Forsker felt for å stjele ide. Førte opp kona som forfatter på artikkelen

Forskningsgruppen jobbet med å undersøke om eksisterende kreftmedisiner kunne brukes på andre sykdommer enn de var laget for. 

De hadde fått 8 millioner kroner av Forskningsrådet til å kommersialisere ideen og hadde levert en patentsøknad for å beskytte den. 

Over et år etter patentsøknaden ble sendt, ansatte de en utenlandsk forsker i en toårig stilling, lønnet med midlene fra Forskningsrådet. 

Han var den som skulle gjøre hoveddelen av laboratorieforsøkene til prosjektet, som er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus. 

Mannen har tidligere publisert i Nature og andre topptidsskrifter innenfor sitt felt. 

Plutselig dukket det opp en artikkel

Tre måneder etter at han sluttet, dukket det opp en artikkel i et tidsskrift som fikk forskerens tidligere kolleger til å reagere kraftig. 

Artikkelen, som ble publisert i februar 2023, presenterte nemlig funn fra det forskergruppen jobbet med, selve grunnideen til deres store innovasjonsprosjekt. Her var data fra labforsøkene og figurer og data fra gruppens interne analyser og patentsøknaden.

Men ingen av forskergruppens medlemmer, bortsett fra ham selv, var oppført som forfattere. Det var derimot kona hans, som sto som førsteforfatter, og to andre forskere ved forskningsinstitusjoner i hans hjemland. 

I artikkelen oppga de at forskningen ikke hadde fått noen ekstern finansiering, og nevnte ikke Norges forskningsråd. Den siterte derimot patentsøknaden til forskningsgruppen. 

Lederen for forskergruppen klaget saken inn for det lokale redelighetsutvalget for medisin (Felles redelighetsutvalg). 

Forskergruppen anklaget sin tidligere kollega for blant annet for å ha stjålet data, for falskt forfatterskap, ekskludering av rettmessige forfattere og for å ikke oppgi finansieringskilde. 

Forskningslederen skrev at ideen deres var blitt avslørt, noe som er «svært skadelig for prosjektet», og mente dessuten at artikkelens konklusjoner ikke støttes av dataene.

På et senere tidspunkt utdypet forskningsgruppen også at saken har påført dem «millionkostnader», blant annet fordi forskningsresultatene måtte gjenskapes fordi data var borte, og at forskningen og kommersialiseringsprosessen ble forsinket.

forskningsetikk

Han var på verdenstoppen i publisering, men kjente ikke reglene for publisering

Førsteforfatter var vitenskapelig assistent

Kona til forskeren, som altså er artikkelens førsteforfatter, har en annen helsefaglig bakgrunn enn det artikkelen handler om. 

I den omstridte artikkelen står det at hun jobber ved et institutt ved et norsk universitet, men mannens tidligere forskningsgruppe dokumenterer at det er feil. 

De legger fram dokumentasjon fra universitetet som viser at hun kun har vært ansatt i to korte perioder som vitenskapelig assistent i halv stilling ved fakultetet, og sluttet i 2020. 

Hun har publisert flere vitenskapelige artikler sammen mannen. 

De to andre medforfatterne har heller ikke vært involvert i forskningsprosjektet i Norge. En av dem har derimot blitt felt for vitenskapelig uredelighet tidligere, og ble oppsagt og utestengt fra å søke midler fra hjemlandets forskningsråd.

Var også redaktør for tidsskriftet

Artikkelen ble publisert i en spesialutgave av et tidsskrift fra forlaget MDPI. Spesialutgaver er kjent for å være spesielt utsatt for vitenskapelig svindel, blant annet for avtalt spill mellom redaktører, forfattere og fagfeller.

Forlaget MDPI har tidligere fått kritikk for slapp kvalitetskontroll. 

I dette tilfellet var forskeren bak den omstridte artikkelen også redaktør for spesialutgaven. 

Han var faktisk forfatter på fem av de åtte artiklene i dette spesialnummeret, og ifølge forskningsgruppen og det lokale redelighetsutvalget var ikke artikkelens tema relevant for tidsskriftet. 

Før han sluttet i forsknignsgruppen , slettet han forskningsdata fra serveren. Han tok med seg PC og harddisker med forskningsdata, som han ikke har levert tilbake, og i ettertid skal han ikke ha svart på henvendelser fra institusjonen.

Selv har han forklart at slettingen av data skjedde rutinemessig av Universitetet i Oslo, og at han forsøkte å få til et møte med prosjektlederen for å få ryddet i dataene, men ble ikke trodd på dette.

forskningsetikk

Professoren publiserte nest mest i Norge. Nå er han felt for uredelighet

Vitenskapelig uredelighet

Det lokale redelighetsutvalget for medisin (Felles redelighetsutvalg) konkluderte i september 2023 med at mannen har opptrådt vitenskapelig uredelig. 

Det mente at han hadde plagiert ideer og konsepter. At han hadde publisert dette uten å informere sine partnere, er et alvorlig brudd på vitenskapelige normer, mente utvalget. 

Forskeren klaget uttalelsen inn for Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget), som nylig opprettholdt denne konklusjonen.

Selv har han nektet for å ha plagiert. Overfor de to forskningsetiske utvalgene har han vist til at informasjonen var offentlig kjent, da den var tilgjengelig i patentet, som han også har sitert.

Videre anførte han blant annet at det var han som hadde samlet inn dataene, og at han da hadde rett til å publisere dem.

Forskeren har også sagt at han ikke har blitt orientert om hva slags prosjekt han egentlig var en del av, men at han ble fortalt at det var et sideprosjekt som hadde liten betydning og interesse. Han forsto ikke at det var interesse for dataene han hadde samlet inn, og hevdet at det ikke var noen publiseringsplan. Det han gjorde var eneste måte å få publisert dataene på, argumenterte han. 

Dette argumentet kjøpte ikke de to redelighetsutvalgene, som viser til at han må ha vært godt klar over patentsøknaden og søknaden til Forskningsrådet, samt at han deltok i jevnlige møter hvor prosjektet ble diskutert.

Forskeren: — Jeg er uenig i konklusjonen

I en e-post til Khrono kommenterer forskeren uttalelsen fra Granskingsutvalget slik:

 — Jeg er uenig i konklusjonen. Etter mitt syn handler denne saken om en forfatterskapskonflikt, ikke vitenskapelig uredelighet. Påstandene gjelder verken forfalskning eller fabrikasjon. Alle eksperimentelle resultater ble generert av meg, og all tekst i manuskriptet ble skrevet av meg og mine medforfattere. 

Han mener at dette ikke er plagiat, fordi ideen allerede var offentliggjort i et patent som han har sitert riktig. 

Granskingsutvalget er ikke enig i dette resonnementet. Det viser til at hovedideen ble utviklet i forskningsgruppen lenge før han kom inn, og han kunne ikke publisere den uten forankring i gruppen. 

Ved å bruke prosjektets interne idé og presentere den som sin egen, har han begått ideplagiat, uavhengig av om patentet var offentlig tilgjengelig, ifølge utvalget.

Hvorfor er kona førsteforfatter? 

På spørsmål om hvorfor kona hans er førsteforfatter, og hva hennes og de to andre medforfatternes bidrag var, svarer forskeren: 

— Etter at jeg tilbød forskningsgruppen muligheten til å publisere disse resultatene sammen, takket de nei — flere ganger. Jeg inviterte deretter andre kolleger til å bidra til å ferdigstille manuskriptet, med utfyllende kompetanse, for eksempel innen medisin. Alle medforfatterne bidro betydelig, slik det er beskrevet i artikkelen. Rekkefølgen på forfatterskapet gjenspeiler den relative innsatsen og følger bredt aksepterte normer for forfatterskap i forskning.

Ifølge Granskingsutvalget framstår det «noe uklart» hva som har blitt kommunisert når det gjelder publiseringsplaner og medforfatterskap. 

«Uansett så kan ikke et tilbud om medforfatterskap reparere et idetyveri», skriver utvalget. 

Lederen for forskningsgruppen har sagt at gruppen var totalt uvitende om publiseringsplanene og bestrider at de ble tilbudt å samarbeide om å publisere artikkelen.

Granskingsutvalget mener forskeren har opptrådt grovt uaktsomt. Den omstridte artikkelen er fortsatt tilgjengelig, men utvalget anbefaler at den trekkes tilbake. 

forskningsetikk

Han varslet om stjerne­forskeren: — Vi kan vel ikke finansiere sånt?

Publiserte i eget tidsskrift 

Hvordan kan forskeren også være redaktør for utgaven der artikkelen ble publisert?

— Artikkelen ble behandlet av en annen redaktør, uten noen interessekonflikt. Jeg fikk verken vite navnet på redaktøren eller identiteten til fagfellene i løpet av prosessen, svarer han. 

Han sier tidsskriftet ikke tillater at redaktører håndterer sine egne manuskripter. Forskeren skriver videre at det er vanlig praksis at forskere publiserer i tidsskrifter der de selv er redaktører, så lenge en annen redaktør tar ansvar for prosessen.

 — Kan ha bidratt til misforståelser

Granskingsutvalget mener det taler i formildende retning at kommunikasjonen i forskergruppen «ikke synes å ha vært optimal». Dette kan ha bidratt til «misforståelser, sprikende tolkninger og motsetningsforhold», skriver utvalget. 

Granskingsutvalget skriver videre at det ikke er dokumentert at det eksplisitt ble sagt at det ikke var greit at forskeren publiserte funnene.

Felles redelighetsutvalg fant det imidlertid dokumentert at forskeren ikke informerte gruppen om publiseringsplanene, og at det ville vært «svært sannsynlig» at forskningslederne ville protestert hvis de fikk vite om planene. 

Det var også jevnlige møter i forskergruppen hvor forskeren kunne få avklart om det var greit at han publiserte dette.

At kommunikasjonen ifølge Granskingsutvalget var «suboptimal», endrer heller ikke dets hovedkonklusjon, nemlig at forskeren har handlet grovt uaktsomt, og dermed opptrådt vitenskapelig uredelig. 

Kommer med fem anbefalinger 

Utvalget konkluderer med at det ikke foreligger systemfeil, altså strukturelle mangler ved institusjonene som kan ha bidratt til det som skjedde. 

Derimot kommer det med fem anbefalinger til Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus «for å oppnå en god og sunn forskningsetisk kultur». 

Granskingsutvalget skriver at de bør vurdere å innføre følgende tiltak: 

• Kreve at alle forskergrupper på institusjonen ved oppstart av et prosjekt inngår en tydelig skriftlig samarbeidsavtale mellom alle deltakere i gruppen, og kreve at slike avtaler endres hver gang det oppstår endringer i prosjektet. En slik avtale bør som et minimum inneholde informasjon om publikasjonsplaner og medforfatterskapsroller i en eventuell publisering. 
• Ha et system for rapportering fra forskergruppene til institusjonsledelsen, inkludert informasjon om inngåtte og justerte samarbeidsavtaler, slik at institusjonen kan ha en viss kontroll med status for samarbeidet i forskergruppene. 
• Slår ned på kritikkverdig opptreden, også overfor erfarne forskere som ikke følger normene for en god forskningsetisk kultur. 
• Inspirere alle til i sitt virke å være bevisste på, og å opptre i samsvar med de etiske retningslinjer for statstjenesten. Disse retningslinjene vil også gjelde for veiledere (ved statlige forskningsinstitusjoner) og de fanger opp essensen i alminnelig god folkeskikk. 
• Gjennomgå standarder og rutiner for dataoppbevaring. 

Forskningsgruppen som meldte inn saken, er svært kritisk til saksbehandlingen til Granskingsutvalget, og mener at utvalget framstiller saken skjevt.

Les forskningsgruppens kommentarer her.

tidsskrifter

Ekstrem vekst i publisering: — Pervers forretnings­modell