enige om at det er uakseptabelt å plagiere andre og forfalske resultater. 

Men hva med handlinger som er mer i en gråsone? Bør forskere alltid offentliggjøre datasettene sine for å gjøre resultatene etterprøvbare? Er det greit å få hjelp av en ph.d.-kandidat til å fagfellevurdere en artikkel, i ditt navn? Er det greit å la være å publisere negative resultater?

En ny studie fra Linköpings universitet i Sverige tar for seg svenske forskeres holdning til forskningsetikk og tvilsomme praksiser. Den ser også på forskjeller mellom fagfeltene medisin, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora.

Generelt er det bred enighet blant alle grupper om at direkte forskningsjuks, som fabrikkering og plagiat, er klart uakseptabelt. Det samme gjelder tvilsomme praksiser som å ekskludere rettmessige forfattere fra artikler og å utelate data som ikke passer med hypotesen. 

Men det er også forskjeller i hvor «strenge» forskerne er:

• Medisinske forskere har gjennomgående klart de strengeste holdningene, og anser tvilsomme praksiser som mindre akseptable sammenlignet med forskere i andre felt. For eksempel har medisinere lav toleranse for praksiser som hindrer åpenhet og etterprøvbarhet, blant annet å la være å publisere resultater og ikke dele data. 
• Forskere innenfor samfunnsvitenskap er minst restriktive, etterfulgt av humaniora. 
• Kvinnelige forskere viser systematisk lavere aksept for nesten alle typer tvilsomme praksiser sammenlignet med sine mannlige kolleger. 
• Det er også en klar tendens til at professorer har et strengere og mer konservativt syn på forskningsetikk enn forskere tidlig i karrieren. Dette kan skyldes høyt publiseringspress for unge forskere, ifølge forfatterne av artikkelen.
  

Men selv om det er systematiske forskjeller, forklarer det bare en liten del av uenigheten. Den største variasjonen i holdninger ligger på individnivå, noe som får forskerne til å slutte at personlige verdier og erfaringer betyr mer enn fagfelt. 

De delte forskerne i tre grupper ut fra hvor strenge de er (se faktaboks). 

Selv om det er forskere i Sverige som er spurt, argumenterer forskerne bak studien for at den har stor overføringsverdi til andre land. Forskningen er internasjonal. Forskere i Sverige opplever, i likhet med dem i andre land, publiseringspress karrierepress og tøff konkurranse. 

Dette er den største synden 

I studien ble over 11.000 forskere spurt om hvor akseptable de vurderte 52 ulike praksiser på en skala fra 1 til 7, der 1 er helt uakseptabelt, 4 er nøytralt og 7 er helt akseptabelt. 

Forskerne plasserte de fleste under fire, altså ikke akseptabelt. 

Det verste du kan gjøre som forsker er å forfalske data, ifølge respondentene. 

Men noe havnet i grenseland. For eksempel var det generelt aksept for å gjennomføre studier uten å publisere resultatene, som i snitt fikk skåren 4.21. Her var det også uenighet. Naturviterne vurderte det som ganske akseptabelt (4,65), mens medisinere var av en annen oppfatning (3,5). 

Å la være å forhåndsregistrere en studie var bare akseptabelt for samfunnsvitere.

Det var enighet om at det ikke er greit å delegere fagfellevurdering til juniorforskere uten å opplyse om det til tidsskriftet. Men humanister er spesielt kritiske til dette, mens medisinere har høyest aksept for dette.

Her er hele oversikten fra studien: 

Når det gjelder holdningsforskjeller mellom fagfelt, kan dette også skyldes iboende forskjeller mellom fagfeltene og ulike forskningstradisjoner. 

Medisin har lenge har vært underlagt strenge etiske regler, særlig knyttet til å beskytte pasienter og forskningsdeltakere. 

I samfunnsvitenskap og humaniora er vurderingene oftere mer situasjonsavhengige. For eksempel er det her større aksept for å ikke gjøre data offentlig tilgjengelig, blant annet fordi forskningen ofte bygger på sensitive intervjuer eller personopplysninger. At det her er større aksept for å ikke forhåndsregistrere studier, kan reflektere at metodene er mer åpne og utforskende, skriver forskerne. 

forskningsetikk

Stipendiat og veileder publiserte artikkel med falske referanser

Mer fusk i medisin 

Men selv om medisinere generelt er mest restriktive, viser forfatterne til at mange studier også sier at det er mer fusk og tvilsomme praksiser i medisinsk forskning enn i andre fagfelt. 

Forskerne trekker fram mulige forklaringer på paradokset. 

— Forskning innen medisin har en sterkere administrativ tradisjon når det gjelder forskningsetikk, noe som kan bidra til å forklare deres mer strenge tilnærming. Samtidig har vi i en tidligere studie sett et sterkere «etisk overmot» innen medisinske fagfelt. Det tyder på at det kan finnes en spenning mellom selvbilde og praksis, men også at institusjonelle insentiver og normer kan variere mellom fagfelt, skriver Lina Koppel, en av forskerne bak studien, til Khrono.

Tidligere forskning fra forskergruppen viser også at medisinske forskere oftere enn andre overvurderer hvor flinke de selv og fagfeltet deres er til å følge forskningsetiske regler. De kaller dette «etisk overmot» («ethical overconfidence»).

De svenske forskerne undersøkte også holdningene til medlemmene av forskningsetiske komiteer som gir etisk godkjenning til forskningsprosjekter.

Studien viser at disse gjennomgående hadde mer restriktive holdninger enn forskersamfunnet som helhet. 

vitenskapelig uredelighet

Forsker felt for å stjele ide. Førte opp kona som forfatter på artikkelen